Den sorte dame
Esther Helene Christiansen ble født i 1896,og bodde nederst i Økernveneien med etter hvert to søsken. Esther gikk på Kampen skole, og var kjent for sin skjønne sangstemme allerede i skoletiden. Det ble fortalt at læreren oppfordret henne til både å deklamere og synge. Da gikk dørene opp til klasse rommene ved siden av, slik at naboklassene også skulle få høre. Sitt dramatiske talent dokumenterte hun ved bl.a. å deklamere Ibsens Terje Vigen på 43 vers.
Hun reiste til Danmark allerede i 1911, samme år som hun ble konfirmert. Der fikk hun huspost, samtidig som hun studerte ved Opéra Comique. Det ble engasjement i Danmark, med gjesteopptredener både i Tyskland og i Frankrike. Tilbake til Norge kom hun ikke før første verdenskrig var slutt. Da var hun allerede en erfaren dramatiker, både innen sang, ballett og teater.
Det ble engasjement på flere av de gamle revyteatrene i Oslo bl. a. Maxim, Mayol og Theatre Moderne. I de tider gikk det over hele landet vandrehistorier om “Den sorte dame” – et mordlystent, svartkledd og 2 meter høyt kvinnemenneske som holdt til rundt mørklagte kirkegårder på jakt etter ensomme nattevandrere. Under en forestilling hendte det seg at lyset i salen plutselig falt ut, og “Den sorte dame” med et skrik kom svevende inn på scenen. “Hele salen gispet”, sto det dagen etter i avisen, “men da Damen begynte å synge, lo hele salen lettet. Det var Esther som avslørte seg med sin sang. Hun var ikke til å ta feil av!”
I midten av 20-årene traff hun sin tilkommende, Erling Johannes Bech fra Tøyengata 47. I 1930 giftet Esther og Erling seg, og flyttet senere til Kampen. Da var det slutt på den profesjonelle karrièren, for heretter var det mannen som skulle være forsørgeren til den sorte dame.
Jeg vet dessverre lite om mine besteforeldre på morssiden, da begge var døde før jeg ble født. Bildet viser bestefar Emil med busserull, og bestemor Jutta med skurebøtte, utenfor Gamlebyen skole en gang i begynnelsen av 1890-årene. Herrene med skalk var fra skolens stab, der den ene var “vagtmester”. Emil jobbet som fyrbøter, og utdannet seg senere til maskinist. Han var visstnok ansvarlig for det første krematoriet i byen(!). Politisk engasjert i datidens Venstre. Hustru Jutta (f. Gundersen), visstnok i nær slekt med skuespiller og sangerinne Laura Gundersen. De flyttet inn i en murgård nederst i Økernveien, der de hadde 3 barn. Jutta var en ganske streng oppdrager. Emil tok gjerne familien med på fjorden i sin “Fredhøysnekke”, som han hadde fortøyet i Akerselva, ved Vaterlands bru. De fisket utenfor Ildjernet og rundt Søndre Langåra. De syntes det var morsomt når han stekte flesk på eksosrøret i båten.
Bildet av Esther helene Christiansen er tatt etter konfirmasjonen i Kampen kirke i 1911. Bildet av Erling Bech, der han sitter foran to kamerater, er fra hans konfirmasjon i ca 1918. Kom til Oslo og Tøyengata 47 i 1911, og gikk på Tøyen skole. Han var også medlem av Idrettslaget Frogg og en god venn av bokseren Haakon Lind og kappgjengeren Edgar Bruun.
“Den sorte dame” prydet forsiden av Kampenkalenderen 2011.
Tagger:Tøyengata, Økernveien
