På Kampen i Oslo ligger et lite stykke Romerike.

Septemberlufta er skarp og klar. I Kampenparken har alt det grønne fått selskap av gult og brunt. Vi er på østkanten, i bydel Gamle Oslo. Mens Eidsvoll har fått sin egen plass i Spikersuppa, midt i Oslo, ligger de andre romeriksnavnene på rekke og rad på Kampen. Her finner du kortreiste navn – bokstavelig talt på hvert hushjørne: Nannestadgata, Fetsundgata, Skedsmogata, Sørumgata, Aurskoggata, Hølandsgata, Hurdalsgata, Ullensakergata og Nittedalgata.

Rudolf Muus er lite kjent nå, men ved forrige århundreskifte var han trolig landets mest leste forfatter. Vi har nok ikke hatt maken til populær skribent før Kjell Halbing mot slutten av 1960-tallet skrev Morgan Kane-bøkene.

Muus skrev om helt og skurk, lykke og ulykke, dyd og last, intriger og forviklinger: kort sagt velkjente tema i populærlitteraturen. Aller mest kjent er fortellingene om Ole Høiland, Trysil Knut og Gjest Baardsen. Han skrev også historiske romaner om vikingtid, og under første verdenskrig aktuelle titler som ”Fortællinger fra krigen” og ”Lynkrydseren  Emden”. Han oversatte også mange store tyske og engelske romaner og flere tusen indianerfortellinger. Mye ble skrevet under pseudonym.

Bøgata strekker seg fra Normannsgata til Kampens park, og den har lange aner som en av Kampens hovedgater. Det var tidligere en utpreget handlegate, fylt av gamle dagers folkeliv og småforretninger. Opp til 1950 årene var det på strekningen Kampen kirke – Kampens park 17 butikker, et trykkeri, et renseri, en kjemisk fabrikk, et bakeri, en brenselsforretning (koksbu), et mek. verksted og 2 bedehus, i tillegg til Kampen kirke. Hoveddelen av butikkene var melkebutikker, kolonialbutikker og tobakksbutikker, men det var også 2 trikotasjeforretninger, en blomsterbutikk, en jernvarehandel og en bilrekvisitabutikk.

På dette bildet fra mai-dagene i 1945 ser vi Inga Lie fra Skedsmogata 18 i togvinduet, da hun kommer tilbake til Oslo, etter mer enn to og et halvt års fangenskap. De siste to årene var hun i Ravensbrück, en av nazistenes konsentrasjonsleirer i Nord-Tyskland. Som for så mange andre var gleden over at det endelig var blitt fred blandet med vemod og sorg – noe som gjenspeiles i ansiktet til denne kvinnen, som hadde gjennomgått så meget i løpet av krigsårene.

Thora og Hans Halvorsen flyttet til Kampen og inn i Norderhovgt. 16 i ca. 1860. Hans var tømmermann og var med på å bygge det første menighetshuset på Kampen. Thora begynte å koke større mengder med mat som hun solgte til arbeiderne som kom hjem fra jobb. Butikken må ha gått bra, for i 1877 kjøpte de huset i Skedsmogate 1.