Det er alvorlige og vanskelige tider nå. Dette får stor innvirkning på hva vi kan gjennomføre av aktiviteter i tiden framover.

Der Beyerbrua går over Akerselva ved Sagene står skulpturgruppen ”Fabrikkjentene” utført av Ellen Jacobsen. Den ble avduket i 1986, og er et monument over Oskar Braatens forfatterskap. Han skildrer hvordan en strøm av fabrikkjenter passerte brua hver morgen og kveld til og fra arbeidet i de store tekstilfabrikkene Graah spinneri og Hjula veveri. ”Fabrikkjentene” er kanskje det arbeidet Ellen er mest kjent for, men rundt om i landet finnes det mange andre eksempler på hennes kunst: ”Telefondamene” ved Televerket i Lødingen i Nordland, ”Ferdamannen” i Vadheim i Sogn, ”Skarv” på Nordland psykiatriske sykehus i Bodø, for å nevne noen.

For nærmere 50 tilhørere fortalte i kveld forfatteren Ellen Vahr om sine to historiske romaner, begge med tilknytning til Kampen. Vahr leste utdrag fra bøkene og skildret livet til hovedpersonene. Det vil si, boka «Miss Marie», som handler om Vahrs bestemor Thea fra Norderhovgata, er den første i en planlagt trilogi, så her må vi vente og se hvordan det går videre med ungjenta som dro til Amerika.

Lone Klem er født i Helsingør 4. mai 1935. Etter gymnaset med hovedvekt på matemakk og fysikk var hun skolelei og begynte helt tilfeldig på et kveldskurs i italiensk. Dette endret retning for Lones videre utdanning. Det ble Alminnelig litteraturvidenskab ved universitetet i København med mastergrad i 1960 og en doktorgrad om den italienske nobelprisvinneren Luigi Pirandello ved Odense universitet i 1977.

MANDAG 24. FEBRUAR KL 19.00 I BISTROEN, BYDELSHUSET Ellen Vahr forteller fra romanene Gaven og Miss Marie og historienes tilknytning til Kampen. Ellen Vahr er forfatter og foredragsholder og har skrevet inspirasjonsbøker og romaner. For sin debutroman Gaven ble hun nominert til Bokhandlerprisen i 2016. Gaven handler om hennes tipptippoldemor Anne Brannfjell, Norges mest kjente kloke kone, som gikk i lære hos den berømte kloke kona på Kampen, Beret Kampen. Nå er Ellen aktuell med romanen Miss Marie, inspirert av bestemoren Thea. Hun var datter i bakerfamilien Thoresen i Norderhovgata 18, og reiste til Amerika som ung i 1916.

Rudolf William Nilsen (født 28. februar 1901 i Kristiania, død 23. april 1929 i Paris) er en av våre viktigste og mest avholdte arbeiderdiktere. Til tross for sitt korte liv rakk han blant annet å gi ut diktsamlingene På stengrunn (1925) og På gjensyn (1926). Skildringene av livet og menneskene på Oslos østkant og kjærligheten til selve byen er et gjennomgangstema i hans diktning. I 1973 gikk seks norske musikere sammen om albumet «På stengrunn» – 16 sanger av Rudolf Nilsen. Plata ble en umiddelbar klassiker og står igjen som en av de største suksessene fra den norske visebølgen på 1970-tallet.Det nye albumet «På gjensyn» ble lansert før jul. Musikerne er de samme som i 1973, bortsett fra at Lillebjørn Nilsen har gått ut og Pål Moddi Knutsen har kommet inn.

her er spillelista fra konserten:

Betagende vakker er altertavlen i Kampen kirke. Motivet er inspirert av Bibelens ord om Jesus oppstandelse. Vi ser engelen forkynne for kvinnene ved graven:- Han er ikke her. Han er oppstanden. Ifølge evangelisten Markus er kvinnene Maria Magdalena, Maria, mor til Jacob den yngre, og Salome. Kunstneren Axel Ender utformet selve motivet i fem altertavler. Den første – originalen- malte han til Kampen kirke. Den ble innviet Kristi Himmelfartsdag 22.mai 1884, to år etter at kirken ble vigslet. Utenlandske turister som besøker Kampen kirke gjenkjenner straks kunstverket, og forteller om reproduksjoner i sine respektive hjemland.

Kari og Willy Olsen har bodd på Kampen hele livet, fra 1935 til nå. Kari ble født i kjellerleiligheten i Normannsgata 28, hvor familien bodde som folk flest; på ett rom og kjøkken. Willy ble født noen spydkast unna, også han hjemme, i Håkons gate. Nå bor Kari og Willy i leiligheten i første etasje i Normannsgata 28, som de kjøpte på 1980-tallet en gang for 190.000 kroner.
Willy og Kari giftet seg i 1955, og så kom det barn, som det etterhvert ble fem av; Vigdis, Turid, Berit, Rune og Per Erling.
Kari gikk på Kampen skole, Willy på Gamlebyen. Krigen og tysk okkupasjon forstyrret imidlertid skolegangen for begge; de måtte flytte rundt i andre lokaler og ha skole der.

Kampenjenta Heidi C. Huitfeldt fortalte om utviklingen fra gårdsanlegget Berg til bydelen Kampen, med utgangspunkt i hennes bok fra 2018, Fra Berg til Kampen. Hun så på de historiske epokene fra vikingtid fram til 1880-tallet. Hvordan tok arbeiderbydelen form? Hvor gikk de første gatene? Hvor sto de første husene? Hvordan utviklet befolkningen seg? Hvorfor, og hvordan, ble skolen, kirken og parken anlagt akkurat der de ligger? Heidi kom også inn på bakgrunnen for stedsnavnet Kampen.

«Postmann Thor» gikk med posten på Kampen på 1960- og 70-tallet. Bildet er tatt av John Dahling (1926 – 2003) som drev fotobutikk på Nedre Kampen fra slutten av 1960-tallet og frem til 1987.
Postmann Thor var en kjent figur på Kampen på 1960- og 70-tallet. Bildet er fra 1970, og han har på seg Postens sommeruniform i brungrønn farge med knapper og striper i gult metall. Stripen på jakke-ermene viser at Thor var budformann. Denne uniformstypen ble innført i 1962, og var, med mindre endringer, i bruk til 1985. I den varmeste sommertiden var det tillatt å gå uten uniformsjakke og slips, men uniformsreglementet forutsatte da at skjorteermene var oppbrettet og at det ikke ble brukt bukseseler eller vest. Fra 1967 ble det også, under samme forutsetninger, tillatt å gå uten lue.