Oslo mot 2030

Her er Kampen vel og Kampen historielags kommentarer til kommuneplanen for Oslo mot 2030:

Til

Oslo kommune

Byrådsavdeling for finans

Rådhuset, 0037 Oslo

30. mai 2014

Kommuneplan for Oslo ”Oslo mot 2030” – høringsutkast til offentlig ettersyn Uttalelse fra Kampen vel og Kampen historielag

Vi viser til høringsutkast Kommuneplan for Oslo – Oslo mot 2030 til offentlig ettersyn.

Denne høringsuttalelsen er felles for Kampen vel og Kampen historielag. Vi vil behandle både konsekvensene for vårt eget område, Kampen, og generelle sider ved planen.

Sammendrag

Kampen inngår i Riksantikvarens register over nasjonale interesser i by og har store kvaliteter som historisk bymiljø. Kampen har utilstrekkelig vern i dag. Vi krever at Kampen reguleres til hensynssone bevaring.

Vi er sterkt kritiske til at planen gir mulighet for fritak fra reguleringsplan, noe som kan gjøre Kampen sårbart for spekulativ utbygging og svekke innbyggernes medvirkning.

Konsekvensene av opphevelse av eksisterende reguleringsplaner er uklare.

Premisset om økt befolkningsvekst skaper et utilbørlig press på Indre bys historiske kvaliteter og vil forringe by- og bomiljøet. Vi støtter Byantikvarens anbefaling om at hele Indre by angis som hensynssone i kommuneplanen.

Vi savner en strategi for hvordan Oslo skal redusere klasseforskjellene i «den delte byen».

Vi savner tydeligere behandling av tema bokvalitet og trivsel.

Planen bør være tydeligere og mer forpliktende når det gjelder bevaring av kulturminner og kulturmiljø. De historiske bymiljøene, både på Kampen og generelt i Indre by, bør løftes fram som attraksjoner og ressurser for bærekraftig byutvikling.

Plandokumentet er på flere måter lite tilgjengelig. Dette representerer et demokratisk problem.

Kampen

Kampens kvaliteter

Kampen inngår i Riksantikvarens register over nasjonale interesser i by. Kampen har kvaliteter som gir bydelen særpreg, både blant de andre gamle trehusforstedene og i hele Indre by. Bydelen på høyden er godt synlig og godt kjent i resten av byen, og har en variert bebyggelse med stor tidsdybde. Gatestrukturen er delvis selvgrodd, delvis regulert og husene i tre og mur representerer mange perioder i Oslos historie. Planer om riving og noen store nybygg oppført på 60-70-tallet bidro til å mobilisere innbyggerne til engasjement for bydelens videre utvikling. Fra 1980 og fram til i dag har nye bygg – med noen unntak – vært godt tilpasset og de fleste gamle hus i området er utbedret og modernisert. Kampens kvaliteter er tatt vare på gjennom lokalbefolkningens aktive deltakelse gjennom flere tiår. Dette har skapt en svært attraktiv bydel.

Kampen må få planstatus som hensynssone bevaring

Det som er oppnådd kan bare tas vare på for framtida ved å gi Kampen bedre vern. Vi krever at Kampen reguleres til hensynssone bevaring. På Kampen har vi lenge savnet en klarere bevaringsinstruks knyttet til plan- og bygningsloven. En regulering til hensynssone sikrer kvaliteter knyttet til historisk særpreg og målestokk. Bestemmelser og retningslinjer for nybygg og bevaring må ta utgangspunkt i det eksisterende varierte og levende bymiljøet, med presise bestemmelser for bygningsvolum og byggehøyder for nybygg og ombygg, kvartal for kvartal. Det må også tas hensyn til omgivelsene til bevaringsverdige bygninger, slik at helhet og sammenheng i bygningsmiljøene ivaretas. Byantikvarens uttalelse til kommuneplanen påpeker at flere områder må reguleres til hensynssone bevaring. Vi mener Kampen må være blant disse. Byantikvaren sier videre at hus på Gul liste må få et bedre vern. Vi støtter dette. For vårt område vil status som hensynssone bevaring bidra til dette. Vi viser ellers til vår høringsuttalelse til Kommunedelplan for byutvikling og bevaring i indre Oslo 2009-2025, som fremdeles føles meget aktuell.

