Orkesteret Arioso ble stiftet i 1927 av fire spilleglade ungdommer fra Kampen, Erling Nordlie,Nils og Torvald Kinnerød og Godvar Hagan.De rekrutterte flere kampegutter og fikk på plass et orkester med fioliner,klarinett,fløyte og piano. Gjennomsnittsalderen var 17 år.Den 12 gamle Arvid Fladmoe var en av de første som ble rekruttert. Fladmoe var dirigent i Arioso, men ble enda mere kjent som konsertmester ved Nationaltheatret og kapellmester ved Den Norske Opera. En annen profilert medlem av orkesteret på den tiden var den senere kjente komponisten Knut Nystedt, som også var dirigent i orkesteret i mange år.

Det var stor interesse for møtet vårt om slektsforskning på Bistroen sist onsdag. 50 stykker møtte opp og fikk en fin innføring av Carl Birger van der Hagen fra DIS Oslo akershus   http://oa.disnorge.no/. Motto for foreningen er «Historien sett nedenfra». Hagen tok utgangspunkt i en mann fra Kampen, Nils Kinnerød i Norderhovgata 36B. Vi må begynne med slekten og går til folketellinger for Norge. Det finnes flere på nett: 1801,1865, 1900 og 1910. Går så til Dagitalarkivet http://arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet/Om-Digitalarkivet. Hagen brukte tellingen fra 1910 og faren er Anton K. Folketellinger er ofte upresise, så man kan med hell bruke Ant* for å fange opp Anthon med h, feks. Det finnes også kirkebøker på nett, den siste fra 1930. Her finner vi Anton Kinnerød.

Ruth Kinnerød ( født 1911) flyttet fra Berlin til Oslo da hun var 10 år gammel. Hun bodde lenge i Jens Bjelkes gate 99 på Nedre Kampen. Ruth var meget musikalsk og fikk som ung jente pianoundervisning hos fru Olsen på Vålerenga.I mere voksen alder studerte hun klaver hos Mary Barrat- Due og Ivar Johnsen.Fra hun var 18 år begynte Ruth å ta pianoelever for å få penger til sin musikkutdannelse. De fleste barna i gården spilte hos henne.

Ruth flyttet til Stabekk i 1938, der hennes mor hadde kjøpt et hus. Her tok hun også i mot pianoelever.I 1939 giftet hun seg med Toralf Kinnerød, en av stifterne av orkesteret Arioso. Han var også dirigent for orkesteret Cantica, der Ruth sang. Etter krigen overtok Toralf og broren Nils familiens hus i Norderhovgate 36 B. Der ble det innredet et rom for pianoundervisning i underetasjen. På grunn av stor pågang med elever, ble det innredet et rom til, slik at de kunne ha to elever samtidig.

På slutten av 60-tallet kom Tøyen Fritidsklubb inn i lokalene i Økernveien 9 – «Sporveisbygget». Nevnte bygg stod ferdig i 1966, så det er mulig at klubben var inne fra start, men jeg har ikke funnet noen eksakt dato for åpningen. Mine erfaringer skriver seg uansett fra perioden 1971 – 1975, og videre skal jeg i korte trekk fortelle litt om klubben og innholdet, hvordan den ble drevet, hvilke utfordringer vi hadde og klubben i nærmiljøet.

Klubben bestod av to «avdelinger»: Juniorklubb og ungdomsklubb, og jeg jobbet i dem begge.

Juniorklubben hadde barn og ungdom i alderen 7 – 14 år som målgruppe, og de aller fleste medlemmene var fra nærområdet. Det vil i hovedsak si Tøyen og Kampen.

For denne aldersgruppen var det et opplegg med ulike aktivitetstilbud, fra spill og leker, til formingsaktiviteter og turer/arrangement i nærområdet.

For å nevne et par spesielle tiltak, så var den eldste delen av klubben av og til med på riding og stell av dyr ute på Søndre Aas gård (Holmlia) og vi var på sommerleir på Utøya i Tyrifjorden hver sommer.

