Rå og formørkede kampenboere

Lørdag 13. april 1878 samlet flere hundre arbeidere seg utenfor villaen til den mektige sjefen for Kværner Brug, Oluf Onsum. De var kommet for å protestere mot at deres lønninger var kuttet med 10 prosent. Ryktet gikk om at den mektige brukseieren hadde oppfordret Christianias andre bedriftseiere til å gjøre det samme. Demonstrasjonene fortsatte i dagene som fulgte og arbeidere fra hele byen sluttet seg til. Aftenposten mente det var mellom 15 000 og 20 000 på det meste. Det er mye som tyder på at det ikke var riktig så mange, men halvparten er også en imponerende mønstring.

Arbeidernes steinkasting ble møtt med politi og militær i stort antall. Kavaleriet besetter Onsums privateiendom og Kværner Brug. Infanteriet har to kompanier klare til innsats og dessuten kommer det ridende jegere og ryttere fra kavaleriet. Hver soldat får utlevert 10 skarpe skudd.

Det har blitt onsdag 17. april og tusener av demonstranter går mot Onsum-slottet i St. Halvards gate 33. Det store militæroppbudet gjør at de blir drevet tilbake, nedover Åkebergveien, men mange trekker oppover i Normannsgata mens de peprer de forfølgende soldatene med pukkstein. Aftenposten skriver at husgeråd, som kjeler og lignende ble kastet fra vinduene «av en masse fruentimmer». Kavaleriet må retirere –  men så kom infanteriet med senkede bajonetter – og folk må trekke seg tilbake.

Opprøret var knust og 49 mann ble arrestert. Rikshospitalet fikk bare soldater til behandling, arbeiderne ordnet skadene sine selv for ikke å bli arrestert og bøtlagt.

Innbyggerne på Kampen var kjent for å være mer uforsonlige og revolusjonære enn beboerne i andre arbeiderbydeler. Ifølge presten på Enerhaugen, Honoratius Halling, har Kampen «en stor del av hovedstadens verste elementer». Han betegner kampenboerne som «rå og formørkede»!

Onsumkrigen ble utløsende for mange arbeidskonflikter i årene som fulgte.

Skrevet på grunnlag av en artikkel i Arbeidermagasinet i 1938
av Sverre G. Ljungblad