Teglverkene

Teglverkene var svært viktige for den senere utviklinga av bydelen. Råstoffene fantes langs Alna, og allerede på 1300-tallet anla Håkon V det første teglverket ved Mariakirken. Murtvangen, “flyttingen” av byen, en kan bare tenke seg betydningen og behovet for murstein.
Rundt Vålerenga hadde vi Jordal, Nygaard og Svendengen. Alle disse hadde sin glanstid mot slutten av 1800-tallet, da det var en byggeboom i Oslo. Rundt 1900 kjenner vi til minst fem teglverk som var i drift rundt Vålerenga, og de omkranset nesten bydelen.

Det eldste teglverket lå på løkka Svendengen, helt nede ved Alnas bredd, ikke langt fa dagens NSB-haller. Allerede tidlig på 1800-tallet ble leire tatt ut i skråningen hvor landets første jernbanelinje (Christiania-Eidsvoll) kom i 1854. På 1840-tallet kom teglverket på Jordal. Selve verket lå nede på flata hvor den nederste idrettshallen i dag ligger, altså mellom Hovinbekken og Helsfyrbekken. Leira ble tatt ut der hvor Jordal Idrettsplass senere ble anlagt. Rett etter, i 1852, kom et verk til rett ovenfor. Det siste teglverket kom til så seint som på 1890-tallet. Dette lå på gården Nygårds grunn, men lå på motsatt side av jernbanelinja og Alna mot Etterstadsleta.

Teglverkene skaffet arbeidsplasser og tilflytting til et område som fra før var lite bebygd. Grunnleggeren av Jordal Teglverk, Peder Olsen, bygde om det gamle løkkehuset som lå på det som i dag er Galgeberg 2. I tilknytning til sin fabrikk fikk han bygd en fire etasjers arbeiderbolig ved toppen av Galgeberg. Han ble dermed en av dem som innledet byggingen av leiegårder og dannelsen av industriarbeiderbydeler i hovedstaden. Annen boligbygging som kom på grunn av teglverksdrifta var de store teglsteinsgårdene i Østerdalsgata 4 og 6, eller “Schibbygår’a” som er fra 1901. De ble kalt det etter eieren av Ensjø og Jordal Teglverk, Axel Hjalmar Schibbye (1887-1964). Han overtok etter sin far, L. B. Schibbye i 1891. da faren døde i 1906, het det i nekrologen: “Der er ingen her i landet som har brent så mange sten som gamle Schibbye. En stor del av Kristiania i byens raske vekst i de siste 50 år, er bygget av sten fra hans teglverk.” Det hører med til historien at Schibbye også eide andre teglverk i området.

Ei eldre dame som vokste opp ved Strømsveien, fortalte på 1970-tallet om teglsteinsproduksjonen på Jordal: “Da jeg var barn, ble mursteinene laget ved at leiren ble stappet ned i former. Dette var tungt arbeid som foregikk sesongvis. Mange enslige mødre tok dette leilighetsarbeidet av ren nød, og ofte hadde de med sg barna. Fra min bolig kunne vi se disse stakkars, slitne arbeiderne som hadde fått et så hardt liv.”
Axel og Valborg Ramberg kom fra Glemmen ved Fredrikstad hvor hans familie hadde dype røtter fra teglsteinsproduksjon. I begynnelsen var han bestyrer på Nygaard Teglverk, og bodde på Kampen. Etter hvert ble han “formann” på Jordal Teglverk, og flyttet så til den store bestyrerboligen i St. Halvardsgate 52.

I den økonomiske nedgangsperioden på begynnelsen av 1900-tallet var det noen av teglverkene i Kristiania og Aker som ble satt ut av drift. Om dette gjaldt noen av de ovennevnte, vites ikke. Visstnok ble verket på Svendengen nedlagt i 1907, mens verket på Jordal og Ensjø sluttet rundt 1. verdenskrig. Restene av verket på Nygård forsvant da det ble revet etter en brann i 1970.

Kilde: Vålerenga – Bydel med sjel