Her er den stolte redaktøren Ragnhild Hoel med den nye kalenderen for 2010. Vi har satset på mindre tekst og heller gått inn for at et bilde sier mer enn ord. Tema er endringsbilder fra Kampen. Vi har gjenfotografert gamle motiver som gater, miljøer og enkeltpersoner. Kalenderen kan kjøpes i Tøyen bokhandel, Lillekampen, Javelin og blomsterbutikken. Medlemmene får den i postkassa innen kort tid.

EN DAG I 1314 – HVERDAGSLIV I MIDDELALDERENS OSLO
Foredrag ved arkeolog Petter B. Molaug
Middelaldermusikk ved Anne Louise Lien og Steinar Amundsen

Tegningen er laget av Karl Fredrik Keller.

Den årlige tenningen av juletreet utenfor kirken første søndag i advent, ble igjen arrangert i samarbeid mellom Kampen vel og Kampen menighet. Juletresjef Kjell Jarnfeldt, som gjør en kjempejobb, har i år skaffet et flott smalt tre som var litt mindre enn foregående år. Dette er nok smart gjort for et år blåste til og med treet over ende.

Det var stor interesse for vårt møte med Espen Haavardsholm mandag 2.11.09. Omlag 60 Kampianere møtte opp på Bistroen for å høre kåseriet om “Farmor på Kampen”. “Egentlig var farmor veldig snill, men hun kunne til tider se skummel ut”, sier Haavardsholm, “hun hadde en veldig karakteristisk nese. Det høres litt fælt ut, men enkelte ganger minnet hun om en heks.”

Da tyskerne marsjerte inn i Oslo i 1940 var Adolf Bogstad 19 år gammel. Opplevelsen gjorde ham til en motstandsmann gjennom motstandsgruppen Aks 13000. Den 13. februar 1945 er han på vei til Hertug Skules gate 14 – et steinkast fra Kampen skole.

Mitt “barndomshjem” var ikke mye å skryte av – men så gjør jeg det på en måte likevel. Brinken 64 var kondemnert i 20 år allerede da mine foreldre flyttet inn i 1946 like før jeg skulle bli født. En gammel tregård av det tradisjonelle slaget , med trapper på utsida og inngang fra trappegange, med trange trapper opp til trange leiligheter.

Faren til forfatteren Espen Haavardsholms bodde som barn i Normannsgata 2 og gikk på Kampen skole. I romanen ”Gutten på passbildet” (2004) skriver forfatteren: «Denne fortellingen er en roman, men mer enn du tror er sant. Eller omvendt: Mye er sant, men minst halvparten er oppdiktet.» Romanens hovedperson er en 14-åring som bor på Bislett på slutten av 50-tallet. Blant det som skildres er besøk hos en farmor på Kampen og kontrasten mellom Oslos østkant og vestkant. Kåseriet tar utgangspunkt i forfatterens erindringer og tanker om denne tida.

Det er visst ikke så mange igjen av oss “innfødte” kampianere. Min far kom til Kristiania med sine foreldre og 7 søsken i 1911. De flyttet inn i Tøyengata 47, og blir “nesten” akseptert som kampianere, de også. Mor er født nederst i Økernveien, og er ekte kampianer. Selv er jeg født i Kjølberggt 22, og bodde der frem til jeg fant min hjertenskjær i 1961. Da ble det utflytting, men kontakten med Kampen og Kjølberggt. varte til langt inn i 80-årene. Så spør den intelligente intervjuer: “Hvordan f-ø-ø-ø-l-tes det å flytte fra Kampen?” Vel, Kampen ble ikke avskrevet, Kampen bare var der, selvfølgelig. Uansett, flytter du fra Kampen, blir du enda mer kampianer. Flytter du til Kampen, blir du kampianer i løpet av 14 dager – hvis det er noe tak i deg!

Min mor, Oddny, født i 1910, flyttet fra Torshov til hjørneleiligheten i Sørumgaten 2 på Kampen sammen med foreldrene Hanna og Alfred Larsen i 1911, da bestefar, som var jerndreier, fikk arbeid på Kampen Mek. Verksted. Hun begynte på Kampen skole i 1917. De siste årene hadde hun Dagny Holm som lærer.

Som frisør prøvde hun seg først da hun skamklipte sin lillebror, Rolf, slik at han nektet å ta av seg lua i klasserommet. Jeg husker hun fortalte at hun ble kalt inn til lærer Rasch for å bekjenne sin 2synd”. Det var slik hun lærte at man bør bruke en kam imellom når man klipper kort hår.

Historielaget får ofte bilder fra medlemmene sine. I dag kan vi vise et flott bilde fra Hagegata fra 1904. Fotografen Wilse har stått rett utenfor det som i dag er Tøyen postkontor på “Tøyensenteret”. Terje Johannessen, nå bosatt i Kristiansand, skriver dette: