En jødisk familie som bodde i Brinken 23 på Kampen endte sitt liv i Auschwitz. Nå skal det legges ned minnesmerke – såkalte “snublesteiner” – på fortauet foran huset de bodde i.

Markeringen vil finne sted 11. juni klokken 10.30. Det er Kampen Historielag som har jobbet for at snublesteinene skal komme på plass, og har i den sammenheng samarbeidet med Det mosaiske trossamfunn i Oslo. De tre som vil bli hedret med snublesteiner er frisørmester Alexander Claes, datteren Ida Iris og sønnen Arvid. Søskenparet May Britt Johannessen og Jan Arvid Claes vil være til stede under markeringen. Alexander var deres onkel og Ida Iris og Arvid deres kusine og fetter:Deres far Jakob Claes (Alexanders bror) overtok huset i Brinken 23 etter krigen. May Britt og Jan Arvid vokste således opp der. Jakob og broren Harald Claes klarte å komme seg over til Sverige hvor de meldte seg til tjeneste i polititroppene, og de kom tilbake til Norge i mai 1945. Haralds kone og tre barn klarte også å flykte over til Sverige og kom tilbake til Norge etter frigjøringen. Jakob var på dette tidspunktet ugift. En fjerde bror, kelner Daniel Claes og hans familie slapp heller ikke unna. Han og kona Bertha, samt sønnen Jan ble også deportert med “Donau”. Ved ankomsten til Auschwitz den 1. desember 1942 ble Bertha og Jan ført direkte inn i gasskammeret. Daniel ble sendt inn i leiren som slavearbeider. Han døde 24. februar 1943.
Alexander døde i mars 1943 som slavearbeider, men Ida Iris og Arvid ble ført umiddelbart i gasskammeret etter ankomst. Ida Iris ble hentet fra Ullevål sykehus hvor hun lå med høy feber og kjørt på båre ned til kaia, selv om leger og sykepleiere prøvde å forhindre det. Familien Claes ble hardt rammet under krigen. Også de fire brødrenes foreldre, Sofie og Rubin Claes endte sine liv i gasskammeret i Auschwitz. De var begge født i Litauen hvor de giftet seg i 1899. De kom til Norge i 1913 og etablerte seg som torghandlere i Oslo. De bodde i Heimdalsgata. Alexanders kone, Anna, døde i 1941. Det var året før de fleste i familien Claes ble sendt til Auschwitz.

Kampendagene 2014 gikk av stabelen sist helg. Og for en suksess. Været var det aller beste da Kampen janitsjar åpnet dagene utenfor bydelshuset i Nittedalsgata. Og sola skinte fra skyfri himmel hele helgen. Det ble en spesiell helg for oss i historielaget, vi fikk Kampenprisen 2014. ” Det var på tide” og “har dere ikke fått den før?” ble det sagt fra flere. Og det var jo hyggelig og vi må selv si at den var fortjent.

På fredag var ellers Håvard Dyvesveen, country, pop og rock, Don Daddies, 8-mannsband med jumpswing, latin og rockabilly og tilslutt et bluegrass- band fra Halden, Onkel Tuka ,i sving på scenen. I Storsalen var det teater med Kampen barne- og ungdomsteater.

Butikken min, Halvorsens kolonial i Skedsmogata 1 fylte 100 år 9. juni 1979. Jeg ville gjøre noe spesielt denne dagen, på Kampen, for Kampen. Butikken ble flyttet ut i gata. Politiet sperret Skedsmogata for trafikk og vi satte ut langbord som ble dekket med boller og brus, kaffe og kaker. Ingen ting kostet noe for kundene, jo forresten, vi solgte brød for 100 øre, selvfølgelig. Skolemusikken kom, uten at jeg visste noe om det. Det ble en hyggelig dag for meg og jeg tror også for folk på Kampen.

Jeg overtok butikken i 1972, da hadde Maurtvedt leiet butikken i noen år. Det var en butikk som flere var på den tiden, handel bak en disk. Jeg hadde en fast ansatt og min datter Heidi som hjelp. Omsetningen var 1. mill. i året og i snitt var det ca. 200 innom butikken hver dag. Butikken ble et møtested for mange. Ofte fikk jeg telefon fra noen med beskjeder som skulle bringes videre til en kunde. Reinhardt Larsen fra Skedsmogata 2, han er det sikkert mange som husker, gikk rundt med varer til kundene våre. Hvem gjør sånt i dag?

