Skoleår uten skolen

Jeg var 6 år i februar 1939. – Skal ,- guttungen begynne på skole i høst? Det var far og mor som snakket sammen, om meg. Han far, mente jeg var like klok, som han,- da han var i den alderen. Jeg likte ikke slik prat over hue på meg. Forresten hadde jeg sett noen av unga i gården, som hadde fått store kompakte veskelignende bærevesker på ryggen, og som ble kalt ransler.Gården jeg bodde i het ”Sommerfrydløkken”( Hertug Skulesgate) I alle oppgangene, 15-20 stk. i alt, var det unger. Så kom augustmnd. 1939. Mor var nok med, denne første fram-møtedagen, trur jeg. Lærerinna hette frk. Dahlin.Første gang jeg sto i kø, det var på skolegården på Kampen Skole. Vi måtte stå slik, før vi på rekke og rad, entret inngangen til vårt klasserum. Men først måtte vi inn i den kjempestore matsalen, hvor vi fikk servert, bl.a., en kvart liter melk, og i tillegg en beinhard skonnerokk.En slik morgenrytme, skulle egentlig ha vart i 7 år, men vi fikk snaue 7 mnd.
Kampen skole, var visst i tjeneste som et slags sykehus, under krigen, forsto jeg.

Da skolen skulle starte igjen utpå høsten året 1940, ble det for alle, elever og lærere en slags ordning, som godt kan kalles en meget dårlig erstatning til å lære bort og til å få lært det vi skulle lære. Sakresti i Kampen Kirke, der hadde vi mange timer. Arbeidshjem for barn, nederst i Normannsgata, hvor det var en stank fra doen, der frk. Holm, tømte tran inn i munn på oss, og deretter løp vi gutta fram til vedkassa, og ut kom tranen.Det var en meget dårlig skolegang vi alle fikk, som måtte gå på skole under krigen.Hva ble jeg utav skolegangen. — Lærer Rasch, med sin veldig dårlige ånde, hadde nok banka litt vett inn i mitt hode, for jeg har gjennom alle år vært ansatt i ledende stillinger. Mange år i forsvaret, og mange år i høy stilling innen bilfaget. Men, allikevel, i vinter satte jeg alt inn på å lære 7-gangeren, så nå kan jeg den, og står aldri fast her, for ,– 7×7 er 56, så er det inne, da?
Men 65 år, er en lang tid å se tilbake på.