Alle tiders drikkelag på Kampen
Det største fyllekalas som politiet kan minnes her i byen er nå vel overstått på Kampen. Det varte i en natt, og på den tiden greide festdeltagerne å helle i seg 200 liter konjakk av fineste sør-afrikanske merke. Konjakken var stjålet fra en båt som losset varer til Vinmonopolet 12.oktober 1954. Da politiet kom var det knapt en smaksprøve av de 200 literene.
Festen begynte tidlig samme formiddag, da en kranfører var uheldig med et «hiv» og et fat med konjakk gikk i bakken.Det ble likevel kjørt inn i lagerskuret. Ryktet om det ødelagte fatet spredde seg fort på brygga og da Vinmonopolet kom for å hente det, var det 39kg lettere enn fakturert. Omregnet i flasker skulle det bli 60-70 flasker. Men konjakken ble ikke tappet på flasker, oppdaget politiet. Den edle drikk ble hentet i spann, kar, tomme fiskebollbokser og alt annet det kunne drikkes av.
Denne «oppstiveren» på formiddagen ga tre av arbeiderne mot og ide til å stjele et helt fat konjakk. 100 liter i et kupp. De tok en pokersjanse da et «hiv» med mange fat ble satt på kaia av heisekranen. En av karene trillet kjapt et fat bort til en søppelhaug og kastet noen tomsekker over.
Og det uventete skjedde: Ingen merket at fatet var borte.
Da den lange arbeidsdagen var over fikk de tre en venn med lastebil til å kjøre fatet til Kampen. Han var først motvillig, men lot seg overtale, fortalte han til politiet.
Det går selvfølgelig ikke an å holde det hemmelig at et helt konjakkfat ble lurt unna på brygga og ut på kvelden ble det rene valfarten opp til leiligheten på Kampen.
Da de ubudne gjestene kom og ble mottatt med den største gjestfrihet, stod konjakkfatet midt på kjøkkengulvet. Rundt fatet sto, satt og lå det en 10-15 personer. De som ble fulle forsvant ved egen hjelp eller med vertens.
Verten var nemlig den som lengst holdt seg edru. Han var imidlertid så opprømt og siden dette var en så sjelden anledning, gikk han rundt i gården og inviterte alle naboene til kalaset. Flere av dem kom og enkelte ganger ble det sølt slik at svirebrødrene vasset rundt i konjakk.
Etter hvert som de fulle festdeltagerne ravet rundt i byen, ble festen kjent blant tørste folk på Grønland og i sentrum. Karavanen til Kampen gikk i de stille nattetimer nærmest uavbrutt. Merkelig nok ble det det ingen voldsomheter under festen. Alle var blide og glade, men folk i nærheten kunne ikke unngå å høre at det var fest i nærheten.
Det var en tørst nabo som ikke var invitert som tipset politiet om festen. Da politiet kom på formiddagen, hadde svirebrødrene solgt det tomme fatet for ti kroner og kjøpt en flake brennevin på Vinmonopolet. Så litt fikk Polet tilbake for fatet som var verdt 18 000 kroner.
Denne «oppstiveren» på formiddagen ga tre av arbeiderne mot og ide til å stjele et helt fat konjakk. 100 liter i et kupp. De tok en pokersjanse da et «hiv» med mange fat ble satt på kaia av heisekranen. En av karene trillet kjapt et fat bort til en søppelhaug og kastet noen tomsekker over.
Og det uventete skjedde: Ingen merket at fatet var borte.
Da den lange arbeidsdagen var over fikk de tre en venn med lastebil til å kjøre fatet til Kampen. Han var først motvillig, men lot seg overtale, fortalte han til politiet.
Det går selvfølgelig ikke an å holde det hemmelig at et helt konjakkfat ble lurt unna på brygga og ut på kvelden ble det rene valfarten opp til leiligheten på Kampen.
Da de ubudne gjestene kom og ble mottatt med den største gjestfrihet, stod konjakkfatet midt på kjøkkengulvet. Rundt fatet sto, satt og lå det en 10-15 personer. De som ble fulle forsvant ved egen hjelp eller med vertens.
Verten var nemlig den som lengst holdt seg edru. Han var imidlertid så opprømt og siden dette var en så sjelden anledning, gikk han rundt i gården og inviterte alle naboene til kalaset. Flere av dem kom og enkelte ganger ble det sølt slik at svirebrødrene vasset rundt i konjakk.
Etter hvert som de fulle festdeltagerne ravet rundt i byen, ble festen kjent blant tørste folk på Grønland og i sentrum. Karavanen til Kampen gikk i de stille nattetimer nærmest uavbrutt. Merkelig nok ble det det ingen voldsomheter under festen. Alle var blide og glade, men folk i nærheten kunne ikke unngå å høre at det var fest i nærheten.
Det var en tørst nabo som ikke var invitert som tipset politiet om festen. Da politiet kom på formiddagen, hadde svirebrødrene solgt det tomme fatet for ti kroner og kjøpt en flake brennevin på Vinmonopolet. Så litt fikk Polet tilbake for fatet som var verdt 18 000 kroner.
Her er sketsjen med Just Nilsen og Dan Fosse på Chat Noir 1980. Fra NRK