En liten gutt ifra Kampen

I 1949 mottok Tiden Norske Forlag et manuskript fra Nicolai Heiestad. Det var “En liten gutt ifra Vaterland”. Da var Heiestad sterkt plaget av sykdom og det var bare uknekkelig viljestyrke som gjorde at han fikk fullført boka. Få dager etter at han fikk vite at boka skulle utgis, døde Nicolai Heiestad 81 år gammel.

Sommeren 1949 fulgte han forlagets konsulent på gamle tomter på Kampen. I boka er disse bildene med. Den fattige skomakeren som var farens hans, eide ikke engang en seng, de bodde i kjellere og i kott. De sultet hver dag, men den lille gutten brukte øynene sine, han slukte hvert hus, hver liten rønne, fasader og gårdsrom. Boka er blitt et enestående dokument fra Oslos fattige bydeler i 1870-80 årene.Familien kom først til Grueløkka på Nedre kampen, men faren leide så et hus nederst i Bøgata. Det var et kammers med adgang til et kjøkken, vann og vask var det ikke. Nærmeste vannpost var i Sverres gate, så de måtte bakken opp og ned når de hentet vann. Sør for huset til Heiestad var det en stor gård, med stall og fjøs. Kampen hadde parafinlamper til gatebelysning. Det var seks gatelykter i alt.

Som gutt opplevde Heiestad den store brannen i Normannsgata, og på den åpne branntomta ble kirken senere bygget. Den stod ferdig i 1882. Nicolai Heiestad tok svennebrev i 1888 og fartet viden omkring. Han var sprek kar den gangen og gjennom hele livet hadde han litterære interesser. “En liten gutt ifra Vaterland” er en gripende bok om en fattig gutts barndom i en hard by.