Konsekvenser av planen for Kampen, bymiljøet og beboernes medvirkning

Hittil har Kampens spesielle kvaliteter og miljø ikke hatt nok beskyttelse. Denne planen bøter ikke på situasjonen. I følge planen kan høyere gesimshøyde enn den som er dominerende for området vurderes i indre by. Vi mener at man må operere med stedstypiske bygningshøyder, og at nye bygg må tilpasses det eksisterende miljøet. Konkrete retningslinjer her vil gi bedre styringsmuligheter for Kampens videre utvikling.

En forventning om utbygging og økte byggehøyder vil skape uheldig press på eksisterende bygningsmiljø. Dette vil åpne for riving av eldre bebyggelse, økning av tomtepriser og grobunn for spekulativ utbygging. Dette vil ikke ivareta bymiljøet, og vi risikerer utbygging som ikke er tilpasset Kampens helhetlige bebyggelsesmønstre når det gjelder volum, plassering og materialvalg.

Planen gir mulighet for fritak fra krav om reguleringsplan (§ 3.2.2 Presisering av plankrav, s. 19 i den juridiske delen av planen). Et av kriteriene for unntak er områder på opp til 2500m2, hvis boligandelen er mer enn 60 %. Noen av de mindre kvartalene på Kampen er under denne grensen. Fritak fra reguleringsplan fører til at mye av utredningskravet utgår, og det blir vanskelig for nærmiljøet å komme på banen tidlig. Vi er sterkt kritiske til en slik reduksjon av medvirkningsretten og demokratiet. Dette gjør vårt område enda mer sårbart for utbyggeres kortsiktige økonomiske interesser. Lokal kunnskap og engasjement redder ofte historiske og grønne verdier. På Kampen fins det mange eksempler på dette.

Opphevelse av gjeldende reguleringsplaner

Det er vanskelig for oss å få oversikt over konsekvensene av å oppheve gjeldende reguleringsplaner for Kampen. Dette må tydelig framgå av planforslaget. Som et minimum må tidligere reguleringsplaner som omhandler bevaringshensyn, byggehøyde, utnyttelsesgrad og grøntarealer beholde sin status.

Generelle kommentarer til planen

Befolkningsveksten tas for gitt

Planen stiller ingen kritiske spørsmål om befolkningsveksten er ønskelig. Mye tyder på at en slik vekst er uforenlig med bevaring av viktige bymessige kvaliteter. Vi etterlyser en strategi for å styre, og eventuelt dempe denne veksten.

Samarbeid med andre kommuner i Oslo-regionen er nevnt. Akershus har stor vekst og mye av de samme utfordringene som Oslo. Vekst, næringsliv, bosetting og transport bør derfor koordineres sterkere for hele Østlandsområdet (Lillehammer-Halden-Skien). Spredning av vekst er drøftet i planen for perioden etter 2030 (Samfunnsdel s.52). Vi mener dette allerede nå bør være en sentral strategi. Tallmessig vekst i Oslo, i den størrelsesorden høringsutkastet angir, kan ikke være et mål i seg selv.

Hele befolkningsøkningen i Oslo, på 180.000 personer, utgjøres av innflyttere fra andre himmelstrøk, ifølge Samfunnsdel, s. 25. Vi mener utkastet tydeligere bør angi dette som en egen utfordring, med egne mål og tiltak. Vi må ta i mot nye landsmenn på skikkelig vis og ta inn over oss at dette krever langsiktig, målrettet planlegging. Det betyr mere enn bare vekst i boligmassen.

Fortetting og byggehøyde

Generelt er det en konflikt mellom planens ambisjoner om fortetting i Indre by, og de kvaliteter man forutsetter skal ivaretas. Planen burde heller ta sikte på en uttalt forbedring av de bymessige kvalitetene i Indre by.

