Familien som forsvant i Holocaust
”Tyskerne får ikke tak i meg, tante, jeg løper så fort at jeg kan løpe min vei!” Dette skal 6-7-åringen Arvid Claes ha sagt til sin tante Mimmi. Antakelig har han hørt de voksne snakke bekymret om framtida. Arvid, født på selveste nasjonaldagen 17. mai 1935, ble i august 1942 innskrevet i første klasse på Kampen skole. Tyskerne hadde overtatt skolebygningen, så i de tre månedene Arvid fikk på skolen foregikk undervisningen andre steder. Denne høsten var storesøster Ida Iris begynt i 7.klasse på Kampen skole.
De to barna bodde i Brinken 23 sammen med sin far, Alexander. Tysk okkupasjon hadde allerede i over to år kastet lange skygger over den lille jødiske familien. Som om ikke det var nok, året før hadde Arvid og Iris mistet sin mor Anna. Aslaug Nygaard som i dag bor i Norderhovgata, husker Iris, som gikk i klassen til søsteren. Hun var med for å hente Arvid i barnehagen – kanskje etter at moren døde?Alexander Claes kom til Norge som niåring i 1913. Foreldrene Ruben og Sofie Claes innvandret fra Latvia med fire sønner, og etablerte seg som torghandlere på Youngstorget. Alexander gjorde det godt, han utdannet seg til frisørmester og hadde frisørsalong i Bernt Ankers gate, med herre- og damefrisør vegg i vegg. Familien hadde både piano og telefon i leiligheten i Brinken, ikke så vanlig på Kampen på denne tida. Alexander var engasjert i illegal nyhetsdistribusjon, fra bakrommet i damefrisørsalongen.
Som alle mannlige jøder, ble Alexander arrestert 26. oktober. Han forsøkte sannsynligvis å simulere syk, for i november befant han seg på Ullevål. To av hans brødre lyktes med akkurat denne strategien, og kom seg etter hvert over til Sverige. Slik gikk det ikke med Alexander. Han og hans to barn (samt besteforeldrene og en bror med familie) ble deportert med MS Donau om morgenen 26. november 1942. Iris på tolv år var innlagt på Ullevål med giktfeber. Med høy feber ble hun fraktet ned til Akershuskaia på båre, til tross for legers og sykepleieres protester. Barna ble drept umiddelbart ved ankomst Auschwitz. Alexander levde noen få måneder.
På støtten over krigens ofre i Kampen skolegård, står navnet til Iris, men av en eller annen grunn ikke Arvid. I juni 2014 ble alle tre i Claes-familien etter initiativ fra Kampen historielag hedret og minnet gjennom ”snublesteiner” i gata utenfor Brinken 23.
Hovedkilde: Skrifter av Sonja Claes
