Da Kampen ble innlemma i Kristiania, var forstaden en overbefolka samling rønner uten gatebelysning.

Forstaden som oppsto på Bergsløkka mellom de to byutvidelsene i 1859 og 1878, falt mellom to stoler – Aker og Kristiania – når det gjaldt kommunale tjenester. Ansvaret for å skaffe beboerne vanntilførsel, kloakkanlegg, gatebelysning samt brann-, politi-, fattig- og helsevesen falt på Kristiania. Men myndighetene forhasta seg ikke.

ONSDAG 15. FEBRUAR KL 19.00 I BISTROEN, BYDELSHUSET
Arbeidsliv i Wilses Kristiania ved Beate Muri
Beate Muri er lokalhistorieformidler og tidligere typograf og journalist, blant annet kjent for sin ukentlige lokalhistoriske spalte i Dagsavisen – «Byen slik den var». I boka Wilses Kristiania som kom ut i fjor har hun valgt ut 270 bilder tatt av den berømte fotografen Anders Beer Wilse i perioden 1900–1925. Fellesnevneren er arbeidsliv. På møtet vil hun presentere et utvalg av bildene og gi et innblikk i arbeidsmiljøer og arbeidsprosesser som for lengst er historie.

Hovedbølet på Bergsløkka, som danna utgangspunkt for forstaden Kampen, lå omtrent der Tøyen torg ligger i dag.

Jordeiendommen Bergsløkka er kjent fra 1200-tallet og omfatta opprinnelig hele området mellom Hovinbekken, Åkebergveien, Kjølberggata, Hagegata, Sørligata og Ensjøveien. I middelalderen hørte løkka inn under Ladegården og fra 1631 Akershus festning. Åsryggen var den gang «Græsgange og Fæe-Havn» for kongelige kuer.
Opp gjennom tida har Bergsløkka vært delt, samla igjen og delt opp på nytt.

Trappa ligger i en forlengelse av Evens gate, i en skråning ned til Jordal. Den ble etablert mellom 1921 og 1936 og er i henhold til Byantikvaren bevaringsverdig som del av byens eldre infrastruktur. Vi er mange som har levd i den villfarelse at den ble etablert til OL i 1952.

Folk strømmet til Storsalen på Bydelshuset da vi lanserte boka vår”Tilværelsen på Kampen” onsdag kveld. Alle som hadde forhåndsbestilt boka, fikk den utlevert. Dessuten fikk de møte fire av Kampens store sønner, Knut Johannesen, Frank og Alf Hansen og forfatteren Karsten Alnæs. 

Forfatteren av boka “Tilværelsen på Kampen”, Jan Erik Thoresen, var i Østlandssendingen og fortalte om boka og Kampen. Hør innslaget i NRKs nett-radio, innslaget heter passende nok “Tilværelsen på Kampen”.

Vi har nå ingen bøker igjen på lager hos oss. Hvis du vil kjøpe den anbefaler vi at du prøver hos Kos & Kanari, Blomsterenga ,Tøyen Bok eller på Helsfyr.

Ektemannen kalte henne Lille Rosin, etter en figur på Barne-TV. Kjælenavnet fulgte henne fra den private sfæren og ut til den offentlige – som essayisten Lille Rosin, i flere aviser. Hun ble født 09.12. 1919, to måneder for tidlig, og startet livet i følge henne selv i en skoeske foret med bomull. Vokste opp i Vika, og etter folkeskolen kunne hun fått en av tre mulige gratisplasser på middelskolen, men måtte ut og tjene penger for å bidra til økonomien i familien.

1.desember er Bydelshuset 34 år. Befolkningen på Kampen arbeidet for å finne et felleshus. I regi av Kampen Vel ble det nedsatt en arbeidsgruppe, og det lyktes å kjøpe huset av Sølvsberg og Nesting A/S. Husbanken ga midler, Oslo komune bidro med midler til oppussing. Andelslaget Kampen Bydelshus ble stiftet 1.12.1982 . I annen etasje kom Kafe Lars, som ble et møtested for kampianere.

Espen “Shampo” Knutsen er en ekte Vålerengagutt, selv om han vokste opp på Romsås og Prindsdal. Han har navnet sitt etter faren Erik “Såpa” Knutsen, som hadde Herrefrisør på Galgeberg frem til 2005. Etter en skoledag på Vålerenga, sov han ofte middag bak en forheng i butikken, før han dro videre for å trene med Vålerenga Hockey på Jordal Amfi. Allerede som 18-åring var han en stor stjerne i idrettsnorge, et talent utenom det vanlige på isen og med et utseende som fikk pikehjerter til å smelte.