Kommunisten i Skedsmogata
Ottar Lie ble født i 1896 og vokste opp i enkle kår på Løten. Faren var småbruker og smed og med i Arbeiderpartiet fra dets første spede begynnelse i Hedmark. Han sto mang en kveld og dro pressa til den vesle avisa «Demokraten» på Hamar. Ottar ble på denne måten fra barndommen fortrolig med radikale sosialistiske idéer.
Han utdannet seg til dreier og var fagorganisert fra 1911. Hans engasjement gikk lenger enn til fagbevegelsen. I 1921 ble han sekretær i Hedmark fylkes Arbeiderparti. Ved partisplittelsen i 1923 var han med og stiftet Norges Kommunistiske parti og ble valgt til organisasjonssekretær. Fra 1936 ble han Oslo-partiets leder.
Fra 1937 var han sentral i hjelpearbeidet for den spanske republikken, blant annet for å bistå dem som ville til Spania, som frivillige for å hjelpe den valgte regjeringen i kampen mot fascisten Franco. Dette førte til at politiet i 1938 hadde en razzia i leiligheten i Skedsmogata hvor de fant brev og dokumenter som underbygde deres «mistanker».
Med sitt store kontaktnett og organisatoriske talent ble han den viktigste personen i oppbyggingen av NKPs illegale arbeid da krigen kom til Norge. Fram til han ble arrestert var han også sentral i kontakten mellom NKP-ledelsen og Osvald-gruppa.
Sammen med sin kone Inga og tre andre ble de overrumplet på en hytte i Vikersund 30. oktober 1942. To ble drept i skuddveksling. Ottar og hans gravide kone ble arrestert.
Begge ble torturert, og Gestapo satte mye inn på å knekke Ottar, som var meget sentral i motstandsarbeidet. Han ble utsatt for brutal behandling, uten å bryte sammen.
Etterhvert havnet han på «Fallskjermen», dødscellen på Grini. Derfra ble han, 1. mars 1943 sammen med 14 andre, kjørt til Trandum hvor alle ble henrettet.
Vi kan ikke omtale Ottar uten å ta med Inga som også fikk føle torturen, og som følge av det mistet det barnet hun bar på og som de begge lengtet etter. Hun ble sendt til konsentrasjonsleiren Ravensbrück og ble reddet av de hvite bussene. Hun ble boende i leiligheten i Skedsmogata 18 til hun døde 92 år gammel i 1993.
