Hilmar er født på Ringebu i 1932. Han kom til Oslo midt på 60-tallet og bodde i 2-3 år på Nordstrand. Der leide han en liten hybel hos en familie som hadde et lite jordbruk. I tillegg drev familien med utkjøring av koks og ved, og Hilmar hadde jobb med å kjøre dette ut til befolkningen på Nordstrand.

Han bodde noen få år på Grunerløkka, men der var hus-været så dårlig at han søkte Oslo kommune om et annet sted å bo. Slik kom han til Åkebergveien og har bodd her i 6 år. Han har jobbet på Fellesmeieriet og Isberg.

Ca. 65 deltagere, som blant annet inkluderte etterkommere av overlevende fra den jødiske familien Claes; en jødisk familie fra Kampen, Brinken 23, som ble sterkt berørt av deportasjonen med Donau 26 november 1942.

Representanter fra Jødisk Museum i Calmeyer gata i Oslo, medlemmer av historielaget og andre interesserte.

Fullsatt sal i annen etasje på Kampen Bydelshus.

Ragnhild Hoel ønsket velkommen og introduserte utviklingen i aftenens program fra ide´ om ”Carl Fredriksens Transport” til ”Holocaust i vårt nærområde.”

I 1949 mottok Tiden Norske Forlag et manuskript fra Nicolai Heiestad. Det var “En liten gutt ifra Vaterland”. Da var Heiestad sterkt plaget av sykdom og det var bare uknekkelig viljestyrke som gjorde at han fikk fullført boka. Få dager etter at han fikk vite at boka skulle utgis, døde Nicolai Heiestad 81 år gammel.

Sommeren 1949 fulgte han forlagets konsulent på gamle tomter på Kampen. I boka er disse bildene med. Den fattige skomakeren som var farens hans, eide ikke engang en seng, de bodde i kjellere og i kott. De sultet hver dag, men den lille gutten brukte øynene sine, han slukte hvert hus, hver liten rønne, fasader og gårdsrom. Boka er blitt et enestående dokument fra Oslos fattige bydeler i 1870-80 årene.

Førstkommende mandag blir det møte om Holocaust i vårt nærområde. Journalist og krigshistoriker Ragnar Ulstein har kalt Carl Fredriksens Transport “krigens største redningsbragd”. Gruppen ble dannet på et tidspunkt da det var skrikende behov for flyktningtransporter, og i løpet av 6-7 uker fra slutten av november -42 fraktet gruppen omkring 1000 jøder og motstandsfolk over svenskegrensen. Den første tiden var oppsamlingen i Rolf A Syversens gartneri nær Carl Berner. Syversens sønn, Øyvind S Aasheim, kommer og forteller den dramatiske historien.

Her er det i våre dager idyll- for 100 år siden overbefolkning og trangboddhet. Huset ble bygd rett før murtvangen kom i 1878. Som vanlig fantes det en romslig leilighet for eieren I 1. etasje- på hele 4 rom og kjøkken. I annen etasje var det fire 2- roms, i tredje fire 1- roms, alle med eget kjøkken.

I 1883 levde 44 mennesker i huset, og de var håndverkere eller arbeidere. På en 1-roms bodde dengang smeden Jens med kone og fire barn, pluss hushjelpen Josefine og en losjerende(!). I 1899 hadde huset hele 48 beboere, de mest trangbodde var typografen Johan med kone og seks barn pluss svigerfaren på en 1- roms. Flest barn hadde arbeideren Christian og kona Karoline: Barna var født i 1881, 82, 84, 86, 90, 91, 95, 97 og 99. Men denne familien bodde i den romslige leiligheten i 1. etasje.

RYENBUA NEDERST I NORMANNSGATA er Kampens yderste forpost mod  syd; men samtidig er den et vigtigt  centrum og en nyttig informasjons central  for alle som  ferdes i gaden og omkring Jordal. Eva Ryen har haft boden siden 1962, og før den tid var der også pølsebod. «Den har alltid vert her», siger Eva,  eg snakka med en gammel dame, som hadde stått her og solgt fiskepølser. Det må ha vert under krigen, da. Hjørnet her har alle dager vert samlingssted for Vålerenga ishockeylag. 3 generasjoner av dem har jeg foret med pølser og snakka med når de fant seg damer og hadde kjærlighetssorg – helt fra Bruno Larsen og alle de der tidlig på sekstitallet. 38 år, det er mer enn halve livet mitt, og det er bra. Jeg bor jo alene her like ved siden av. Gutta har flytta ut av hjemmet».

I 1936 vedtok Østre Samvirkende Arbeiderforeninger å bygge Østkanten Folkets Hus i Åkebergveien 56-58. Området Kampen, Vålerenga, Tøyen og Gamlebyen hadde et stort antall lag og foreninger med tilknytning til arbeiderbevegelsen. Disse skulle nå bli andelseiere og få både kontorplasser og møtelokaler i eget hus.

Et av historielagets medlemmer, Tore Hell Hansen, døde på Ahus 9.juni. Han ble 81 år gammel. Han var på møtene våre i vinter og jeg fikk bilder og tekst av ham som skal brukes i kalenderen for 2014. Han bodde i Brinken 2 og bildet til høyre er tatt der i 1953. Han og noen kamerater skulle på Sørlandsferie med bilen vi ser på bildet.
I 2009 var han tilstede i Menighetshuset da “elevene uten skole” feiret starten på 7 år på Kampen skole. Vi ser Tore på bildet til venstre med ryggen til i ivrig mimring med andre fra kullet.

15.1 skjedde det et stille rollebytte i Kampen kirke. Sunniva Gylver, som har vært sokneprest siden 2010, er gått i gang med doktorgradstudier på MF og Marit Skjeggestad tar over stafettpinnen og er klare til å bli kjent med menigheten og Kampen som helhet. Velkommen skal du være, Marit!

Det var høy kjendisfaktor da Kampendagene åpnet i dag fredag. På scenen var Sven Nordin og Ottar “Big Hand” Johansen. Nordin er er vel kjent som Kampianer i 25 år, og Ottar bor også på Kampen nå og er kjent fra en av de største norske countrygrupper i Norge bestående av Claudia Scott, Ottar “Big Hand” Johansen og Casino Steel. I løpet av sin korte karriere sammen rakk de å utgi tre album, kapre en Spellemann i klassen roots og country for Oh Yeah! og ikke minst øke nordmenns forståelse for kvalitetscountry.