Østkantstafetten

Stafetten var Østkantens svar på Holmenkollstafetten. Idretten i Norge var splittet etter at Arbeidernes Idrettsforbund ble opprettet i 1924. AIF var organisert av arbeiderbevegelsen, og var en motvekt og alternativ til Norges Landsforbund for Idrett. Landsforbundet var underlagt Forsvarsdepartementet og blant annet brukt til å rekruttere streikebrytere og medlemmer til den høyreorienterte organisasjonen Samfundshjelpen.

Østkantstafetten hadde 12 etapper og gikk i arbeiderbydelene i sentrum av Oslo. Den var en del av Oslo Arbeideridrettskrets propagandauke og gikk av stabelen første gang Kr.Himmelfartsdag 1926. 16 lag deltok i 1926, mens det var 103 lag med i 1938. Stafetten gikk for siste gang i 1939, for i 1940 ble forbundene slått sammen til Norges Idrettsforbund.

Østkantstafetten hadde start på Jordal Idrettsplass og mål på Dælenengen. Første veksling var på Sørli plass. Deretter var den innom Rodeløkka – Grunerløkka – Torshov – Sandaker – Bjølsen og Sagene.

I 1939 deltok Kampens I.L. og Sørli fra Kampen. Sørli vant klassen for fotballag i 1937 og 1938. Som en kuriositet kan nevnes at Dag Solstad i boka “Svik Førkrigsår” fra 1977 lar gutta fra Rahtkesgate ved Schousplass trene for Østkantstafetten. Klubben heter AIL Energi og det er stor debatt gutta imellom om det bra for beina å løpe på brostein og asfalt. Og med datidens løpesko kan en tenke seg at det ble en hard påkjenning for leggene å løpe i gatene i arbeiderstrøkene på Oslos østkant i “de harde tretti åra”.

Den “borgerlige” Holmenkollstafetten lever fortsatt, mens arbeiderbevegelsens stafett med motto “frihet- sunnhet- kultur” avgikk ved døden da krigen kom i 1940.

Kilder:
Petter Larsen: “Med AIF-stjerna på brystet”
Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek