Det var ingen flere stoler var å oppdrive. Det sto folk langs veggen, på scenen og i gangen utenfor. Det var rett og slett stappfullt på Kampen bistro da Kampen historielag inviterte forfatter Frid Ingulstad (83) til å fortelle om livet langs Akerselva, på Sagene, i første halvdel av 1900-tallet.

237 bøker har hun skrevet, og bare blitt refusert én gang.

— Det var mitt første manus, og det var et så kjedelig manus. Det var bra de ikke godtok det, sier Frid Ingulstad og ler.

Mandag 12.november 2018 kommer forfatteren Frid Ingulstad til vårt møte og temaet er Livet ved Akerselva for 100 år siden.Frid Ingulstad har arbeidet mye med forholdene lags Akerselva etter det forrige århundreskiftet og utover 1900-tallet. Hun er ikke historiker, men er kjent for sin evne til å fortelle gode historier og hun har samlet mye stoff om Oslohistorien. Hun har bygd fortellingene på utallige samtaler med eldre mennesker som opplevde forholdene på Sagene tidlig i forrige århundre. Dette brukte hun når hun skrev romanserien «Sønnavind» hvor handlingen er lagt til årene 1905 og framover og skildrer miljøet rundt Akerselva. Hennes biografiske roman om Betzy Kjeldsberg, «Betzy. Fortellingen om en norsk foregangskvinne», har høstet mange lovord.

Møtet starter kl 19

Stengt inne i leiligheten som brant, valgte Karoline Aspøy å kaste sønnen Brage fra 3. etasje og ned på en luftpute på gaten. To-årig Brage landet trygt på puten og så hoppet Aspøy selv ned. De mistet alt de eide, men reddet livet da bygården i Bøgata 30 begynte å brenne klokka seks om morgenen 21.november 2001.

Det var helt fullt på Bistreon da Anders Heger fortalte om Kampens store sønn, forfatteren Thorbjørn Egner. Egner bodde i sin barndom i Normannsgata 5, der hans far hadde butikk i 1.etasje. Kampen preget Egner og Egner preget Kampen. Hans storhetstid fra 1935 til 1980 falt sammen med den sosialdemokratiske historien til Einar Gerhardsen og Norge. Egner var selv ikke sosialdemokrat, men delte Gerhardsens visjoner om et Norge som vi skulle bygge sammen.

TIRSDAG 16. OKTOBER KL. 19.00 I BISTROEN, BYDELSHUSET
FRA KLASSEKAMP TIL KARDEMOMMEBY – THORBJØRN EGNERS KAMPEN v/ANDERS HEGER
Var Kampen viktig for Thorbjørn Egner? Er Thorbjørn Egner viktig for Kampen? Egner ble født i Normannsgata 14 i 1912. Da han var seks år flyttet familien til Normannsgata 5. Der bodde han til han var 25 år.
Hva slags samfunn vokste Egner opp i på Kampen? Barnedødelighet, klasseskiller, fattigdom, store sosiale forskjeller – og likevel optimisme? Anders Heger vil snakke om hvordan dette preget Norges mest leste forfatterskap.
Anders Heger har gitt ut biografien om Thorbjørn Egner med tittelen: «Egner. En norsk dannelseshistorie».

“Jeg har vært heldig i livet”, sier 97 år gamle Normann Larsen. Han sitter i en rullestol på Bekkelagshjemmet, men ellers hører, ser og husker han godt. Knærne er blitt litt dårligere med årene og nå han har vanskelig med å gå.
Normann Larsen er født på Kampen i Havegaten 48 18.oktober 1920. Han ble døpt i Kampen kirke og senere også gift i kirken. Faren var smed og jobbet hos Mustad og sønn i Sverres gate. Han hadde en søster som var 15 år eldre. Normann begynte på Tøyen skole og fikk mange venner. “Han var en god gutt, men noen ganger var han litt rampete”, sa vennene om ham. Normann begynte på Bekkelaget skole i 2.klasse, da familien flyttet og bygget hus på Bekkelaget.
Men med morfar og mormor i Skarihaven på Kampen, holdt han kontakten med vennene sine. Flere ganger i uka var han på besøk i huset hvor Edward Skari og senere Anders Castus Svarstad bodde. Han var sprek og god på ski. En gang gikk han fra Tøyen over Kampen og videre til Oppsal, og inn i Østmarka.

