23. mai – rett i forkant av Kampendagene – arrangerer vi byvandring på Jordal og Galgeberg. Vi får blant annet høre om den gamle teglverksindustrien  og OL i 1952, om avrettingsstedet på Galgeberg, og møter kampegutten og forfatteren Markus Midré som har sin skrivehule i “Skarpretterboligen” i Agdergata 1. Guide er Arne Kristiansen, medlem av styret i historielaget og kampianer gjennom snart 35 år.

Møtested: Trappa til Jordal fra Hølandsgata. Tid: Kl. 19.00

Lørdag 16. februar var det duket for Kampen dag. Det startet med kombinert skirenn/hopprenn i Kampen Park. Etterpå var det sockrock i gymsalen på skolen. Dagen opprant med et aldeles strålende vær, sola skinte og unger og voksne koste seg i parken. 49 deltakere hadde meldt seg: 35 i langrennsporet og 14 i  hoppbakken.

På bildet ser vi familien Halvorsen fra Sons gate  på Kampen. Hovedpersonen, konfirmanten Kjell (15), står i midten mellom mor Ruth og far Bjarne. Bak står Kjells bror Odd (19) og hans søster Evy Irene (17), min mor. Jeg fikk fortalt at familien måtte passe på å løpe opp til Svømmeren i parken mellom flyalarmene som da stadig gikk våren 1940, for å ta bilder. Familien bodde i Sons gate 11 så det var ikke lange veien opp til parken, men resten av familien, i alt 23 personer som var gjester i konfirmasjonsselskapet, skulle også fotograferes, og da ble det mye løping og liv og røre. Hvordan de siden fikk plass på to rom og kjøkken i selskapet etterpå er en annen historie, men det var jo sånn den gangen; alle fikk plass, alle fikk mat, og alle hadde det hyggelig.

Jeg har fått et bilde som muligens er tatt på Kampen et sted??? De eneste jeg gjenkjenner er min farfar Lars Olaf Larsen og min farmor Kristine Larsen f. Johannessen. Begge er født på Kampen i 1884 og bodde der hele sitt liv.
Farfar og farmor er nr 2 og 3 fra venstre.
Håper noen kan hjelpe meg med å finne ut hvem de andre på bilde er og kanskje hvor det er tatt…….

Mvh
Reidar Versvik Larsen

Det innkalles med dette til årsmøte torsdag 25. april kl. 19 i Bistroen, Kampen Bydelshus

1.        Konstituering – valg av ordstyrer
2.        Styrets beretning
3.        Regnskap
4.        Innkomne forslag
5.        Valg

Eventuelle saker / forslag må være styret i hende 1 uke før årsmøtet.

Historielaget har den store glede å starte arbeidet med Byggeskikkprisen på Kampen. Prisen skal være en påskjønnelse for prisverdig ivaretagelse av Kampens særpreg. Bygningsmessige og andre tiltak fra alle epoker som bidrar til å ivareta Kampens historiske særpreg kan meldes på. Spennet kan for bygninger omfatte alt fra god bevaring av bebyggelsen til innpassing av moderne hus i miljøet. Eksempler på andre tiltak som kan vurderes er ivaretagelse av gatemiljø, hagemiljø og trapper (svært aktuelt). Listen kan utvides.

Huset i Norderhovgata 26 ble bygget i 1875 av 12 misjonærer og bestod av 11 leiligheter. I tillegg til hovedbygningen mot gata, var det et uthus på to etasjer i hagen ut mot Brinken. Opprinnelig var det en leilighet der også. Hele eiendommen var på 690 kvm og var svært attraktiv med med utsikt over byen og Oslofjorden. Hovedbygningen hadde to etasjer mot gaten og tre etasjer mot hagen. I 1975 bodde det 11 mennesker i Norderhovgata 26.

Mandag 18. mars hadde Kampen historielag møte om planene for Tøyen Senter som nå skal døpes om til Tøyen Torg, og som med nytt og oppfrisket  utseende forhåpentligvis skal bli et levende og aktivt senter for beboere og tilreisende.

Anne  Lise Øien fra Asset /Project Developer viste fram de foreløpige planene for ombyggingen og redegjorde for planene som grunneiere og huseiere har for området. Her er det planer for restauranter, aktiviteter ute på torget og samarbeid med blant andre Botanisk Hage.

Skal det endelig skje noe på Tøyen Torg? Anne-Lise Øien fra Asset /Project Developer er prosjektleder for en gjennomgripende “sminkejobb” for det nedslitte senteret. Hun kommer til vårt møte og vil fortelle om planene for den nye “Røde plass”.

Dessuten vil Historielaget vise bilder fra dengang Tøyen var Kampens senter. Historiske bilder fra den gamle trehusbebyggelsen som ble revet på 70 -og 80-tallet. Vi oppfordrer folk som er oppvokst der, eller har kunnskaper om strøket rundt vårt gamle senter, til å komme på vårt møte og fortelle historier og anekdoter om en tid og et strøk som for alltid er borte.

Rudolf Muus er lite kjent nå, men ved forrige århundreskifte var han trolig landets mest leste forfatter. Vi har nok ikke hatt maken til populær skribent før Kjell Halbing mot slutten av 1960-tallet skrev Morgan Kane-bøkene.

Muus skrev om helt og skurk, lykke og ulykke, dyd og last, intriger og forviklinger: kort sagt velkjente tema i populærlitteraturen. Aller mest kjent er fortellingene om Ole Høiland, Trysil Knut og Gjest Baardsen. Han skrev også historiske romaner om vikingtid, og under første verdenskrig aktuelle titler som ”Fortællinger fra krigen” og ”Lynkrydseren  Emden”. Han oversatte også mange store tyske og engelske romaner og flere tusen indianerfortellinger. Mye ble skrevet under pseudonym.