Møte med avec

Julemøtet med filmer om og fra Kampen ble holdt i Storsalen onsdag 26.11. Ca. 60 møtte frem og fikk bekreftet vandrehistorien om konjakkfatet som forsvant ( til Kampen). Det ble nemlig trillet fra brygga til Kampen, det kunne flere bekrefte. Hvem som stod bak dette “kuppet” er mer uklart. Historielaget skal gå til kildene for å få klarhet i dette.Ellers viste vi scener fra “Olsenbanden” og “Skraphandlerne” og filmen fra NRK 1988 med blant annet Ruth Finster, som forteller at de var flaue over å bo på Kampen i gamle dager.

Fra Jarl Bech kommer denne kommentaren:

Takk for et hyggelig julemøte!

Ruth Finsters kommentarer om at de var flaue over å bo på Kampen er nok ikke helt tatt ut av lufta. Men det førte til noe svært positivt: Kampenpatriotismen  og samholdet var til å ta og føle på! Spesielt etter at guttebokforfatteren Sverre S. Amundsen overtok som overlærer på Kampen skole, ble det trukket fram “storheter”, eller personer Kampen kunne være stolt av. Kontreadmiral Aimar Sørensen var en av dem, Odd “Orkan” Sørensen en talentfull skøyteløper som banket Knut “Kupper’n” Johannesen som junior. Og de var ikke de eneste! Alle som utmerket seg i en eller annen sammenheng, ble fulgt opp av overlærer Amundsen, og fikk gjerne sitt portrett på skolekontoret.

Det frivillige kulturlivet blomstret: Parkkvelder i Kampens Park, hyppige hopprenn på Ola Narr. Kampen Arbeider Ungdomskorps, senere Kampen Janitsjar gjorde oss stolte over å bo på Kampen. Kampen Skoles Guttemusikkorps og Kampen Barnekor hadde stor oppslutning frra hele Kampen. Det erindres at de som ikke kom inn i guttekorpset, ble henvist til Tøyens korps(!). Dirigenten og bankmannen Asbjørn Bjørnestad tok seg av den enkelte, og en guttepjokk på 13-14 år på althorn, ble tatt inn i Oslo Handelsstands Orkester på walthorn (Må ha vært i 1945-46). I konserter med det orkesteret måtte han stille i kjole og hvitt, som kanskje var litt i største laget for ham. Hvem det var? Odd Kristian Hansen, nå Hammertoft, som faktisk var å se på julemøtet han også! Han ble bandleder i “China band”, siden han hadde oppnavnet “Kina” den gangen. Samtidig var han mangeårig dirigent, først i Nøklevann Skolekorps, og senere i skolekorpset på Uranienborg.

Det var vel Vaterland som var nederst på “rangstigen” i de tider, men tro ikke at forlegenheten over kummerlige boforhold gjorde Kampenfolk særlig duknakkede – snarere tvert imot!