For en fest det ble i Storsalen på Bydelshuset sist onsdag. Kjell Eriksens septett og vokalgruppa Jazzådu fikk stemningen i taket for de 80 fremmøtte. Andreas Diesen bandt det hele sammen med anekdoter og små historier fra revylivet i Oslo og spesielt Chat Noir fra krigen og opp til våre dager

”Tyskerne får ikke tak i meg, tante, jeg løper så fort at jeg kan løpe min vei!” Dette skal 6-7-åringen Arvid Claes ha sagt til sin tante Mimmi. Antakelig har han hørt de voksne snakke bekymret om framtida. Arvid, født på selveste nasjonaldagen 17. mai 1935, ble i august 1942 innskrevet i første klasse på Kampen skole. Tyskerne hadde overtatt skolebygningen, så i de tre månedene Arvid fikk på skolen foregikk undervisningen andre steder. Denne høsten var storesøster Ida Iris begynt i 7.klasse på Kampen skole.

Tredve medlemmer av historielaget møtte opp sist torsdag utenfor Apotekergården på Sagene. Der informerte Gro Røde fra Arbeidermuseet oss om hva museet er. Oslo Museum fikk i 2013 midler til å formidle arbeider- og industrikultur langs Akerselva og sommeren samme året åpnet Arbeidermuseet i Sagveien.

I 1885 tar man fatt og bygger den første delen av en ringvei rundt byen. Den ble kalt Ringgata og går fra det nåværende Tøyensenteret noen hundre meter mot Munchmuseet. Men som så ofte i byutviklingen, blir planene endret. Når Kjølberggata kommer i 1891, hevder det seg røster som heller vil at Ringveien skal knytte seg på den.Og i 1947 får den opprinnelige tanken om Ringgatas fortsettelse dødsstøtet da Finnmarksgata blir anlagt.

Temaet “Innvandringens historie – i Norge og på Kampen” samlet omkring 50 interesserte tilhørere i Kampen Bistro sist torsdag. På dette første høstmøtet til historielaget ga historiker Knut Kjeldstadli et engasjerende og spennende overblikk over norsk innvandringshistorie, fra middelalderen til i dag.

 Historielaget har sitt første møte for høsten på Bistroen torsdag 10-9 kl 19. Vel møtt

TORSDAG 10. SEPTEMBER KL 19.00 I BISTROEN, BYDELSHUSET
Innvandringens historie i Norge og på Kampen
Ved Knut Kjeldstadli
Innvandring er ikke et nytt fenomen. Knut Kjeldstadli forteller om ulike typer innvandrere gjennom tidene og hvilket bidrag de har gitt til det som er dagens Norge. Han tar også opp befolkningens reaksjoner på nykommerne, og spørsmål om de historiske erfaringene har noe å si oss i dag. Kjeldstadli er en sentral norsk historiker, professor og politiker (SV). Hans hovedarbeidsområder er sosialhistorie, arbeiderhistorie, migrasjonshistorie og byhistorie, og han har skrevet viktige historieverk, blant annet om Oslohistorien. Han bidro til et spennende møte om østkant og vestkant i Oslo i historielaget i februar i år.

Det har  jo blitt riktig fint
her i Familiekroken, sier fru EIse
der vi står inne på gårdsplassen.
-Men likevel- kunne jeg ikke tenkt
meg å bo her. Det er for mange minner,
og de er langt fra gode, mange
av dem.

Jeg var 6 år i februar 1939. – Skal ,- guttungen begynne på skole i høst? Det var far og mor som snakket sammen, om meg. Han far, mente jeg var like klok, som han,- da han var i den alderen. Jeg likte ikke slik prat over hue på meg. Forresten hadde jeg sett noen av unga i gården, som hadde fått store kompakte veskelignende bærevesker på ryggen, og som ble kalt ransler.Gården jeg bodde i het ”Sommerfrydløkken”( Hertug Skulesgate) I alle oppgangene, 15-20 stk. i alt, var det unger.