Så var det ”gamle” Sverres gate, da! Den startet fra Åkebergveien, omtrent rett ut for Bots’en, og krysset Jens Bjelkes gate før den endte på hjørnet av Kjølberggata/Nannestad-”bakken”. Vi kalte den aldri noen annet.

Ovenstående er et gammelt prospektkort fra ca. 1920-1920, og viser den gamle bebyggelsen der. Dette var litt utenfor vårt ”domene”, så det er vanskelig å si noe konkret om de bedrifter, forretninger og verksteder som lå der. Den lyse gården lenger opp på høyre side er Sverres gate 17, der barndomskameraten Arne Larsen regjerte. Helt øverst troner dagligvareforretningen – eller ”kolonialen” på hjørnet av Kjølberggt 23 og Nannestadbakken 2 – som vi bare kalte ”2-er’n”. Der bodde blant andre kamerater Walter Willanger med mor og søster. Han emigrerte til USA i ung alder.

Lørdag 16. februar var det duket for Kampen dag. Det startet med kombinert skirenn/hopprenn i Kampen Park. Etterpå var det sockrock i gymsalen på skolen. Dagen opprant med et aldeles strålende vær, sola skinte og unger og voksne koste seg i parken. 49 deltakere hadde meldt seg: 35 i langrennsporet og 14 i  hoppbakken.

På bildet ser vi familien Halvorsen fra Sons gate  på Kampen. Hovedpersonen, konfirmanten Kjell (15), står i midten mellom mor Ruth og far Bjarne. Bak står Kjells bror Odd (19) og hans søster Evy Irene (17), min mor. Jeg fikk fortalt at familien måtte passe på å løpe opp til Svømmeren i parken mellom flyalarmene som da stadig gikk våren 1940, for å ta bilder. Familien bodde i Sons gate 11 så det var ikke lange veien opp til parken, men resten av familien, i alt 23 personer som var gjester i konfirmasjonsselskapet, skulle også fotograferes, og da ble det mye løping og liv og røre. Hvordan de siden fikk plass på to rom og kjøkken i selskapet etterpå er en annen historie, men det var jo sånn den gangen; alle fikk plass, alle fikk mat, og alle hadde det hyggelig.

Historielaget har den store glede å starte arbeidet med Byggeskikkprisen på Kampen. Prisen skal være en påskjønnelse for prisverdig ivaretagelse av Kampens særpreg. Bygningsmessige og andre tiltak fra alle epoker som bidrar til å ivareta Kampens historiske særpreg kan meldes på. Spennet kan for bygninger omfatte alt fra god bevaring av bebyggelsen til innpassing av moderne hus i miljøet. Eksempler på andre tiltak som kan vurderes er ivaretagelse av gatemiljø, hagemiljø og trapper (svært aktuelt). Listen kan utvides.

Huset i Norderhovgata 26 ble bygget i 1875 av 12 misjonærer og bestod av 11 leiligheter. I tillegg til hovedbygningen mot gata, var det et uthus på to etasjer i hagen ut mot Brinken. Opprinnelig var det en leilighet der også. Hele eiendommen var på 690 kvm og var svært attraktiv med med utsikt over byen og Oslofjorden. Hovedbygningen hadde to etasjer mot gaten og tre etasjer mot hagen. I 1975 bodde det 11 mennesker i Norderhovgata 26.

Da Kampen ble innlemmet i Christiania i 1878 fikk en navnekomite oppgaven med å døpe om de gatene som hadde samme navn som allerede fantes innenfor bygrensen. De fant ut at østlandsbygdene kunne være et tema og endret Markveien til Nannestadgata, Øvregate til Sørumsgata, Nedregate til Skedsmogata, Søndregate til Hurdalsgate, Smalgangen til Aurskoggata, Smedgata til Ullensakergata og Bekkegata til Hølandsgata. Elverumsgata fikk sitt navn i 1891 og i 1934 fikk to nye gater navnene Telemarksvingen og Trysilgata.

På hjørnet av Normannsgata og Ullensakergata ligger det et av veldig få Kampenhus som fortsatt kan fortelle historier fra tiden det ble bygget, med originalt panel, vinduer og listverk.
Dette fantastiske huset eies i 2011 av Inger Lagset Egeland, og har vært i samme families eie de siste 100 årene. Dette har sikkert bidratt til at oppussings- og utskiftingstrenden ikke har rammet dette huset i samme grad som de fleste andre fra samme tid.

Da rocken kom til Jordal Amfi I 1958, stod det en 17 år gammel flymekanikkerlærling på tibunen sammen med tusenvis av andre ungdommer. Det var nordisk mesterskap i rock. Nordens rockekonge skulle kåres og gutten, som het Roald Stensby, hadde som de fleste andre Per “Elvis” Granberg som den store favoritten.Men det var en svenske som vant. Little Gerhard. Og da han ble utropt som vinner, startet bråket. Ungdommene fant seg ikke i at den norske rockeren ikke vant. Flasker og stoler fôr gjennom luften. Det var rockeopptøyer i Oslo igjen. For rocken hadde kommet til Oslo i 1956 med filmen “Vend dem ikke ryggen” og Bill Haleys rockemusikk. Og det tok “fyr” i Oslo da “ Rock around the clock” ble satt opp på Sentrum kino.

Hvis en rusler opp Bøgata fra Kampengata kommer man til en liten gatestump som går inn til høyre. Det er Filips gate, en idyll midt på Kampen. Før 1878 lå Kampen i Aker, som en form for “fristad”. Mesteparten av trehusbebyggelsen stammer fra 1869- 1870 årene. Etter innlemmelsen i Christiania måtte alt bygges i mur.

Rett ved Kampen park ligger en liten idyll som har overlevd generasjoners planer og reguleringer. De 200 år gamle portstuene i Økernveien er fredet, og huser i dag byborgere som vet å sette pris på å bo «på landet» midt i byen.

Sammen med portstuene i Blytts gate, hørte de til under Tøyen hovedgård. Gården, som er over 1000 år gammel, var adelig setegård og var i flere private familiers eie før den i 1812 ble solgt til kong Frederik VI. Kongen skjenket gården til det nye universitetet som ble planlagt bygd der. Men det var kansler Jens Bjelke som i 1670 fikk «adelig sædegårdsrettigheter» for Tøyen. Gården ble da den enste i Aker som kunne omtales som «Herregård».