FRA KLASSEKAMP TIL KARDEMOMMEBY – THORBJØRN EGNERS KAMPEN v/ANDERS HEGER

Var Kampen viktig for Thorbjørn Egner? Er Thorbjørn Egner viktig for Kampen? Egner ble født i Normannsgata 14 i 1912. Da han var seks år flyttet familien til Normannsgata 5. Der bodde han til han var 25 år.
Hva slags samfunn vokste Egner opp i på Kampen? Barnedødelighet, klasseskiller, fattigdom, store sosiale forskjeller – og likevel optimisme? Anders Heger vil snakke om hvordan dette preget Norges mest leste forfatterskap.
Anders Heger har gitt ut biografien om Thorbjørn Egner med tittelen: Egner. En norsk dannelseshistorie –

Møtet er kl 19 tirsdag 16. oktober på Kampen Bistro.

Melding fra Bymuseet etter vår vandring i går kveld: ” Fantastiske tilbakemeldinger fra publikum og ansatte ved museet. Hele 350 byhistorieinteresserte fra start til slutt, det er ikke dårlig gitt. Takk for at dere ville bidra til Bymuseets “Kjenn din by” program. Hilsen Helene H.”

Lederen i historielaget, Arne Kristiansen, var vår kjentmann på vandringen. Vi startet ved kirken og hadde stopp i trappa ved skolen og avsluttet det hele ved “En svømmer” i Kampen park.

Og så gikk noen av oss til Kampen Bistro, som feiret 17 år.

I årene 1968 til -70 ble Frysja kunstsenter øverst i Akerselva etablert. Gjengen besto av studenter på Statens Kunstakademi og Kunst- og Håndverkskolen. Mange av oss hadde behov for et sted å bo, så i 1970 inngikk kunstsenteret en avtale med Oslo Kommune om å leie tomme hus på 1-måneds kontrakter. Tre bolighus ved senteret på Frysja, og Hurdalsgata 7 på Kampen ble tilbudt kunstnerne. Huset var rivningstruet, skakt og skeivt, verandaen på framsiden lente seg faretruende utover, og lysegrønn maling hang og slang på veggene. Det var spikret bord foran knuste vinduer. I første etasje til høyre, der det i gamle dager var melkebutikk, bodde Karl Johan Andersen, gammel krigsseiler. Han hadde 8 bilder av kong Haakon på veggene. Han ventet på gamlehjemsplass og bodde bare noen måneder sammen med oss i huset.

Vi har den store glede å invitere dere til en vandring i middelalderbyen. Oslos gamle historie utspilte seg bare noe steinkast fra Kampen. Når vi også har fått en av de største ekspertene på denne epoken, Leif Gjerland til å vise oss rundt, borger det for en strålende ettermiddag. Han representerer Foreningen Middelalder-Oslo, som har som ett av sine hovedmål at flest mulig oslofolk skal bli kjent med vår sjeldne middelalderby, både dens fortid og dens muligheter for framtidig formidling. Vandringen vil vare ca. halvannen time og inneholde: – Middelalderbyens fortid – Den begravde, overkjørte og glemte byen – Dagens pågående gjenerobring og morgensdagens mål.

Torsdag 6. september, kl.17.00. Vi møtes på Oslo torg, rett ved Oslo ladegård. Vandringsleder: Leif Gjerland. Ankomst: Trikk 18 og 19 / buss 34 og 74 til St. Halvards plass