Det var stor interesse for vårt møte med Espen Haavardsholm mandag 2.11.09. Omlag 60 Kampianere møtte opp på Bistroen for å høre kåseriet om “Farmor på Kampen”. “Egentlig var farmor veldig snill, men hun kunne til tider se skummel ut”, sier Haavardsholm, “hun hadde en veldig karakteristisk nese. Det høres litt fælt ut, men enkelte ganger minnet hun om en heks.”

Da tyskerne marsjerte inn i Oslo i 1940 var Adolf Bogstad 19 år gammel. Opplevelsen gjorde ham til en motstandsmann gjennom motstandsgruppen Aks 13000. Den 13. februar 1945 er han på vei til Hertug Skules gate 14 – et steinkast fra Kampen skole.

Mitt “barndomshjem” var ikke mye å skryte av – men så gjør jeg det på en måte likevel. Brinken 64 var kondemnert i 20 år allerede da mine foreldre flyttet inn i 1946 like før jeg skulle bli født. En gammel tregård av det tradisjonelle slaget , med trapper på utsida og inngang fra trappegange, med trange trapper opp til trange leiligheter.

Faren til forfatteren Espen Haavardsholms bodde som barn i Normannsgata 2 og gikk på Kampen skole. I romanen ”Gutten på passbildet” (2004) skriver forfatteren: «Denne fortellingen er en roman, men mer enn du tror er sant. Eller omvendt: Mye er sant, men minst halvparten er oppdiktet.» Romanens hovedperson er en 14-åring som bor på Bislett på slutten av 50-tallet. Blant det som skildres er besøk hos en farmor på Kampen og kontrasten mellom Oslos østkant og vestkant. Kåseriet tar utgangspunkt i forfatterens erindringer og tanker om denne tida.

Det er visst ikke så mange igjen av oss “innfødte” kampianere. Min far kom til Kristiania med sine foreldre og 7 søsken i 1911. De flyttet inn i Tøyengata 47, og blir “nesten” akseptert som kampianere, de også. Mor er født nederst i Økernveien, og er ekte kampianer. Selv er jeg født i Kjølberggt 22, og bodde der frem til jeg fant min hjertenskjær i 1961. Da ble det utflytting, men kontakten med Kampen og Kjølberggt. varte til langt inn i 80-årene. Så spør den intelligente intervjuer: “Hvordan f-ø-ø-ø-l-tes det å flytte fra Kampen?” Vel, Kampen ble ikke avskrevet, Kampen bare var der, selvfølgelig. Uansett, flytter du fra Kampen, blir du enda mer kampianer. Flytter du til Kampen, blir du kampianer i løpet av 14 dager – hvis det er noe tak i deg!

Min mor, Oddny, født i 1910, flyttet fra Torshov til hjørneleiligheten i Sørumgaten 2 på Kampen sammen med foreldrene Hanna og Alfred Larsen i 1911, da bestefar, som var jerndreier, fikk arbeid på Kampen Mek. Verksted. Hun begynte på Kampen skole i 1917. De siste årene hadde hun Dagny Holm som lærer.

Som frisør prøvde hun seg først da hun skamklipte sin lillebror, Rolf, slik at han nektet å ta av seg lua i klasserommet. Jeg husker hun fortalte at hun ble kalt inn til lærer Rasch for å bekjenne sin 2synd”. Det var slik hun lærte at man bør bruke en kam imellom når man klipper kort hår.

Nederst i Evens gate holder billedkunstneren Therese Aasvik til. I noen dager nå har hun hengt bildene sine ut på gjerdet i bakgården i nr. 10. Hun er med i Oslo Open. Oslo Open presenterer seg slik på sin hjemmeside:

Historielaget får ofte bilder fra medlemmene sine. I dag kan vi vise et flott bilde fra Hagegata fra 1904. Fotografen Wilse har stått rett utenfor det som i dag er Tøyen postkontor på “Tøyensenteret”. Terje Johannessen, nå bosatt i Kristiansand, skriver dette:

Møtet ble holdt i Galleri Bastian. Det ble et hyggelig møte med fjerne år. Elevene fra 1939, Elisabeth Damsgaard, Bjørn Skaug og Bjørn Marthinsen fortalte om skoleårene uten skole. Kampen skole var okkupert av tyske soldater og elevene måtte ha skole hos hverandre, eller på ulike steder på Kampen. Vi viste bilder og film på veggen i galleriet. De tredve fremmøtte fikk oppskriften på ” Danskesuppe” og et gjensyn med blikkboksene. Her er Elisabeth Damsgaard sitt kåseri fra kvelden i Galleri Bastian:

Den 9. april 1940 durte tyske kampfly lavt over takene på Kampen skole. Mitraljøser knirket, kuler slo mot tak og vegger. For barna på skolen var det helt ubegripelig og forferdelig. Krigen var kommet til Norge og Kampen. Skolen ble overtatt av tyskerne og elevene fikk skoleår uten skole. I august møttes førsteklassene fra 1939 til fest og mimring på Kampen skole og Menighetshuset. Ca 30 elever møtte opp og fikk en hyggelig kveld.