Torsdagskvelden 23. mai var nærmere 55 personer med på byvandring på Jordal og Galgeberg. Arne Kristiansen, medlem av styret i historielaget og kampianer gjennom snart 35 år, var guide for en interessert tilhørerskare, flertallet av hankjønn. Om det var temaene som gjorde dette, skal være usagt.

Det dreide seg om teglverkshistorie og sportshistorie på Jordal, Galgeberg /Martestokker som avrettingssted i middelalderen og århundrene framover – og den fredede 1700-tallsbygningen i Agdergata 1. Den såkalte  “Skarpretterboligen” ble bygd godt utenfor bygrensen i sin tid, og ligger der som et spennende minne fra fortiden.

23. mai – rett i forkant av Kampendagene – arrangerer vi byvandring på Jordal og Galgeberg. Vi får blant annet høre om den gamle teglverksindustrien  og OL i 1952, om avrettingsstedet på Galgeberg, og møter kampegutten og forfatteren Markus Midré som har sin skrivehule i “Skarpretterboligen” i Agdergata 1. Guide er Arne Kristiansen, medlem av styret i historielaget og kampianer gjennom snart 35 år.

Møtested: Trappa til Jordal fra Hølandsgata. Tid: Kl. 19.00

Da rocken kom til Jordal Amfi I 1958, stod det en 17 år gammel flymekanikkerlærling på tibunen sammen med tusenvis av andre ungdommer. Det var nordisk mesterskap i rock. Nordens rockekonge skulle kåres og gutten, som het Roald Stensby, hadde som de fleste andre Per “Elvis” Granberg som den store favoritten.Men det var en svenske som vant. Little Gerhard. Og da han ble utropt som vinner, startet bråket. Ungdommene fant seg ikke i at den norske rockeren ikke vant. Flasker og stoler fôr gjennom luften. Det var rockeopptøyer i Oslo igjen. For rocken hadde kommet til Oslo i 1956 med filmen “Vend dem ikke ryggen” og Bill Haleys rockemusikk. Og det tok “fyr” i Oslo da “ Rock around the clock” ble satt opp på Sentrum kino.

Dette bildet har vi fått av Bjørg Wang. Hun står bakerst til venstre, Dette er Jordal juniorlag i håndball fra 1947. Flotte jenter fra Kampen, og mange av dem gikk på Kampen skole. Man spilte utendørs på den tiden, på koksgrus. Banene lå på Jordal, Bislett, Dæhlenenga og Frogner blant mange andre. Det ble også spilt på gress og asfalt. Jordal Amfi ble mye brukt før det ble tak der i 1972. Bjørg vokste opp i Norderhovgata 34 og bor nå på Nesodden. Hun er selvfølgelig medlem av historielaget.

I 1989 fikk styret et brev fra Hans Robert Aas fra Skedsmokorset. Det ligger i vårt arkiv og lyder slik:

Vedlagt følger et foto som er tatt nederst i Hølandsgata antagelig tidlig i 30- åra. Som kjentmann vil jeg forklare hva vi ser:

Teglverkene var svært viktige for den senere utviklinga av bydelen. Råstoffene fantes langs Alna, og allerede på 1300-tallet anla Håkon V det første teglverket ved Mariakirken. Murtvangen, “flyttingen” av byen, en kan bare tenke seg betydningen og behovet for murstein.

Kjell Bækkelund vokste opp i dette huset med adresse Hedmarksgata 33. Bildet er tatt like før det ble revet i 1989. Mannen på bilde er  Odd Frode Ulbrandt .Han skrev i kalenderen mai 1998 om 17. mai i Elverumgata. Han vokste opp i samme hus som Kjell og i nabohuset Elverumgata 5 bodde en annen ” kjendis” Oddvar Sanne fra ” The Monn Keys”. På oversiktsbilde fra Byarkivet ser vi huset til Bækkelund rett til høyre for Menighetshuset.

I 1927 fikk kvinner for første gang konkurrere i krets- og norgesmesterskap i friidrett. Det var riktignok bare kvinner tilknyttet Arbeidernes Idrettsforening (AIF) som fikk lov til å delta på idrettsstevner. Først tjue år senere fikk kvinner som hadde vært tilsluttet “borgerlige” idrettslag delta i mesterskap i friidrett. Bildet er fra åpningen av arbeidsmesterskapet på Jordal idrettsplass i 1933.

Året er 1963. Skøytekongen fra Hertug Skules gate trener på Jordal Idrettsplass. Banen var islagt fra desember, og Knut Johannesen og de andre fra Arbeidernes Skøyteklubb satser mot en ny skøytesesong. OL i Innsbruck og VM i Helsingfors er Knuts store mål.

Jordal Amfi ble bygget til de olymiske vinterleker i Oslo i 1952. Anlegget var arena for ishockeyturneringen samt kunstløpskonkurransene. I tillegg har til OL har Jordal vært arena for VM i ishockey i 1958 og 1999, samt B-VM i 1989 og 2004.