“Madison Square Garden” på Kampen

For nitti år siden, i 1927, hadde Aftenposten en rekke artikler om store planer på Kampen. Jobbetiden var over og krakket som kom etter første verdens krig, førte til full stopp for Christiania Staalverk. Den store hallen ved Bøgata ble gjort om til det som ble Sportshallen. Det ble en suksess, med boksestevner, bryting, men også for teater og revy. Men Christiania Staalverk hadde også en hall til noen hundre meter meter borte på Normannsløkken som stod tom. Og mannen bak Sportshallens suksess, kontorsjef Th Brenni hos Gresvig, så muligheter også for denne hallen. Valseverkhallen var 180 meter lang og 80 meter bred, med søyler og skillevegger delt i fire mektige skip. Den var visstnok Nordens største bygning og var seks ganger større enn Sportshallen.

Velodromen skulle være det nye navnet på valseverkhallen. Den skulle ha en kino med plass til 1800 mennesker, utstillingssal, kafe og en sykkelbane. Som Aftenposten skriver i 1927, “Oslos syklister har lenge manglet sin velodrom. Rytterne mangler et ridehus om vinteren, nå kan de rolig ride inn i Brennis velodrome. Fotballspillere og friidrettsmenn manglet sitt “ Madison Square Garden”. De ønskes velkommen til den nye kjempehallen.”

Aftenposten skriver videre at de neppe tror at Normannsløkken blir Brennis siste bedrift. Men det ble ikke noe av de gigantiske planene. Oslo Adressebok 1960-61, bd. 2, angir på adressen Gladengveien 8/10 en rekke firmaer, hvorav “Oslo Havnelager, avd.” holder til der. Det er Kampen Lagerhaller som er hovedeier. Kolberg, Caspari (det kjente bilfirmaet) er også inne der. “Velodromen” ligger der den dag i dag. Legg turen inn om å ta en titt på det som skulle bli Kampens “Madison Square Garden”.
Fakta om Christiania Staalverk:

Chr. Staalverk hadde 3 eiendomskomplekser.

Den eldste fabrikkbygningen var den som ble oppført 1886 ved nåværende Telemarksvingen,(opprinnelig adresse Bøgaten 25/27), senere kjent som “Sportshallen”, og revet ca. 1936.

Valseverket ved nåværende Gladengveien ble oppført 1917-1921.

Endelig var sveitservillaen “Normannsløkka” (revet ca. 1960) i bedriftens eie i 1910, som bolig for direktøren, Ulrich Krefting.