Typografen som ble musiker
« Som en bukett troll av eske er det dukket opp en sangkvartett av virkelig format på det det svenske og norske platemarked. The Kavalliers, tidligere kjent som The Key-Spots har sammen med Nora Brockstedt og Kjell Karlsens orkester sunget inn «Sugar Time» på norsk og svensk. Og dette er saker og ting sier ekspertene.- Gutta er fenomenale, sier Nora, og hun kan mye om sang».Dette skrev avisene om oss i 1959 og jeg tror det var gjennombruddet mitt som musiker.
Jeg er født på Nedre Kampen i 1937, i Sverresgate 17, nesten oppe ved Kjølberggata. Gården står det ennå, en treetasjes murgård med utedo. Leiligheten var liten og kald, min bror Harald og jeg delte et lite rom. Husker mor la ut kjøtt eller noe som måtte holde seg, i en snor ut av vinduet. Vi hadde jo ikke kjøleskap den gang.
Jeg gikk på Kampen skole og spilte trompet i guttemusikken. 17 år gammel begynte jeg i Kampen Janitsjar. Dirigenten Rolf Letting fikk meg over på trombone. Da fikk jeg raskt tilnavnet Glenn, etter Glenn Miller. Jeg begynte i læra på Aas og Wahl og ble typograf i 1957.
I 1955, mens jeg gikk i læra, fikk jeg en jobb på Stavangerfjord, med 3 turer frem og tilbake til New York. Jeg jobbet i scrubben, men på en tur ble bassisten syk og orkesterlederen spurte om jeg kunne ta jobben. Jeg sa: «Sure I can play».
Etter at sjølivet var over, begynte jeg på Musikkonservatoriet for å lære å spille bass skikkelig. Her traff jeg Ragnar Asbjørnsen, som senere tok navnet Ray Adams. Han igjen var venn med Kjell Karlsen. Vi tre pluss Arvid Bjercke startet en kvartett som vi kalte « The Key Spots».
Vi øvde som besatt og spilte på «Penquin Klubben» og ble ganske populære.
I 1959 var hele Kjell Karlsens orkester pluss sangkvartetten « The Cavaliers» på turne med Laurie London, Jack Dailey, Grynet Molvig og Ernst Diesen som konfransier. Den første konserten startet på Jordal Amfi til fullt hus. Etter det gikk turen til 10 byer. Konsertene ble en stor suksess. Grynet Molvig fra Moss hadde publikum helt i sin makt, stod det i avisen. Hun ble jo en stor stjerne og var med i Grand Prix i 1961. Jeg var så heldig å få være med i en reklamefilm med henne, den het « Trykk på knappen» og gikk på kinoene i 1962.
Jeg avsluttet min karriere som musiker i Norge med gruppa « Those Five». Vi sang mye på «Downtown Key Club» med Kjell Karlsens orkester som støtte. Men så i 1967 emigrated jeg til Canada. Savnet jo alle mine venner, men så frem til en ny beginning i et fremmed land.
