Hovinbekken danner grensen mellom Vålerenga og Kampen. I vår tid er det vanskelig å oppfatte denne grensen, fordi bekken ligger nedgravet i en kulvert dypt under Jordal. I 1880-årene representerte bekken et stort hinder mellom bydelene, særlig for skolebarna fra Vålerenga som gikk på Kampen skole frem til Vålerenga fikk egen skole i 1895. Overlærer Ellefsen ved Kampen skole fikk derfor kommunen til å bygge en klopp over Hovinbekken slik at barna kunne gå tørrskodd frem og tilbake til skolen.

Orkesteret Arioso ble stiftet i 1927 av fire spilleglade ungdommer fra Kampen, Erling Nordlie,Nils og Torvald Kinnerød og Godvar Hagan.De rekrutterte flere kampegutter og fikk på plass et orkester med fioliner,klarinett,fløyte og piano. Gjennomsnittsalderen var 17 år.Den 12 gamle Arvid Fladmoe var en av de første som ble rekruttert. Fladmoe var dirigent i Arioso, men ble enda mere kjent som konsertmester ved Nationaltheatret og kapellmester ved Den Norske Opera. En annen profilert medlem av orkesteret på den tiden var den senere kjente komponisten Knut Nystedt, som også var dirigent i orkesteret i mange år.

Det var stor interesse for møtet vårt om slektsforskning på Bistroen sist onsdag. 50 stykker møtte opp og fikk en fin innføring av Carl Birger van der Hagen fra DIS Oslo akershus   http://oa.disnorge.no/. Motto for foreningen er «Historien sett nedenfra». Hagen tok utgangspunkt i en mann fra Kampen, Nils Kinnerød i Norderhovgata 36B. Vi må begynne med slekten og går til folketellinger for Norge. Det finnes flere på nett: 1801,1865, 1900 og 1910. Går så til Dagitalarkivet http://arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet/Om-Digitalarkivet. Hagen brukte tellingen fra 1910 og faren er Anton K. Folketellinger er ofte upresise, så man kan med hell bruke Ant* for å fange opp Anthon med h, feks. Det finnes også kirkebøker på nett, den siste fra 1930. Her finner vi Anton Kinnerød.

Ruth Kinnerød ( født 1911) flyttet fra Berlin til Oslo da hun var 10 år gammel. Hun bodde lenge i Jens Bjelkes gate 99 på Nedre Kampen. Ruth var meget musikalsk og fikk som ung jente pianoundervisning hos fru Olsen på Vålerenga.I mere voksen alder studerte hun klaver hos Mary Barrat- Due og Ivar Johnsen.Fra hun var 18 år begynte Ruth å ta pianoelever for å få penger til sin musikkutdannelse. De fleste barna i gården spilte hos henne.

Ruth flyttet til Stabekk i 1938, der hennes mor hadde kjøpt et hus. Her tok hun også i mot pianoelever.I 1939 giftet hun seg med Toralf Kinnerød, en av stifterne av orkesteret Arioso. Han var også dirigent for orkesteret Cantica, der Ruth sang. Etter krigen overtok Toralf og broren Nils familiens hus i Norderhovgate 36 B. Der ble det innredet et rom for pianoundervisning i underetasjen. På grunn av stor pågang med elever, ble det innredet et rom til, slik at de kunne ha to elever samtidig.

På slutten av 60-tallet kom Tøyen Fritidsklubb inn i lokalene i Økernveien 9 – «Sporveisbygget». Nevnte bygg stod ferdig i 1966, så det er mulig at klubben var inne fra start, men jeg har ikke funnet noen eksakt dato for åpningen. Mine erfaringer skriver seg uansett fra perioden 1971 – 1975, og videre skal jeg i korte trekk fortelle litt om klubben og innholdet, hvordan den ble drevet, hvilke utfordringer vi hadde og klubben i nærmiljøet.

Klubben bestod av to «avdelinger»: Juniorklubb og ungdomsklubb, og jeg jobbet i dem begge.

Juniorklubben hadde barn og ungdom i alderen 7 – 14 år som målgruppe, og de aller fleste medlemmene var fra nærområdet. Det vil i hovedsak si Tøyen og Kampen.

For denne aldersgruppen var det et opplegg med ulike aktivitetstilbud, fra spill og leker, til formingsaktiviteter og turer/arrangement i nærområdet.