Vi slutter oss til Byantikvarens uttalelse og mener at indre Oslo allerede har en høy og bærekraftig utnyttelsesgrad. En ytterligere fortetting vil føre til at by- og bomiljøet forringes. De foreslåtte utbyggingsområdene i Indre by er en trussel mot godt bymiljø, og vil kunne endre byens homogene skala og urbane kvaliteter. Byens historiske særpreg kan gå tapt. Murbyen har nasjonal verdi. Vi støtter Byantikvarens krav om at Indre by i kommuneplanen blir angitt som hensynssone C-kulturmiljø.

Når det gjelder strøksgater, mener vi at en økning av mønehøyder på 7 meter, endring av gamle, opprinnelige fasader og mindre lys ikke vil bidra til mer attraktive byrom eller konkurransefordeler. Strøksgatenes kvaliteter må bevares. Store nye boområder er skissert i planen. Disse områdene påvirker lett nærliggende boområder. Av hensyn til både nærliggende områder og nye boområder bør kommuneplanen stille klarere krav til at infrastruktur er på plass samtidig eller i forkant av større utbygginger. Det må f.eks. være en forutsetning at T-bane og annet kollektivtilbud utbygges parallelt med nye boligområder.

En fortetting av byen er viktig, men spørsmålet er hvor høy og i hvilken form. Fortetting betyr ikke nødvendigvis å bygge i høyden. Høye hus skaper problemer i en by som Oslo langt mot nord, f.eks. med hensyn til skygge og turbulens. Sammenhengende tett - lav bebyggelse kan gi høy arealutnyttelse, attraktive boliger og et mer variert, mangfoldig og barnevennlig bomiljø enn høye hus.

Den delte byen

I den såkalte Tøyensatsingen ønsker man færre kommunale utleieboliger på Tøyen. Istedenfor å spre de nye utleieboligene over hele byen, har man konsentrert innkjøp av nye utleieboliger til Tøyen og til Tøyens umiddelbare nærområde, blant annet Kampen. Utbygging og fortetning planlegges hovedsakelig i Indre by og i Oslo Øst, men minimalt vestover i byen. Dette er eksempler på ulik behandling av Østkanten og Vestkanten. Vi mener kommuneplanen – SMART, TRYGG og GRØNN - må kunne vise til helt andre strategier for hvordan Oslo skal redusere klasseforskjellene i «den delte byen».

Bokvalitet og trivsel

Dette er et tema som kun indirekte berøres i planen. Trivselsbegrepet må defineres tydelig og gjøres til et hovedmål. Bokvalitet omfatter bl.a. lys, luft, trygge trafikkforhold, muligheter for variert aktivitet og lek, grønne lunger og støyfrie områder. Dette betyr i praksis at det må stilles strengere krav enn det som gjøres i dag, slik at nybygg ikke reduserer bokvalitet og friluftsmuligheter/ lekemuligheter for eksisterende bebyggelse. I nye boområder må det stilles de samme krav til reell bokvalitet og reelle muligheter for aktivitet og lek. Dette tilsier at kommuneplanen må sikre at nybygg i eksisterende bomiljøer må ha oppsluttende karakter. Det er flere forhold i høringsutkastet som trekker i motsatt retning, blant annet reduserte krav til plan.

Et bomiljø bør ha varierte boliger, slik at innbyggerne ved endrede forhold, kan slippe å flytte til et nytt og ukjent område. I høringsutkast til Kommunedelplan for byutvikling og bevaring i indre by, støttet Kampen vel og Kampen historielag intensjonen om flere større leiligheter i vår del av byen. Vi ser at dette er av stor betydning for innbyggere på Kampen, som ofte ønsker å bli boende i bydelen, også etter at behov for større bolig inntrer. Vi ønsker at kommuneplanen gjør det til et viktig prinsipp for byutvikling at familiene og barna får økt sine muligheter til å bli boende i det samme området, og at barna kan fortsette på samme skole og ha de samme vennene.

