Filips gate
Hvis en rusler opp Bøgata fra Kampengata kommer man til en liten gatestump som går inn til høyre. Det er Filips gate, en idyll midt på Kampen. Før 1878 lå Kampen i Aker, som en form for “fristad”. Mesteparten av trehusbebyggelsen stammer fra 1869- 1870 årene. Etter innlemmelsen i Christiania måtte alt bygges i mur.
Og fristadskampianerne måtte jo ha navn på gatene sine, og dermed tok man friskt navn som allerede fantes i Christiania, så umiddelbart etter 1878 måtte en gatenavnkomité sette seg i sving for å rydde opp. Underhaugsveien ble til Brinken, Udsigtsgaden til Vetbygaten, senere Sons gade, Nordre gate til Kampengate, Markveien til Nannestadgaten, Bruns gade til Norderhovgaten, for å nevne noen.
Det var bare fire gamle navn som fant nåde i komiteens øyne, Bøgaten, Normannsgaten, Evens gate og Filips gate. Bøgaten har ingen ting med Telemark eller Vesterålen å gjøre, men navnsatt etter en nå forsvunnet “Bøløkke”. Normannsgaten etter “Normannsløkken” som lå på oversiden av dagens Gjøvikbane, og veien førte frem til løkken.
Men hvem var Even og Filip? Om det tier navnekomiteen og Kampenhistorien.
Juni 2020: Filips gate, Kampen, bydel Gamle Oslo, kort, liten blindgate østover fra Bøgata. Oppkalt 1879 etter baglerkongen Filippus Simonsson (konge 1207, død 1217), søstersønn av biskop Nikolaus Arnesson.
Tagger:Bøgata, Filips gate, Kampengata