Rett ved Kampen park ligger en liten idyll som har overlevd generasjoners planer og reguleringer. De 200 år gamle portstuene i Økernveien er fredet, og huser i dag byborgere som vet å sette pris på å bo «på landet» midt i byen.

Sammen med portstuene i Blytts gate, hørte de til under Tøyen hovedgård. Gården, som er over 1000 år gammel, var adelig setegård og var i flere private familiers eie før den i 1812 ble solgt til kong Frederik VI. Kongen skjenket gården til det nye universitetet som ble planlagt bygd der. Men det var kansler Jens Bjelke som i 1670 fikk «adelig sædegårdsrettigheter» for Tøyen. Gården ble da den enste i Aker som kunne omtales som «Herregård».

Bøgata strekker seg fra Normannsgata til Kampens park, og den har lange aner som en av Kampens hovedgater. Det var tidligere en utpreget handlegate, fylt av gamle dagers folkeliv og småforretninger. Opp til 1950 årene var det på strekningen Kampen kirke – Kampens park 17 butikker, et trykkeri, et renseri, en kjemisk fabrikk, et bakeri, en brenselsforretning (koksbu), et mek. verksted og 2 bedehus, i tillegg til Kampen kirke. Hoveddelen av butikkene var melkebutikker, kolonialbutikker og tobakksbutikker, men det var også 2 trikotasjeforretninger, en blomsterbutikk, en jernvarehandel og en bilrekvisitabutikk.

Det var ingen selvfølge at jeg skulle bli prest – eller få en høyere utdannelse for den saks skyld. Jeg er født i bygda Vingelen i Nord-Østerdal, og mine forfedre var bønder så langt tilbake som kildene kan følge dem. Mine brødre og jeg var den første generasjon i min slekt som fikk muligheten til å ta en høyere utdannelse, takket være opprettelse av Statens Lånekasse og at det kom gymnas til Tynset.

Søndag 3.juni arrangerer Kampendagene og historielaget Åpen Bakgård. Etter avtale med historielaget vil beboere på omkring 30 adresser åpne sine porter for besøkende. Oppslag vil henge ved portene. Kart og oversikt over adressene deles ut dagen før og vil også finnes på kafeene Lille Kampen og Javelin samt butikken Blomsterenga fra fredag 1. juni. Bli bedre kjent med ditt nærområde. Besøk Kampens skjulte idyller søndag 3. juni mellom kl 14 og 16.

I 1979 var det betydelig mindre trafikk i gatene på Kampen. Når olabilløp skulle arrangeres, var det naturlig å sperre noen gateløp og kjøre i gatene. Kampen har jo naturlig høydeforskjell fra øverst til nederst, og dyttehjelp trengtes ikke. Løpet gikk fra Nittedalsgata og videre ned Norderhovsgata, med slutt foran sykehjemmet.

Thorbjørn Egners 100-årsjubileum markeres på Kampen, der han bodde de første 25 år av sitt liv. Det første arrangementet skjer i gata ved Kampen bydelshus, 31. mai kl 18. Programmet omfatter korpsmusikk med Egner-melodier, utdrag fra Hakkebakkeskogen, innslag med verdens første Jonatan (Noralv Teigen fra Nationaltheater-oppsetningen i 1956) og allsang ledet av Pål Rullestad og Tori Teigen. Arrangør er Kampen skoles musikkkorps, i samarbeid med “Egnergruppa” som  består av representanter for Kampen vel, Kampen historielag og Kampenposten, og koordinerer arbeidet med jubileet.

1. rad fra venstre:  Inger Lise Hansen, Ragnhild Eriksen, Bjørg Lystad, Laila Fosseid, Solveig Berntzen, Torunn Eliassen, Reidun Edner, Gerd Inger Arnesen, Kari Westpold.
2. rad fra venstre: Anne Lise Marthinsen, Grete Hansen, Lisbeth Andersen, Tove Gro Moe, Unni Martinsen, Ingrid Barlien, Jane Jacobsen, Solveig Johannessen, Grethe Falteng.
3. rad fra venstre: Snefrid Stubberud, Solveig Hammeren, Reidun Jensen, Gerd Haugli, Reidun Paulsen, Tove May Michaelsen, Kari Reinskou, Aida Rian, Winnie Lund, Lise Marit Amundsen.
Til høyre Lærer Inger Johanne Samuelsen.

Et hus med sjel – fire søsken fra Normannsgata forteller
ved Inger Lagset Egeland, Bjørg Tysdahl, Marit Ludvigsen og Einar Lagset

Normannsgata 42 er – med kirken i bakgrunnen – et kjent og kjært Kampen-motiv.

Lørdag 13. april 1878 samlet flere hundre arbeidere seg utenfor villaen til den mektige sjefen for Kværner Brug, Oluf Onsum. De var kommet for å protestere mot at deres lønninger var kuttet med 10 prosent. Ryktet gikk om at den mektige brukseieren hadde oppfordret Christianias andre bedriftseiere til å gjøre det samme. Demonstrasjonene fortsatte i dagene som fulgte og arbeidere fra hele byen sluttet seg til. Aftenposten mente det var mellom 15 000 og 20 000 på det meste. Det er mye som tyder på at det ikke var riktig så mange, men halvparten er også en imponerende mønstring.

Hallo

Jeg holder på med litt slektsforskning, og nå min mammas familie. Har funnet ut mye, men jeg oppdaget at hennes bror, Johan Daniel Hauge, født 1876, gift med Margit Laurentse født 1880, bodde i Norderhovgate 38. Ved 1910 folketellingen, ser jeg at de har fått en sønn og tre døtre.