Velkommen til Kampen Historielags arrangementer i Kampen Bydelshus høsten 2010. I høst presenterer vi ulike bøker med tema fra vårt nærmiljø! Kryss av datoene og ta med kjente:

TORSDAG 30. SEPTEMBER 2010 KLOKKA 19.00 I STORSALEN, BYDELSHUSET
Tøyengata – et nyrikt stykke Norge ved Tone Huse
I vinter kom boka ”Tøyengata – et nyrikt stykke Norge”. I tre år har Tone Huse studert Tøyengata og 60 mennesker har fortalt henne om livene sine. Tøyengata var i sin tid en hovedgate i arbeiderklassens Gamle Oslo, med kafeer, industri og forretninger. På 1980-tallet ble gata kjent som «Lille Pakistan», og i 2000 var den blitt et symbol på det flerkulturelle Norge. Nå forandres Tøyengata på ny – en ung, hvit middelklasse overtar. Huse ønsket å stille spørsmål ved at gentrifiseringen i Gamle Oslo fremstilles som en ubetinga suksess. Folk oppfatter gjerne utviklingen som ugjenkallelig, men glemmer at den også er politisk styrt. Selv ønsker Tone Huse seg et mest mulig romslig Oslo. Hun forteller og viser bilder fra Tøyengata.

I 1978 organiserte Kampen Vel flere dugnader for istandsetting av husene i Brinken, som protest mot planene om riving og blokker. Robert Lorange, Terje Berner og Sverre Syversen( bildet til høyre) var med innsatsen den gange. Bare noen hus ble reddet, to sees. Terje Berner bor nå i 55, første hus på høyere side. Bak skimter vi 59, som settes i stand i disse dager.

Den franske grunderen Auguste Pellerin (1853-1929) grunnla i 1876 en bedrift i Oslo som var den første i Norden i sitt slag. Fabrikken lå i Borggata, og navnet “Pellerin” ble nærmest synonymt med produktet, MArgarin (med trykk på første stavelse). I 2006 ble fabrikken gjort om til boliger.

I Brinken 55 og 57 vokste, arbeidet og bodde kunstmaleren Thorvald Hagbart Torgersen, født i 1862. Hans far kjøpte i 1870 eiendommene hvor han bygget nr. 57 til sin sønn, og bygget i et slakteri i sidebygningen nr.55.

Thv. Torgersen var en venn av den ett år yngre Edvard Munch. Han var elev ved K. Bergsliens malerskole 1880-82. Sammen med vennen Munch leide Torgersen atelier i “Pultosten”, hvor de malte etter modell.

Christiania Staalværk ble oppført i 1916, og gikk konkurs i 1920. Idrettslaget Kampørn bygde om til sportshall for boksing og bryting. Kampen Byggeselskaps gårder kom i 1930-åra. Her ble friområde etter rivingen i 1939. Den åpne plassen mellom blokkene blir nå kalt Normannsparken.

Kampentrikken var i 60 år et kjært innslag i bybildet, fra åpningen av den første linjen i 1900. Det har gått linjer både til Homansbyen, Majorstua og Ullevål hageby. I dag snirkler 60-bussen seg fram gjennom Kampens gater. Kampentrikken hadde endeholdeplass i Brinken og disse to bildene er tatt der, med 50 års mellomrom.

Hei, ser at det ligger bilde av blant annet jenteklasse 6 b 1954 (vårt klassetrinn). Passer kanskje å legge ut vår klasse 7 b/g 1955. Klassen møtes flere ganger i året. Vi har blant annet julebord. Mange møter fram, men det kunne vært flere. Noen har vi ikke klart å spore opp. Det gjelder blant andre den tidligere kunstløpstjernen Per Kjølberg. Noen som vet noe? I 2008 hadde vi historielaget tilstede på vårt 60 års jubileum på Bistroen og vi ser noen av oss på det høyre bildet. Mange meldte seg inn i Kampen historielag og kommer på møtene en gang i blant.

Her om vårt jubileum i 2008:

Fra Kampenposten har vi fått denne historien:
Øivind Kristiansen er en statelig, høy mann som ser veldig mye yngre ut enn de 82 årene han har levd. Øivind vokste opp på Kampen, rett ved siden av skolen. Der fotballbanen er nå, lå to Hedmarksgata 33 i en dumpæ.
Familien på fem bodde på ett rom og kjøkken. Etter hvert fikk de slått sammen to leiligheter som skaffet dem litt bedre plass. Øivind bodde her fra 1927 og gikk på Kampen skole. – Det var nesten bare å hoppe over gjerdet etter å ha spist frokost!

Akerselva Kultur- og teaterlag (AKT) arrangerte lokalhistorisk vandring i gatene på Vålerenga mandag og tirsdag denne uka. Historiene hadde AKT hentet fra Vålerenga historielag og Kampen historielag og fra levende skildringer fra beboerne. Det var fem tablåer, eller stopp under veis, med sang, historier og sketsjer. Fra oss hadde de hentet “Konjakkfatet som forsvant”, det ble fremført i en bakgård i Etterstadgata av Steinar Arnesen og Ivar Christensen (“Andersen”). Vandringen startet ved kirken og endte ved Vålerenga Vertshus. På turen vi var med, deltok ca. 200 stykker. Det var i alt fire fremføringer tirsdag og onsdag og 600 deltok . Dette sier Akerselva Kultur- og teaterlag selv om spillet:

Dette bildet har vi fått av Bjørg Wang. Hun står bakerst til venstre, Dette er Jordal juniorlag i håndball fra 1947. Flotte jenter fra Kampen, og mange av dem gikk på Kampen skole. Man spilte utendørs på den tiden, på koksgrus. Banene lå på Jordal, Bislett, Dæhlenenga og Frogner blant mange andre. Det ble også spilt på gress og asfalt. Jordal Amfi ble mye brukt før det ble tak der i 1972. Bjørg vokste opp i Norderhovgata 34 og bor nå på Nesodden. Hun er selvfølgelig medlem av historielaget.