Brinken 55 og 57. Her bodde kunstmaleren Thorvald Hagbart Torgersen. Han var en venn av Edvard Munch og det henger et portrett av ham i Nasjonalgalleriet malt av Munch.

Brinken 55 eies nå av murmester Terje Berner 

Selv om jeg i dette halve sekel har levet fjernt fra «hjem­ bygden», så blir jeg alltid regnet som «Kampegutt» og jeg gjør det også selv. Det er derfor bare så merkelig at byens fedre ennu ikke har fått somlet seg til å sette en minneplate på porten i «Normannsgata 5» med innskriften: «Han fødtes her». For femti ar siden ble jo «Kampen» ikke nettopp regnet for å tilhøre «byens beste strøk» og skulle man erte oss så ropte man: «Rampen fra Kampen». Men den gang var det i det hele tatt ikke «fint» å bo «Østafor elva». Det eneste som var litt finere var «Gamlebyen» som het «Oslo» da «Oslo» het «Christiania» med Ch. I dag er bildet et helt annet, for nu har jo «Velferdsstaten» jevnet
det hele ut, sa nu går man praktisk talt likt kledd over hele byen og sproget blir efter hvert like ille i alle bydeler.

Kampegutten Walter gikk bort 17.09.2017. Barneårene tilbrakte han på Kampen, ved gamleparken, men et par år etter krigen flyttet han ned til Nannestadgata 2 – ”2-er’n”. Han ble straks med i kameratgjengen rundt Kjølberggaten, selv om hans beste venner fremdeles bodde oppe ved parken. Vi hadde mange morsomme opplevelser sammen, spesielt fordi han vakte beundring for sin tegneferdighet og sin netthendthet med båt- og flymodeller. Han var også fenomenal til å tegne Disney-modeller og figurer fra avisenes tegneserier.

For nitti år siden, i 1927, hadde Aftenposten en rekke artikler om store planer på Kampen. Jobbetiden var over og krakket som kom etter første verdens krig, førte til full stopp for Christiania Staalverk. Den store hallen ved Bøgata ble gjort om til det som ble Sportshallen. Det ble en suksess, med boksestevner, bryting, men også for teater og revy. Men Christiania Staalverk hadde også en hall til noen hundre meter meter borte på Normannsløkken som stod tom. Og mannen bak Sportshallens suksess, kontorsjef Th Brenni hos Gresvig, så muligheter også for denne hallen. Valseverkhallen var 180 meter lang og 80 meter bred, med søyler og skillevegger delt i fire mektige skip. Den var visstnok Nordens største bygning og var seks ganger større enn Sportshallen.

Norderhovgata 15 med Kampen Fisk og kiosken Østa. Om fiskebutikken vet vi ikke så mye, annet enn at eieren het Laumann og Wenche Halvorsen jobbet der en tid. Nedlagt i 1975, og det ble også Østa. Gården er fra 1870.

Norderhovgata 15 i 2017. Flott hus som ble malt av eieren Bjørn S. Hecter i år

Alle husene på venstre side fra nr.20 til 28 ble revet på tidlig 80-tall. Huset på hjørnet, nr.14, hadde butikk i første etasje. Jon Herwig Carlsen bodde her i sin barndom.

Her er  Norderhovgata med nye hus fra nr.20-28.

Under ser vi rivingen av nr.26 og 28. Wenche Halvorsen var våken og fanget opp dette 1983/84

Hjørnet av Nittedalsgata og Norderhovgata i 1988. Plankegjerde med tavla til Kampørn

Nittedalsgata rives i 1989

Nittedalsgata 1-7 2017. Med garasje i underetasjen

Nittedalsgata 2 fra 1968. Skomaker på hjørnet og Irma opp i bakken

Nittedalsgata 2. Irma er blitt overnattingsrom for Kampen Terrasse

Les mer om Ottar Lie og kona Inga i boka om NKPs motstandskamp, en families vågemot og den dyrekjøpte striden
for frie krigsaviser. Boka kan bestilles av forfatteren kathrinegeard@gmail.com eller +4790617786.

Gårdsdagens arrangement med nedleggelse av snublestein for Ottar Lie ble meget vellykket. Ca 70 personer møtte opp ved hjørnet av Normannsgata og Skedsmogata, til tross for litt regnvær. Mange av Ottar Lies etterkommere var der, mange hadde ikke sett hverandre på mange år. Gunther Demning, mannen som startet prosjektet “stolpersteine”, var selv til stede og la ned steinen like ved der Inga og Ottar Lie bodde.