Inga Lie – en krigsskjebne

På dette bildet fra mai-dagene i 1945 ser vi Inga Lie fra Skedsmogata 18 i togvinduet, da hun kommer tilbake til Oslo, etter mer enn to og et halvt års fangenskap. De siste to årene var hun i Ravensbrück, en av nazistenes konsentrasjonsleirer i Nord-Tyskland. Som for så mange andre var gleden over at det endelig var blitt fred blandet med vemod og sorg – noe som gjenspeiles i ansiktet til denne kvinnen, som hadde gjennomgått så meget i løpet av krigsårene.

Både hun og mannen, Ottar, var kommunister og aktive i motstandskampen. De var begge i Gestapos søkelys og kunne sjelden oppholde seg i sin egen leilighet. De bodde rundt på forskjellige «dekk-adresser» og havnet til slutt i en sommerhytte på Brekke gård i Østre Modum, hvor de bodde sammen med to andre motstandsfolk. Inga var gravid. De to ventet sitt første barn, så det var også et gryende og etterlengtet liv å ta hensyn til. På kvelden 29. oktober 1942, da alle hadde gått til sengs, banket det på døren og de hører tyske kommandoord. «Kom ut. Overgi dere. Huset er omringet. Dere får to minutter!» Folka i hytta var ikke innstilt på å overgi seg, så de fant fram sine våpen og besvarte ilden fra omringerne. De to andre ble drept og tyskerne hadde også to falne. Ottar og Inga ble kjørt til Møllergata 19 hvor de ble plassert i eneceller.

Så fulgte brutale forhør for begge. Inga fikk store blødninger og mistet sitt barn. Etterhvert havnet begge på Grini. 28. juni 1943 ble Inga, sammen med åtte medfanger, kjørt til Akershuskaia for transport til Tyskland. I Ravensbrück ble hun sittende til de ble hentet av de «hvite bussene». Ottar ble skutt på Trandum 1. mars 1943.

Flagg og blomster til tross, det er ingen glede å spore i hennes ansikt, og det forstår vi når vi vet bakgrunnen. Inga bodde i Skedsmogata til hun døde i 1993, 92 år gammel.

Ivar Nygaard