For å nevne et par spesielle tiltak, så var den eldste delen av klubben av og til med på riding og stell av dyr ute på Søndre Aas gård (Holmlia) og vi var på sommerleir på Utøya i Tyrifjorden hver sommer.

Solfrid Nordahl og Marit Melby har arbeidet i kjøttforretningen Gunnar Ruud i 20 og 23 år.Dette er allerede historie, men bildet av damene er som brent fast på netthinnen: Alltid smilende og hjelpsomme i sine grønne forklær, med en service man skal lete lenge etter.Også den smittende gode tonen som hersket blant de 5 ansatte i butikken. De kjente etter hvert kundene sin så godt at det kunne bli ekstraservice såsant det ikke var kø.

Tidligere var det vanlig at det var kø da butikken åpnet, særlig fredag og lørdag. Da bommen stengte Hedmarksgaten, var det merkbart at endel kunder forsvant. Da de store butikkjedene  etablerte seg på Kampen, var det også en grunn til at omsetningen minket. Det hjemmelagede, gode pålegget var fremdeles en ettertraktet vare, men det er for lite for å få en butikk til å gå rundt.Vel, hadde det vært jul året rundt, kunne det kanskje være håp.

 Norderhovgata 15 ble bygget i 1870 og er, som mange hus fra Kampen på den tid, et bindingsverkhus.Mellom treverket er det mur, fra det gamle tegleverket på Kampen.Kiosken «Østa» på hjørnet av huset, ble drevet frem til 1974. I lokalene på oversiden var det en fiskebutikk som også ble nedlagt på 1970-tallet.

Siden huset ble bygget, har det huset mange forskjellige personer med ulike arbeidstitler:

Rasmus Pedersen, født 1834, lyktetender

Nedover Normannsgata fra kirken ned til Galgeberg var det i forrige århundre en rekke småbutikker. Det var i hovedsak melkebutikker, men også kortevarebutikker, manufaktur- og skobutikker.I løpet av 1960 og 1970- tallet forsvant de fleste, også Nyborg på hjønet av Evensgate og Normannsgata.

Jørgen Nyborg startet kolonialforretning i 1885. Han eide gården fra 1882. I 1917 ble butikke overtatt av Håland/ Larsen som drev butikken videre til midten av 1950- tallet.

Velkommen til Kampen historielags arrangementer i Kampen Bydelshus våren 2014.

ONSDAG 26. FEBRUAR 2014 KL 19.00 I BISTROEN, BYDELSHUSET

”Hvem tror du at du er?”: Hvordan komme i gang med slektsforskning?
ved Carl Birger van der Hagen

Her kommer sjansen til å lære mer om kilder på nett! Carl Birger van der Hagen, leder av DIS-Oslo/Akershus, vil fortelle og demonstrere. Han tar utgangspunkt i et eksempel fra Kampen: ”Min barndoms idol var en Kampegutt fra Norderhovgata 36. Hvordan finne ut mer om hans familie?” Det kan også bli tid til et forslag fra salen. Kanskje fra deg? DIS-Norge, Slekt og Data er landets største organisasjon for slektsforskere, et forum for bruk av data og Internett i slekts- og personalhistorie. DIS-Oslo/Akershus er ett av 20 distriktslag og er langt det største med sine mer enn 2500 medlemmer.

Høyt over Oslos gater og slott, der ligger Kampen så fritt og så flott, der har vår speidervugge stått…..

Slik begynner sangen til Oslo 26. KFUK speidere. Speiderne holdt til i Menighetshuset på kampen. Bildet er tatt i 1955 eller 1956, sikkert like etter at vi begynte i meisene, for det er svært få som har drakter, bare skjerf. Vi hadde mye moro, lekte, lærte og var på turer i skog og mark. Vi hadde speiderhytte i Svartskog, men dro også på teltturer og krets- og landsleire.

En av de tingene jeg husker best fra speidertida på Kampen var julekveldene. Da møttes vi på formiddagen og laget til pappesker med mat, frukt og kaker, og kanskje litt julepynt. Så gikk vi på besøk til slike som ikke hadde det så godt. Der sang vi julesanger. Matkassene ble svært godt mottatt. For noen var det den eneste maten de fikk til jula. Det var ganske rart å gå fra slike fattige kår, som slett ikke var uvanlig på Kampen, og hjem til masse deilig mat og fine julegaver.