Lørdag 13. april 1878 samlet flere hundre arbeidere seg utenfor villaen til den mektige sjefen for Kværner Brug, Oluf Onsum. De var kommet for å protestere mot at deres lønninger var kuttet med 10 prosent. Ryktet gikk om at den mektige brukseieren hadde oppfordret Christianias andre bedriftseiere til å gjøre det samme. Demonstrasjonene fortsatte i dagene som fulgte og arbeidere fra hele byen sluttet seg til. Aftenposten mente det var mellom 15 000 og 20 000 på det meste. Det er mye som tyder på at det ikke var riktig så mange, men halvparten er også en imponerende mønstring.

Velkommen til Kampen Historielags arrangementer i Kampen Bydelshus våren 2012.

Kryss av følgende datoer i almanakken og ta med bekjente: Tirsdag 7. februar, onsdag 21. mars og onsdag 25. april.

Fra 1850 var dette mer som en sti som snodde seg over den grønne Kampenkollen. Bydelen lå den gang et godt stykke øst for Christiania. Fram til byutvidelsen i 1878 ble gradvis de første husene reist langsetter stien, som ble til en kjerrevei som igjen ble til Normannsgata. Flere små selvbyggerhus før byutvidelsen, men også murhus og mindre leiegårder ble oppført av den tidens byggmestere og eiendomsutviklere.

På 1970-tallet var det stor aktivitet blant Kampens beboere mot datidens rivings- og store utbyggingsplaner. Dette skjedde samtidig i flere av bydelene i indre Oslo med tilsvarende trusler, og det vokste opp mange folkelige beboeraksjoner mot rivingshysteriet. En av beboermarkeringene – som vises på bildet – foregikk våren 1976 mot det foreslåtte fireetasjes blokkprosjektet i bakgårdene mellom Normannsgata og Hølandsgata. Forslaget vakte stor lokal harme. Beboerne fulgte etter bygningsrådet i Oslo, som var på befaring for å se på de lokale utbyggingsmulighetene, også blokkprosjektet. Prosjektet ble heldigvis ikke gjennomført. (På bildet til høyre ser vi nr 37 i 1964)

Hjørdis Mortensrud ervervet melkebutikken i Normannsgata 14 med mannen sin, Oscar, i begynnelsen av 30-årene. Hun kom fra Tomter og han fra Solør. Fru Mortensrud drev butikken i over 40 år, helt til hun pensjonerte i begynnelsen av 70- tallet. Først på slutten av 60- tallet ble det tatt inn kolonialvarer i butikken. Det var en utvikling som var nødvendig. Det ble laget en del mat på kjøkkenet på bakrommet som ble solgt i butikken – mest vafler, men også oster som ble laget av melk som var til overs. Noe kundene satte pris på. Det som var spesielt med butikken var at den var skinnende ren til alle tider.

Arkitekt Alf Bastiansen ble bisatt fra Kampen kirke onsdag 12.1. Her følger en artikkel fra Kampenkalenderen 2002, skrevet av hans sønn Trond Bastiansen.

Jan Erik Thoresen fra Normannsgata 32 , sønnen til grenselos Ragnvald Thoresen, fortalte om sin far for 40 kampianere i Bydelshuset i går. Jan Erik er ekte kampegutt, han vokste opp et steinkast fra Jordal, og ble ishockeyspiller. Han spilte for Kampørn og ble kaptein for juniorlandslaget. Senere spilte han for Gamlebyen, Vålerenga og Furuset til 1971. Men i går fortalte han mest om sin far, grenselosen Ragnvald Thoresen.

Yngvar Sæther døde 28.desember.
Han ble hasteoperert 16. desember da det ble brist i en utposning på hovedpulsåren. Under denne operasjonen oppdaget de at pulsåren ned i høyre fot var tett, så dagen etter ble det nye seks timer på operasjonsbordet. Endelig på julaften fikk han komme opp på vanlig avdeling og vi fikk kontakt med han igjen. Han ble sterkere for hver dag – helt til de plutselig ringte den 28. at nå var det kritisk og vi måtte komme med en gang. Men da vi kom inn på sykehuset var det allerede over. Han hadde fått en kraftig lungebetennelse i løpet av natten og hjertet stoppet.

Det var stor interesse for vårt møte med Espen Haavardsholm mandag 2.11.09. Omlag 60 Kampianere møtte opp på Bistroen for å høre kåseriet om “Farmor på Kampen”. “Egentlig var farmor veldig snill, men hun kunne til tider se skummel ut”, sier Haavardsholm, “hun hadde en veldig karakteristisk nese. Det høres litt fælt ut, men enkelte ganger minnet hun om en heks.”

Faren til forfatteren Espen Haavardsholms bodde som barn i Normannsgata 2 og gikk på Kampen skole. I romanen ”Gutten på passbildet” (2004) skriver forfatteren: «Denne fortellingen er en roman, men mer enn du tror er sant. Eller omvendt: Mye er sant, men minst halvparten er oppdiktet.» Romanens hovedperson er en 14-åring som bor på Bislett på slutten av 50-tallet. Blant det som skildres er besøk hos en farmor på Kampen og kontrasten mellom Oslos østkant og vestkant. Kåseriet tar utgangspunkt i forfatterens erindringer og tanker om denne tida.