Kampetrikken var i 60 år et kjært innslag i bybildet, og lever videre i norsk revy- og visehistorie. Trikkevisa (Bare døtt på!) fra 1942, som Finn Bø skrev sammen med Bias Bernhoft, slo an med det samme.  Den ordkjappe visa ble Arvid Nilssens gjennombrudd som revyskuespiller.  Bø var en av Norges fremste revyforfattere og en mester i å fange ”Oslo-tonen” i sine tekster. Han hadde for øvrig stor suksess med tekster for Kampens egen Einar Rose.

Det ble et vellykket Årsmøte på Bistroen i går kveld. Veldig godt fremmøte ( 50stk) til å være et  Årsmøte. Kari Korbøl ble valgt til møteleder og Line Arneberg til referent. Stramt og godt gjennomført av Kari, assistert av Arne Kristiansen. Valgkomiteen hadde en lett jobb da alle styremedlemmene på valg, tok gjenvalg. Revisor Gunnar Brunborg ble valgt til æresmedlem og det er nå i alt 11 æresmedlemmer i historielaget. Møtet diskuterte også et forslag fra Styret om å legge på kontingenten for pensjonister til 200 kr året og det var det ingen protester i mot. 

Torsdag 23.4 kommer Jan Erik Thoresen til Bistroen for å fortelle om sin oppvekst på Kampen. Thoresen har skrevet “Gutta i kirsebærtreet” og den er basert på forfatterens opplevelser fra guttedagene på Kampen. Thoresen vokste opp i Normansgata 32 og i bakgården der stod kirsebærtreet. Det er det faste møtestedet for hovedpersonen Erik og kameratene hans.Vi blir tatt med inn i et røft østkantmiljø, men også med godt kameratskap og samhold. Bydelen var preget av mye fattigdom og fyll, og Thoresen forteller om dette med stor kjærlighet.

Uttalelse til planprogram Jordal

Merknader til innsendt rammesøknad vedr. rivning, rehabilitering og nybygg. Boliger – Kampengata 18

Kampen gata 18 inngår i et kvartal med verneverdige bygninger. Med unntak av to industribygg fra 1940/50-tallet er bygningene på Byantikvarens gule liste. Den dominerende delen av bygningsmassen i kvartalet består av mindre trehus fra 1870-tallet. Byantikvaren har ifm tidligere planer for eiendommen, stilt krav på bakgrunn av områdets historiske forankring: «Kvartalet med unntak av den aktuelle eiendom utgjør et helhetlig lavt trehusmiljø  med forstadens opprinnelige struktur som i stor grad er intakt. Når næringseiendommen tenkes avviklet for næring, bør denne rammen være førende for strukturelle endringer og dimensjonering…

Styret i perioden har vært:

Ragnhild Hoel         leder
Kari Korbøl        nestleder og kasserer
Arne Kristiansen    styremedlem
Line Arneberg             styremedlem
Ivar Nygaard        varamedlem
Terje Berner         varamedlem
Mona Larsen        varamedlem

 Det innkalles med dette til årsmøte
torsdag 23. april kl. 19 i Bistroen, Kampen Bydelshus

1.     Konstituering – valg av ordstyrer

Førti stykker møtte opp på Bistroen i går da Claes Lampi fortalte om teglverkene langs Hovinbekken rundt 1900.Claes Lampi er utdannet statsviter og har lang erfaring med bygningsvern. Han spesialisert seg på historiske teglverksprodukter, driver rådgivning om vern og bruk og har etablert nettsiden teglverk.no.

Øverst i denne dalen, omtrent ved nåværende Gladengveien 15, viser de gamle kartene at to bekker løp sammen: Hovinbekken fra vest og Lillebergbekken fra øst. Gladengveien ble anlagt etter krigen. Hovinbekken ble her ført under veien til dennes østside, hvor også Lillebergbekken sluttet seg til. Videre gikk den helt til 1962 åpent nedover dalen mesteparten av strekningen ned til den nåværende Ensjøveien, ført under denne og videre åpent et lite stykke nedover. Da ble lukkingen fullført langs hele østsiden av Gladengveien samt strekningen videre nedover. Imidlertid ble et lite stykke på vestsiden, mot det som senere ble et hjørnestykke av Gladengveien mot den senere tilkomne Bertrand Narvesens vei, liggende åpent helt til for et par år siden, i forbindelse med den nye blokkbebyggelsen.

Det var en nesten uvirkelig følelse da jeg skuet ut over folkehavet i Hampstead Heath fra toppen av det 20 meter høye stillaset midt i parken. Ca 100 000 tilskuere skulle se meg hoppe i denne bakken som hadde snø som var fraktet fra Finse i Norge. Jeg var 17 år og fikk mitt livs opplevelse.
Ideen til rennet i London kom fra formannen i Sørli Idrettsforening, Roar Antonsen. Etter sukssessen med sommerhopprennene på Ola Narr i 1948 0g 1949, tok han kontakt med det engelske skiforbundet. De tente på ideen og i mars 1950 gikk hopprennet av stabelen over to dager. Snøen ble fraktet i kasser med tørris og veide tilsammen 45 tonn. Vi som skulle delta, reiste over med med fly, DC3 fra Fred.Olsen.

Det var veldig godt fremmøte(ca 65) da vi hadde vårt første møte for vinteren. Det var ekstra hyggelig at representater for andre historielag i Oslo fant veien til Bistroen der vi diskuterte problemene rundt øst/vest i Oslo. Forfatteren Maja Lunde fortalte om boka Battle og leste fra boka. Hun har bodd flere steder i byen og snakket litt om researchen hun gjorde før hun begynte å skrive. Forskeren Knut Kjeldstadli trakk de historiske linjen bak forskjellen på øst og vest i Oslo. Så slapp salen til med synspunkter og meninger. Det ble en engasjerende meningutveksling med gode innlegg og humor.