Kampen historielag mandag 21. September 2009.

Møtet ble holdt i Galleri Bastian. Det ble et hyggelig møte med fjerne år. Elevene fra 1939, Elisabeth Damsgaard, Bjørn Skaug og Bjørn Marthinsen fortalte om skoleårene uten skole. Kampen skole var okkupert av tyske soldater og elevene måtte ha skole hos hverandre, eller på ulike steder på Kampen. Vi viste bilder og film på veggen i galleriet. De tredve fremmøtte fikk oppskriften på ” Danskesuppe” og et gjensyn med blikkboksene. Her er Elisabeth Damsgaard sitt kåseri fra kvelden i Galleri Bastian:

Skoletiden under krigen står litt fjernt for meg, men noen minner er meget sterke. Spesielt vil jeg nevne nasjonalfølelsen og den medmenneskelige omtanken for hverandre, både i skolen og hjemme blant naboer.  Når kvelden kom, og de sorte blendingsgardinene ble trukket for alle vinduer – det skulle ikke være en eneste glippe hvor en stripe lys kunne sive ut, da samlet vi oss rundt bordet. Da ble skoledagen referert for mor og far og søsken, da ble leksene gjort,  og vi leste  høyt for hverandre og spilte Svarteper.  Vi hadde ikke radio, den var levert på Gamlebyen skole, og vår radio var så ny og fin, men vi så den aldri mer.  Mange fikk tilbake sin radio da krigen var slutt.  I de lange kveldstimene ble også de illegale avisene laget, de ble stensilert og distribuert til et nettverk, som barna aldri fikk greie på.  Men jeg visste hvor far oppbevarte sin avis, og det var i luftekanalen over komfyren, og så sendte han den videre ved å klatre opp stigen til takluka på loftet, og der ble den lagt under en spesiell  takstein.  Da kunne ”nestemann” hente den der og legge den tilbake etter at den var lest.  Jeg var den eneste i vår familie som fikk vite om stedet, og det syntes jeg var veldig  spennende.

Vi bodde på Nedre Kampen  i  Hertug Skulesgate. Her gikk skillet mellom Kampen skole og Tøyen skole.  Jeg bodde på den riktige siden av gata, og hørte derfor til Kampen skole.  Gården vår het Sommerfrydløkken,  og heter  det den dag i dag. Det er boligblokker på 5 etasjer, og spesielt husker jeg èn flyalarm.  Da fikk jeg bli med far opp på loftet (han skulle gi fra seg en avis), og da fikk jeg se flyene som kom lavt over hustakene, og lyskasterne til tyskerne som sveipet over himmelen, samtidig som kanonene hørtes veldig godt.  Det var spennende, men også skummelt.  Mor fikk aldri vite om det, for hun hadde gått i kjelleren da flyalarmen gikk.  Hun tok seg av Thore, og far skulle ta seg av meg, for jeg var jo så stor.  Hun skulle bare visst hva jeg fikk være med på.  Det var i kjelleren vi møttes – oppgang nr 10 og nr 12. Der var det laget benker rundt veggene, og vi hadde med ulltepper, som vi krøp under og delte med hverandre.  Det hendte at flyalarmen gikk mens vi spiste middag, og da tok vi med middagstallerkenene ned i kjelleren, og delte også maten med de som hadde mindre enn oss.
Min far var flink til å skaffe både det ene og andre på svartebørsen, og min mor var spesielt flink til å få mye ut av lite.  Jeg husker jeg til og med fikk med et glass med hermetiserte medisterkaker til ”frøken”  –  det syntes  jeg var flaut, men – som sagt – vi var veldig flinke til å dele med hverandre.

En grunn til at mor kanskje kjente ”frøken” og visste at hun var alene på den tiden, var sikkert fordi  vi hadde skole hjemme i stua hos oss.  Det var en periode hvor vi ikke hadde lokaler, og da gikk vi hjem til hverandre og holdt skole.  Klassen ble delt opp i tre puljer. Hvor mange timer vi hadde hver, husker jeg ikke, men frøken ble jo ekstra godt kjent med oss på  den måten.

Vi gikk ellers i forskjellige lokaler – men mest på BETANIEN.  I dag holder et taktekkingsfirma til der, men vårt skolerom var i 2. etasje, der var det 3 langbord med benker rundt.  Bak ryggen til frøken sto en diger (syntes vi da),  sort vedovn, som frøken måtte fyre i, og der ble votter og vått tøy lagt rundt til tørk om vinteren.  Lekeplassen vår var midt i gata, og på den lille trappa foran Betanien.

Gymnastikk hadde vi  bare om sommeren – da var vi i Kampens park og slo ball.  Ellers var det fint å stå på ski i ”Kjærligheten”, – som vi kalte den lille bakken fra Gamle-parken og ned til Økernveien.

Noe som alle husker  er  Svenskepakkene, og suppene, men jeg husker også at vi fikk klær.  Brune nikkers og brune beksømstøvler.  Jeg fikk så mange nummer for store støvler at jeg tror mor ga dem bort til noen som trengte mer enn oss.  Men det var ikke så greit for frøken som skulle fordele en bunke med nikkerser (jeg tror vi fikk en slags battle-jakke også)  og støvler i forskjellige størrelser.

Det ble, som sagt, skapt et sterkt fellesskap i denne tiden.  Hadde en familie mel til å bake brød, hadde kanskje naboen margarin.  Oppfinnsomheten var stor, og  i Sommerfrydløkken har jeg inntrykk av at alle delte med alle – også festnatten 8. Mai 1945, da det norske flagget gikk til topps!  Bål i gata – blendingsgardinene ble brent, trekkspillmusikk og dans. Jeg fikk være oppe hele natta, – festlighetene tok helt av i maidagene 1945.

Jenteklasse 1 A , som begynte på Kampen skole høsten 1939, har holdt sammen i alle 70 år siden vi begynte, og vi  som er  tilbake av 2 jenteklasser og 2 gutteklasser, feiret 70 årsdagen sammen  med Kampen Historielag i Menighetshuset for bare noen uker siden.  Ryktene om denne feiringen har gått,  og tar jeg ikke feil, vil det også til neste år bli en 70-årsfeiring på Kampen!

På bildet ser vi Bjørn Skaug, Bjørn Marthinsen og Knut Nielsen.