Bjarne “Bamse” Hansen

“Bamse” Hansen, født 1929, vokste opp i første etasje i Vestbygata 3 D, nå Sons gate 3 D. Bamse var en av fem søsken på to rom og kjøkken. Faren Kristian var murarbeider, i likhet med to av Bjarnes brødre, Hans og Kåre. Tilnavnet Bamse fikk han av ungene i gården, for han var en sterk liten plugg, som blant annet gikk skolegården rundt i bro.

Det blei fotball på Bjarne. I Frogg, i likhet med faren min, Kåre. Før krigen var det splittelse i den organiserte idretten med arbeideridrettsforbundet og det borgerlige friidrettsforbundet. Frogg var med i arbeideridrettsbevegelsen. VIF var en borgerlig klubb. Da Bamse som junior etter krigen gikk over til VIF, var ikke dette populært blant Kampegutta, selv om idretten igjen var samlet i ett forbund, for VIF hadde fortsatt rykte som en borgerlig klubb. Det gikk over etter hvert. I VIF kom han rett fra juniorlaget til A-laget i 1947. Det er artig å tenke på at keeperlegenden Henry “Tippen” Johansen spilte sin siste A-lagskamp for VIF året før. Da hadde han vært på A-laget siden 1924. De siste kampene Bjarne spilte for Enga, var i oktober 1964 mot Everton og hans toppseriekamp nr. 158 mot Rosenborg. Da med de ikke ukjente herrene Nils Arne Eggen og Egil Roger Olsen på laget. Bamse er den spilleren som har vært flest sesonger på A-laget etter andre verdenskrig med 17 sesonger.

Så Bamse står virkelig i legendesuset i norsk fotball, fra Tippens historiske OL-bronse i 1936, til VIFs bohemry på 50- og 60-tallet, sammen med blant annet Henger’n og Bruno under bohemsjef og oppmann Helmut Steffensens myndige ledelse. Sjøl førte ikke Bjarne noen typisk bohemstil. Han ble tidlig gift med sin Berit og fikk datteren Sidsel i 1951.

Bjarne var en forsvarskjempe. Han ble karakterisert som en hard, fairplayende spiller. Stopperne gikk ikke i angrep. Det kan nevnes at han i løpet av 17 sesonger og 158 toppseriekamper scoret 0,006 mål per kamp, eller til sammen ett mål, mot Viking i åttende serierunde 9. oktober 1956. VIF vant 2-1. Bjarne scorte det andre målet og blei dermed også matchvinner!

Bjarne er den eneste VIF-spilleren som har fått ti poeng på VGs spillerbørs noen gang. Det fikk han for sin prestasjon på Bislett mot Fredrikstad i 1963. Han ble også kåret av VG til Årets Spiller i 1963 og var således den aller første som fikk VG-kruset. Ingen annen VIF-spiller er hittil kåret til Årets Spiller.

I kretser nær meg sies det at grunnen til at grunnsolide Bamse kun fikk tre landslagskamper var at enkelte gamle kjemper hadde klippekort på stopperjobber lang tid etter deres zenith. Teorien virker plausibel, selv om jeg er for ung til å ha erfart dette. Det jeg fikk erfare var en spontantur til Fredrikstad for å se onkel i aksjon 25. mai 1963. VIF vant 3-1 og jeg lå begge veier bak på hattehylla i onkels Boble, fem år gammel.

Bjarne er også blant dem som fikk med seg flest bylagskamper som var populære i forrige århundre.

Du kan av og til se Bamse gå omkring i Kampens gater på en av sine turer, for han har i mange tiår bodd et steinkast fra VIFs treningsbane på Valle.