For andre året på rad arrangerte historielaget vandring på Kampen. Været var  det beste og folk strømmet til vannbassenget i Kampen park. Tellekorpset mente at ca 80 mennesker var tilstede da Arne Kristiansen åpnet vandringen med historien om Kampen park. Stedet på høyden over byen skal visstnok ha vært ett av stedene som ble vurdert da Oslo skulle bygge et slott, fortalte Kristiansen.( Mange mener det er misforståelse da stedet Bellevue ved Homansbyen ble forvekslet med Bellevue ved Tøyenbadet) Slottet kom ikke hit og det er vi vel glade for nå. Men morsomt er det at huset i Norderhovgate 38 blir kalt Slottet der det troner på høyden over byen.

Historielaget håper godt vær og stort fremmøte når vi skal vandre på Kampen i vårkvelden 14.mai. Vi møtes ved Vannbassenget i Kampen park kl 19. Arne Kristiansen vil lede vandringen som vil gå innom plassen hvor Kampen Sportshall stod frem til 1939, nå kalt Normannsparken. Videre ned til Barnebondegården som ligger omtrent der Kampen Friluftsbad var frem til 1946. Badet ble på folkemunne kalt “Ishuset”, fordi vannet i badet aldri var mer en ca 10 grader.

Alle er velkommen til å bli med. Start Vannbassenget kl 19

Vannposten- som de fleste av oss forbinder med de gamle, gode dager- er en bitter virkelighet for 6 familier i Sørumgata 2. Hver eneste dråpe vann som går med i husholdningen må bæres inn fra gården, sommer, som vinter. På samme måte må alt utslagsvann bæres ut. I vinter med så streng kulde og mye snø, var vannbæringen nærmest uutholdelig. Ingen grunn til å tvile på at det går på helsa løs.
Kampen Vel finner det helt urimelig at folk skal bli budt slike boforhold. Vi har derfor henvendt oss til gårdeieren og myndighetene for å få slutt på denne uverdige tilstanden. Kampen Vel tar sikte på en aksjon for å bedre vann- og sanitærforholdene i gården før vinteren igjen kommer.

Jeg er født i 1938 og bodde i Vestby gata 29, den som nå bærer navnet Sons gate. Natten 7. mai til 8. Mai 1945 ble jeg vekt, det er fred ropte mine foreldre, vi kledde på oss fant fram Norske Flagg som vi hadde gjemt i leiligheten. Så mitt på natta gikk vi ut og der var det mengder med mennesker med norske flagg og det ble et stort seierstog som gikk rundt og rundt i Kampens park den gamle og den nye, vi vifta med våre Norske flagg og ropte og skreik Norge er fritt, Norge er fritt, så blei det Seier`n er vår, Seier`n er vår og det ble Ja vi elsker, alt om og om igjen. Så ble alle de sorte blendingsgardinene revet ned fra alle vinduer i strøket og det ble et kjempe bål, oppe på plassen mellom Telemarksvingen og Trysilgata.   Alt dette ble en opplevelse som har satt seg så fast hos meg, den opplevelsen vil jeg huske  så lenge jeg lever. Dette ble min aller største opplevelse og minne fra Kampen.

Årsberetning 2014 Her er Årsberetningen 2013-2014 for Kampen historielag

Heidi Katrine Tønnesen, daglig leder for Barnebondegården (KØBB), smilte om kapp med sola da gården feiret sine 20 år søndag. At folk fra Kampen og store deler av Oslo setter pris på bondegården syns hun er svært hyggelig. Flere hundre gikk inn portene til «gården midt i byen». Alt fra babyer i barnevogn til godt voksne koste seg i sola mens de tittet på alle dyrene.

Dagen begynte med opptog i gatene på Kampen med dyr og mennesker i en herlig blanding. I spissen for toget gikk Kampen skole musikkorps. Bondegården ligger på en tomt som tidligere tilhørte Kampen skole. Innenfor portene var det boder med salg av grillmat, vafler kaffe og brus.

Referat fra årsmøte 2014 til Kampen historielag.i Festsalen Kampen Bistro torsdag 24.04.14

Totalt ca.30 tilstede

1.             Konstituering:

Årsmøteinnkallingen ble godkjent.

                Terje Berner ble valgt til ordstyrer og Line Arneberg til referent.