Solfrid Nordahl og Marit Melby har arbeidet i kjøttforretningen Gunnar Ruud i 20 og 23 år.Dette er allerede historie, men bildet av damene er som brent fast på netthinnen: Alltid smilende og hjelpsomme i sine grønne forklær, med en service man skal lete lenge etter.Også den smittende gode tonen som hersket blant de 5 ansatte i butikken. De kjente etter hvert kundene sin så godt at det kunne bli ekstraservice såsant det ikke var kø.

Tidligere var det vanlig at det var kø da butikken åpnet, særlig fredag og lørdag. Da bommen stengte Hedmarksgaten, var det merkbart at endel kunder forsvant. Da de store butikkjedene  etablerte seg på Kampen, var det også en grunn til at omsetningen minket. Det hjemmelagede, gode pålegget var fremdeles en ettertraktet vare, men det er for lite for å få en butikk til å gå rundt.Vel, hadde det vært jul året rundt, kunne det kanskje være håp.

 Norderhovgata 15 ble bygget i 1870 og er, som mange hus fra Kampen på den tid, et bindingsverkhus.Mellom treverket er det mur, fra det gamle tegleverket på Kampen.Kiosken «Østa» på hjørnet av huset, ble drevet frem til 1974. I lokalene på oversiden var det en fiskebutikk som også ble nedlagt på 1970-tallet.

Siden huset ble bygget, har det huset mange forskjellige personer med ulike arbeidstitler:

Rasmus Pedersen, født 1834, lyktetender

Nedover Normannsgata fra kirken ned til Galgeberg var det i forrige århundre en rekke småbutikker. Det var i hovedsak melkebutikker, men også kortevarebutikker, manufaktur- og skobutikker.I løpet av 1960 og 1970- tallet forsvant de fleste, også Nyborg på hjønet av Evensgate og Normannsgata.

Jørgen Nyborg startet kolonialforretning i 1885. Han eide gården fra 1882. I 1917 ble butikke overtatt av Håland/ Larsen som drev butikken videre til midten av 1950- tallet.

 På slutten av 1800-tallet lot vognmann Johannes Halvorsen oppføre den store, fine murgården i Normannsgata 43.Andre, tredje og fjerde etasje bestod av 4 leiligheter på to rom og kjøkken, og i oppgangen var det to klosett. Det var luksus på Kampen dengang, vanligvis var det utedo i gårdene. Med en «klaskedo» i hver etasje, hadde beboerne grei standard på den tiden.Første etasje innholdt også to leiligheter, men fra 1916 ble de omgjort til en skomakerbutikk og melkebutikk. Det var en leilighet i første, et rom og kjøkken. I 1930 var melkebutikken her fortsatt, men skomakeren er gjort om til fargehandel. Knatterøds datter forteller:

I Bøgata 19, til venstre på bildet, har det vært flere forskjellige butikker. Det hele startet med Signe Johansen som overtok gården etter sin far og startet kortevarebutikk, registrert som «småhandel»i 1906, og hun utvidet med melkesalg i 1907. Butikkene var var adskilt med egne dører fra den samme brede trappa. Bildet her er fra et postkort som Signe solgte i butikken sin, og kortet er sendt til forloveden hennes, Claus Guldahl. De giftet seg i 1908, men butikken beholdt hennes pikenavn. I 1936 ble de to butikkene delt, Signe fortsatte med melkebutikken, mens sønnen John Guldahl tok over den andre, flyttet den til andre enden av huset og begynte med isenkram og fargehandel. Han ble konkurrent til Knatterød i Normannsgata 43.

Jan Johansen er oppvokst i Hølandsgata 33. Han mener at maleriet til Svarstad kan være malt fra Jordal opp mot Hølandsgata med nummerene 15-19. På bildet fra Kampenposten til høyre står han lent mot gjerdet utenfor Hølandsgata 33.I bakrunnen ser vi Vålerenga Vognhall på høyden over Jordal. Vi i Kampen historielag håper han kan skrive historien om ” Hølandsgata- gata som forsvant”til neste kalender.