Stor interesse for kampen om Kampen!

«Er det en selvfølge at Kampen ser ut som den gjør i dag? Nei!» Ordstyrer Eirik Mosveen (politisk redaktør i Avisa Oslo) svarte selv, i starten av møtet om «Kampen om Kampen» på Kampen Bistro onsdag 23.10.24.

Han har nok også rett i at bevisstheten om hva som foregikk på Kampen på 60-, 70- og 80-tallet var større da han flyttet hit for 25 år siden, enn den er i dag. Nettopp derfor syntes historielaget det var på høy tid å minne om «de krevende årene», som endte med at Kampen i stor grad har beholdt sitt unike, historiske særpreg. Og mange ville høre om kampen om Kampen: Salen var stappfull og rommet «backstage» ble også tatt i bruk, med overføring av lyd og bilder fra skjerm – til sammen omkring 90 personer.

Første innleder var Siri Staalesen (stortingsrepresentant), som skrev hovedoppgave i historie i 1999: «Kampen om Kampen. Sanering eller rehabilitering?», som handlet om Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) sine planer om høyhus på Kampen. Hun skisserte først kort byutviklingen i Oslo på 1900-tallet. Boligmangel skapte et press på byen, og både før og etter krigen var totalsanering et aktuelt virkemiddel, og de indre, østlige bydelene lå utsatt til. I 1965 kom i tillegg bymotorveiprosjekter, etter amerikanske forbilder. SiO ønsket å bygge studentboliger på Kampen, og var som en start med på byggingen av «Tsjekkerblokka» i Hølandsgata 1 i 1961. Paradoksalt nok ble saneringsplanene lagt på is en stund pga. motorveiplanene, men i 1970 ble det lagt fram en helhetsplan som innebar storstilt sanering. Nå hadde imidlertid grunneierne begynt å protestere og Byantikvaren våknet. Holdningene på Byplankontoret var også i ferd med å endre seg, og etterlyste analyser for rehabilitering. Kampen vel ble startet i 1971, og med basis i velet la arkitektene Bastiansen og Terjesen i 1973 fram en «Rehabiliteringsplan» (behandlet i 1976), som Byplankontoret etter hvert foretrakk. SiO sine planer ble stoppet i 1977. Imidlertid møtte også den nye planen motstand lokalt og en bevaringsplan som gikk mye lenger ble etter hvert utarbeidet.

Dette fortalte kveldens andre innleder mer om: Arkitekt Robert Lorange – introdusert av Eirik Mosveen som «mannen, myten og legenden». Robert er fra Kristiansand, begynte arkitekturstudier i 1969 og har bodd 53 år på Kampen. Han reagerte tidlig på tidens ekstreme saneringsplaner og på at arkitektene manglet forståelse for historiske kvaliteter og samspillet mellom fortid og nåtid. Og seieren i EEC-kampen i 1972 «ga tro på å flytte fjell»! Det ble en stor strid på Kampen om «Bastiansen-Terjesen-planen». Den hadde gode registreringer av faktiske forhold om bygninger og befolkning, men forslagene innebar omfattende nybygging av terrasseblokker og skiveblokker (som SiO) og massive parkeringshus under bebyggelsen, som krevde mye riving. Protestaksjonen utløste en ny lokal bevaringsplan i 1979 (som også inneholdt kvartalsvise planer), laget av arkitektene Robert Lorange og Birger Dahl. Den ble støttet av 2000 lokale underskrifter – som utgjorde omkring halvparten av beboerne på Kampen! I 1977 hadde Robert og Audun Edvardsen gått inn i ledelsen av Kampen vel og Kampenposten ble startet. I disse årene skjedde mye, både omfattende dugnader og tiltak for å ta vare på bebyggelse og aktiviteter for å samle lokalmiljøet og øke trivsel – som folkemøter, barneskirenn, rebusløp og turer for eldre. I økende grad vinner bevaringstanken fram også i kommunen og i desember 1982 ble den lokale bevaringsplanen vedtatt. Robert oppsummerte noen konkrete seiere og tap fra disse årene – kjøpet og istandsettingen av det som skulle bli Kampen Bydelshus i 1982 er blant de store seierne. Fra seinere år framhevet han realiseringen av Thorbjørn Egners plass som bilfritt torg og møtested fra seinere år – her ivaretas en viktig del av Kampens sjel!

Så var ordet fritt, og mange fra salen bidro med spørsmål og kommentarer – og gode historier og anekdoter. Noen tema:

• Er det trusler vi bør være oppmerksomme på for framtida? Mye kommer an på om vi fortsatt har kraft til vedlikehold av bebyggelsen og kraft til å reagere på utbyggere som truer Kampens kvaliteter.
• På Vålerenga var det mange husokkupasjoner – hva med Kampen? Det var okkupasjon av trehus i nordre del av Brinken i flere år (disse gikk i stor grad tapt så seint som 1986-87). Det var også mye samarbeid mellom bydelene om slike aksjoner. Det ble understreket at det var tre kvinner som ledet okkupasjonen av fire hus i Hedmarksgata og Strømsveien.
• Egenstyrt utbedring ble tatt opp – i 1977 klarte beboerne i Normannsgata 43, gjennom lov om kommunal forkjøpsrett, å få til egenstyrt utbedring som alternativ til privat eiendomsutvikling. Loven gjelder fortsatt. Om man får det til er helt avhengig av ressurser og gjennomføringskraft hos beboerne.
• Oslo Byfornyelse spilte også en viktig rolle ved etablering av borettslag på Kampen på 1980-tallet. Nå har privat kapital overtatt.
• Viktigheten av å bygge allianser ble vektlagt – mellom beboergrupper, til politiske partier og kommunal forvaltning, nettverk mellom bydelene, kontakt med dagspresse.
• Flere var inne på hvordan synet på Kampen, også langt utenfor Oslo, har endret seg – fra en bydel preget av forfall til et populært, trivelig og «hipt» sted.
• I hvor stor grad har befolkningen endret seg siden 1960-tallet? Bor familiene fra 1960-tallet fortsatt på Kampen? Stemmer kallenavnet «Østkantens Beverly Hills»? Det finnes lite konkret informasjon om dette. Tall fra en undersøkelse om utdanningsnivået fra ca 2000 viste at Kampen hadde et lavere gjennomsnitt enn Oslo som helhet. Det ble stor utskifting i trehusene, der svært små leiligheter ble ombygd til større. I «aktivist-tiden» var både «innfødte» og innflyttere involvert, ikke minst barna. I dag er bomiljøet forholdsvis stabilt og det er en tendens til at de som er vokst opp på Kampen flytter tilbake. En håndsopprekking i salen viste at 6 av 70 av de som var tilstede var født på Kampen.
• Avslutningsvis ble det bl.a. satt søkelys på at det er viktig at alminnelige folk kan bo her. Vi må motvirke spekulasjon og oppkjøp. Airbnb har andre steder blitt en trussel som driver opp prisnivået og forringer nærmiljøet.

Takk til Eirik, Siri og Robert, til Amund Eriksen og Arne Kristiansen fra styret vårt for forberedelser, til Erik Laeskogen fra Kampen Bistro for tilrettelegging – og til alle som kom til bydelshuset denne høstkvelden!