Familiekroken
Husene i Norderhovsgata 1-5 ble oppført på 1870-tallet. Da lå Kampen i Aker utenfor Christiania og Norderhovsgata het Bruunsgate. Mine oldeforeldre var en av de første som flyttet inn i bakgården i Norderhovsgata 1, “Familiekroken”. De hadde 5 barn.
De 3 etasjes byningene var i panelt tømmer og det var 4 leiligheter i hver etasje på 1 rom og kjøkken. I bakgården var det en stall og utedoer. Mellom Norderhovsgata 1,3 og 5 var det en 2 etasjes bygning med uteboder. Og det gikk et gjærde mellom Norderhovsgta 1 og 3, fra utebodene og helt ut til fortauet, hvor det var en port inn til hver gård (kan sees på fotoet fra 1910). Både gjerdet og portene ble etter hvert revet.
Når en skulle ut i gården “et ærend” om kvelden måte en ha med seg parafinlykt eller talglys. Noen belysning fantes ikke, så det var nok ganske mørkt og sikkert litt skummelt i bakgården, og med rotter som pilte forbi i mørket. (Det var forresten ikke noe særlig mer belysning i gården på 50-tallet heller. Kun svakt lys fra noen kjøkkenvinduer, men da hadde vi i det minste en lommelykt å ha med oss.)
Da vannreservoaret i Kampen park ble oppført på 1880-tallet, fikk hver gård sin egen vannpost. Nå slapp folk å bære de tunge vannbøttene hver dag fra vannposten på Galgeberg.
I flg. Folketellingen fra 1885,bodde det bare i Norderhovsgata 1 over 120 personer. I 1. etasje i forgården bodde det til sammen i de 4 leilighetene 25 mennesker, av disse var det 15 barn mellom 0-16 år.
På 1880-tallet var det stor barnedødelighet på Kampen. Mine oldeforeldre mistet 2 barn med bare noen dagers mellomrom. Året etter døde min oldefar, og oldemor ble alene med 3 små barn. Den yngste var min oldemor. Farmors søsken emigrerte til Amerika, men farmor ble boende, også da hun og farfar giftet seg. Da mine foreldre giftet seg flyttet de inn i den samme leiligheten, og farmor og farfar bodde da i leiligheten ved siden av. Her i Familiekroken vokste også søsteren min Evelyn og jeg opp. Vi hadde en fin og trygg oppvekstn, med familie og slektninger som nære naboer. Og mange venner å leke med.
På 50-tallet hørte vi stadig at alle gårdene skulle rives. Men selv om husene var aldri så falleferdige, og omtrent ikke hadde sett maling siden de ble bygget, ville vi ikke flytte fra Familiekroken. Og vi håpet at det aldri ble noe av rivingen.
Da vi giftet oss, flyttet mannen min og jeg inn i en leilighet på 1 rom og kjøkken i Norderhovsgata 5. Den eldste datteren vår ble født mens vi bodde der, som 5. generasjonen av familien.
