PEllerin MArgarin

Den franske grunderen Auguste Pellerin (1853-1929) grunnla i 1876 en bedrift i Oslo som var den første i Norden i sitt slag. Fabrikken lå i Borggata, og navnet “Pellerin” ble nærmest synonymt med produktet, MArgarin (med trykk på første stavelse). I 2006 ble fabrikken gjort om til boliger.

Seks år etter at den franske kjemikeren Hippolyte Mege-Mouries (1817–80) vant en nasjonal konkurranse om å fremstille kunstig smør startet nordens første margarinfabrikk i Oslo. Navnet Pellerin fikk fabrikken etter den unge franske margarineksperten Auguste Pellerin, som sikret seg patentrettighetene for margarin i Skandinavia. Det var imidlertid industrigründeren Lauritz Sundt som fikk Pellerin til Norge, og sørget for at PEllerin MArgarin (med trykk på forstavelsen…) ble et begrep i Kristiania. Pellerin ble også en meget rik mann på foretaket – og en Norgesvenn for resten av livet.

Auguste Pellerin, Edmond Auguste Pellerin, født 20. februar 1853, fødested Paris, Frankrike, død 18. oktober 1929, dødssted Paris. Fransk industrimann og kunstsamler. Foreldre: Fabrikkeier Edmé Pellerin og Louise Désirée Augustine Simon. Gift 1.8.1878 med Herminie Joséphine Charlotte Blandin (7.12.1858–12.2.1928), datter av teaterdirektør Honoré Victor Celina Marie Blandin og Joséphine Charlotte Bibard.

Franskmannen Auguste Pellerin kom til Norge som 23-åring og etablerte landets første margarinfabrikk. I årene som fulgte, skapte han seg en formue på margarinproduksjon i en rekke land. Pellerin fikk et spesielt og nært forhold til Norge. Han ble landets generalkonsul i Paris, og han høstet stor anerkjennelse for sin innsats for norske interesser. Ved siden av industrivirksomhet ble Pellerin først og fremst kjent for sin omfattende samling av kunst.

Auguste Pellerin var sønn av en fabrikkeier og arbeidet for sin far da han 1874 kom i kontakt med norske investorer, som var interessert i å sette i gang margarinproduksjon i Christiania. Margarin var et nytt produkt på markedet, utviklet av den franske kjemikeren Hippolyte Mège-Mouriès. Råvarene var til å begynne med dyrefett, senere vegetabilske oljer. Målet var at produktet skulle erstatte det dyrere og mindre holdbare smøret. Pellerin sikret seg retten til å produsere margarin etter Mège-Mouriès’ metode i Norge og Sverige, og 1876 satte han i gang margarinproduksjon i Christiania smørfabrikk. Bedriften ble en økonomisk suksess, og Pellerin etablerte deretter margarinfabrikker i Sverige, Frankrike og Storbritannia.

I løpet av sitt opphold i Norge utviklet Pellerin en sterk interesse for norske forhold, og dette holdt han ved like også etter at han vendte tilbake til sitt hjemland. 1906 takket han ja til å bli Norges generalkonsul i Paris. Norsk presse kommenterte at han viste stor velvilje etter unionsoppløsningen – da forretningsmenn mange andre steder kviet seg for å representere norske interesser. Både i kraft av sin posisjon og personlighet ble Pellerin en forgrunnsfigur i det norske miljøet i Paris, blant annet som mangeårig formann i Det norske selskap i Paris.

I tillegg til sin virksomhet som industrigründer og margarinfabrikant ble Pellerin kjent for sin utrettelige virksomhet for å skaffe økonomisk støtte til ulike norske prosjekter. Han gav av egne midler, og han spilte en aktiv rolle gjennom Den norske understøttelsesforening i Paris. Pellerin gav støtte til vitenskapelige formål, og han var en viktig bidragsyter til Roald Amundsens sydpolferd 1911. Han fikk også stor oppmerksomhet etter å ha gitt betydelige summer i forbindelse med gjenoppbyggingsarbeidet etter brannene i Ålesund 1904 og Bergen 1916. Sammen med skandinaviske interessenter var han 1910 med på å etablere Banque des Pays du Nord i Paris.

Pellerins interessefelt var omfattende. Han var opptatt av sport generelt og hestesport spesielt og bygde opp sin egen stall av veddeløpshester. Han markerte seg også som mesén og kunstsamler og fikk etter hvert en stor malerisamling der også norske kunstnere var godt representert. Pellerins kunstinteresse satte ham i forbindelse med en rekke malere, og han ble blant annet portrettert to ganger av Henri Matisse. Han skal visstnok ha vært misfornøyd med det første bildet og deretter ha bestilt ett til – som falt enda mindre i smak.

Med sin spesielle interesse for Edouard Manet hadde Pellerin 1908 hånd om verdens største enkeltsamling av Manet-bilder. Disse solgte han og konsentrerte seg deretter om å kjøpe inn bilder av Paul Cézanne. Samlingen omfattet etter hvert ca. 150 arbeider eller omtrent en sjettedel av Cézannes samlede produksjon. Pellerin-samlingen av Cézanne-bilder er fortsatt et begrep innen kunstverdenen og er kanskje den delen av Pellerins virksomhet som han internasjonalt er mest kjent for i dag. Deler av samlingen ble testamentert til Louvre, mens andre deler ble omsatt av de store auksjonshusene i London i 1990-årene.

Kilder og litteratur:
N. Vogt: Aktieselskapet Oslo (Christiania) smørfabrik, Aug. Pellerin fils & co. 1876–1926, 1926
A. Schou: biografi i NBL1, bd. 11, 1952
Personalhistorisk arkiv, NBO