Irene og Nittedalsgata 2
Irene Ellingsen (Mathisen) foran Nittedalgata 2. Hun var to år i 1964. Irenes familie flyttet til Lambertseter året etter, men hun hadde besteforeldrene i gården til begynnelsen av 70-tallet. Huset ble revet i 1984 og vi ser det nye huset på bildet fra 2009. Irene er medlem av historielaget og bor på Etterstad.
Nittedalgata 2 på hjørnet av Norderhovgata og Nittedalgata slik det var før gården ble revet i 1984. Gården ble bygd mellom 1860 og 1870. Den gang var det en stor løkke der nabogården Sons gate 3 nå ligger, og på tomten bakenfor Nittedalgata 2 var en stall med alt som hører med av hestevrinsk og odør.
Før og under annen verdenskrig var det først en skikkelig gammeldags melkeforretning på hjørnet. Melk og fløte ble solgt i «løs vekt». Senere kom det frukt- og grønnsakforretning der. Straks etter krigen ble det skomakerverksted, der skomaker Madsen trofast satt ved sin lest hver dag i mange år inntil han ble syk og måtte slutte. Jon Krosvik pusset da opp lokalet, og slik ble det kontor.
Opprinnelig var det 9 leiligheter i gården, men 4 av dem ble slått sammen til 2, slik at vi i slutten av 50-årene var 7 familier med tilgang til 2 utedoer, tørkeloft og antikvarisk bryggerhus. Gårdsplassen var av jord, og der kunne det til tider bli litt sølete. På skråtaket over utedoer og boder var det bølgeblikk, og for å komme ut til tørkesnorene våre klatret vi så lettvint over verandarekkverket i 2. etasje.
I første etasje til høyre for porten bodde frk. Nordby, populært kalt «Kampens bunad». Årsaken var at hun arbeidet med raking i Kampen park og derfor alltid gikk kledd i skaftestøvler, lange skjørt av ymse slag og utenpå skjørtet iførte hun seg et «forkle» av striesekk bundet fast rundt livet med solid grov hyssing. Som små var vi alltid litt redd for henne, men egentlig var hun ganske hyggelig.
Øvre Kampen var et godt sted å bo både for voksne og barn. Det var alltid «noen til stede» for å gi en håndsrekning om det trengtes og man hadde omsorg for hverandre.
