Familiekroken og pipa i Norderhovsgate

På en omvisning med LHH her om dagen, gikk vi forbi den store pipa nederst i Norderhovsgate. Deltagerne lurte på hva den pipa var blitt brukt til. Omviseren (redaktøren) ble svar skyldig. Men han lovet å sjekke. Det er nå gjort. Den siste som bidrar til artikkelen om pipa i Norderhovsgata er Vicky Aasen. Hun bodde i Familiekroken rett over gata for bakeriet. Men det begynte med Thorild Strand, som kunne fortelle dette: Det var et bakeri der! Bakte boller og brød. Tror det het Jensen’s bakeri, skal sjekke med Per Christian Ellefsen for det var han som eide det før, og har hentet noen opplysninger. Pipa er 35 meter høy og er fredet fordi det er et landemerket.
Hestevognene kom for å laste bakevarer, og da fikk de høy og vann her hvor vi bor. Så vi bor i vognmannstasjonen til bakeriet etc her på Kampen. Den eldste delen av vår bygning er fra 1870.

Vi fikk en E-post om pipa denne uka fra Irene Lerstein, hun takket for opplysningene fra T. Strand og skrev et tillegg:

Hei, igjen, og takk for info
Jeg dro det litt videre og lette opp Jensen’s bakeri på Kampen på nettet, og da fikk jeg opp en side fra Oslopuls.
Et sted i teksten står det om at Thorbjørn Egner vokste opp der (han vokste opp i Normannsgata 5, red anm), og at det hadde vært et bakeri der.  Den svære pipa inspirerte Egner til å skrive om “Tobias i tårnet”.

Vicky Aasen vokste opp i Familiekroken rett over gaten for bakeriet, hun kan fortelle dette:

Det var i lang tid bakeri i Norderhovsgata 4. På 1950-tallet hadde Ottar A.Haug bakeri i den gamle mursteinsbygningen. Før det, bakeriet til Breien og Håkensen. De flyttet bedriften til Norderhovsgate 9. Der hadde de også utsalg og et lite konditori. I de samme lokalene hvor Kampen Elektriske er.

I Norderhovsgata 4 var det bakeri både i 1. og 2.etasje. Iflg. branntakst for Norderhovsgate 4, av 22.juni 1928 var også 2.etasje blitt innredet som bakeri og med en elektrisk bakerovn. Bygningen var oppført av 1 ½ stens mur. Bakeribygningen var med bakerpipe og bakerovnene taksert til kr. 25.000.-  Tilstøtende 2 etasjes bygg var oppført i dels utmurt bindingsverk og dels bindingsverk, utvendig panelt. Her var det stall og lager og i 1.etasje var det bakerirom som gikk i ett med bakeribygningen. En tidligere branntakst, fra 1879 viser at det er gjort en del utbedringer på bygningene i Norderhovsgata 4. Bl.a. står det at bagerovnpiben er forhøyet. I branntakst fra 1877 nevnes også et bageri med bagerovn i 1.etasje. At det har vært bakerivirksomhet her i lang tid er ganske sikkert.

Vi bodde i Norderhovsgata 1, i Familiekroken, og var nesten nabo til bakeriet. På 50-tallet var bakeriet et veldig populært tilholdssted for alle ungene i gata. Vi stakk ofte innom etter skoletid, eller når vi hadde ferie. I 1.etasje var de store bakerovnene. Her ble det bakt brød og loff og julekaker. Deigen ble eltet i en stor eltemaskin. Og ved bakerbordet ved vinduet sto bakerne, med forklær fulle av mel, og formet brødene. Ett emne i hver hånd.

De hadde en utrolig teknikk og to like store brød ble formet i løpet av få minutter. Brødene ble plassert til heving på lange smale trefjøler som ble plassert i de høye jernstativene som sto midt på steingulvet. Etter heving fikk brødene et strøk med vann og fine snitt på skrå med et barberblad. Bak de tunge jerndørene midt på murveggen var bakerovnene. Fjølene ble skjøvet langt innover i den glovarme ovnen, og med et raskt rykk så var brødene fri fra fjølen og lå pent på rad og rekke på steinhellene. Brødene fikk en fin sprø skorpe når de var ferdig stekte, og duften av nybakt brød fylte hele bakeriet!  Det hendte vi ungene fikk lov til å bake våre egne små brød. I bakeriets første etasje var det også en stor smultgryte og en smultringmaskin. Her fikk vi lov å sveive ut smultringene som landet ned i den boblende smulten. Og så godt som varme, nystekte smultringer smakte!

Inne i bakeriet gikk det en dør ut i en gang til varelageret i den andre bakgården. Der ble det bl.a. oppbevart smør og mel og mandler og rosiner. Vi hjalp til med å bære opp mandler og rosiner til 2.etasje. Vi bar store sekker og esker opp den bratte, utvendige jerntrappa. I 2.etasje ble det bakt fine kaker, wienerbrød, boller og bløtkaker. Og konditoren her var veldig populær. Vi fikk nesten alltid noen godsaker når vi kom opp. Han laget små kremmerhus av matpapir til oss, og disse fylte han med kakepyntgele` som vi klemte ut inn i munnen. Herlig! Også fikk vi hvit og rosa marsipan som var blitt til overs etter at bløtkakene var ferdigpyntet med marsipanlokk.

Baker Haug hadde to sønner. Den ene jobbet i bakeriet og den andre var sjåfør. Ute på den brosteinbelagte gårdsplassen sto de blålakkerte varebilene med Ottar A. Haug malt i hvitt på hver side. De nybakte brødene ble stablet på høykant i metallkurver og lempet inn i varebilen. Så var ferske brød klare for å leveres til butikker på Kampen og flere steder rundt i byen.

Fra Lisbeth J. Fossum fikk vi dette i juli 2015

Min oldefar Carl Haagensen født i 1869 på Lians brug (i Oppegård) var bakermester og drev bakeriet i Norderhovsgt. 4. Min far husker at han var med sin bestefar å kjøre brød med hest og kjerre.
Min oldefar Carl Haagensen,ble født på Lians brug hvor faren hans var sagmester. Carl har vært et “lukket” kapittel i familien. Ingen av den eldre generasjonen har villet snakke om han. Han forlot visst min oldemor for en annen dame, og det var tabubelagt. Det må ha vært han som startet bakeriet i Norderhovsgt. 4. Jeg har et postkort fra min farfar fra 1914, hvor han har skrevet til sine svigerforeldre i Norderhovsgt. 4.