Oslos historiske bykvaliteter som verdi, ressurs og attraksjon

Kommuneplanen gir et klart bilde av en ønsket utvikling med et stort antall nye boliger, og planen legger i stor grad til rette for dette. Temaet bevaring framstår ikke med samme klarhet. Kulturminner og kulturmiljø må gis bedre juridisk vern. Vi er gjort kjent med at Byantikvaren i forarbeidene til planen har meldt inn områder de mener bør reguleres til hensynssone bevaring. Dette er i høringsutkastet betydelig redusert. Planutkastet tar ikke inn over seg ivaretakelse av kvalitetene i det historiske Oslo. Verken når det gjelder kulturminner eller når det gjelder områder/bebyggelse som bør vernes, er planen god nok. Kulturminner og hensynssoner må gjennomgås på ny og langt flere områder må innlemmes, blant annet Kampen, som tidligere nevnt.

Vi er gjort kjent med at kommuneplanen for Bergen og Trondheim på en helt annen måte løfter fram de historiske bymiljøene som kvaliteter, og knytter dette direkte mot byen som

attraksjon. Vi mener kommuneplanen har stort potensial for forbedring på dette området. Reiselivsnæringen benytter Oslo kommunes historiske kvaliteter for alt det er verdt i sin markedsføring. I fargerike reisebrosjyrer omtales for eksempel Kampen som et sted turisten bør besøke. Kommuneplanen må få inn, både i mål og tiltak, byens historiske og kulturelle kvaliteter knyttet til byen som attraksjon. Trehusbeltet fra den siste generasjonen gamle forsteder som omkranser murbyen (innlemmet i byen i 1878), er blant områdene som må med. Dette omfatter blant annet Ekebergskrenten, Vålerenga, Kampen, Rodeløkka og Sagene.

Oslo er landets hovedstad og Norges ansikt utad. I likhet med andre europeiske hovedsteder må det historiske sentrum med dets kulturminner og attraktive bymiljøer spesielt ivaretas.

Medvirkning og medinnflytelse

Planen tar opp medvirkning som et eget satsingsområde. På denne bakgrunn er det alarmerende at man innfører et grep som innebærer at en kan gå direkte fra kommuneplan til byggesak (bestemmelse § 3.2). Dette vil sterkt redusere den medvirkning som reguleringsplanprosessen åpner for og vi vil sterkt fraråde en slik fremgangsmåte. Ved all utbygging som kan komme i konflikt med kulturminner og verneverdier, må plankrav være obligatorisk.

På Kampen har vi mange års erfaring med hvor viktig lokalt engasjement og medvirkning er nettopp for å få tatt vare på byens viktigste historiske verdier. Bevaringen av Kampentrappa kan her stå som et ferskt eksempel. På 1980-tallet forelå planer om å rive trappa til fordel for bygging av terrassehus. I dag kan hele byen og tilreisende takke nærmiljøets entusiaster som gjennom tre tiår sto på for at denne gamle trappa fortsatt står og er satt i stand.

Områdereguleringsplaner er spesielt viktige og må utarbeides i mye større utstrekning for tydelig å vise hvordan et område skal bebygges, med gatestruktur, byggehøyder, bygningstyper, parker, grøntområder, teknisk og sosial infrastruktur m.v. I utvalgte områder må man lage detaljreguleringsplaner. Vi mener innbyggerne har krav på å se en plan som viser løsninger i et lengre, framtidig perspektiv, der trivsel og bokvalitet er en del av forutsetningene. Reguleringsplaner er tema som byens befolkning skal kunne ta stilling til, ref. plan- og bygningsloven § 1-1. Nabovarsel i en byggesak gir ingen reell medvirkning i planleggingen.

Demokratiske prosesser

Demokratiske prosesser dreier seg om medvirkning på flere nivåer. Her vil vi også rette søkelyset mot høringsutkastet som sådan. Planen er svært komplisert og dokumentet er uoversiktlig og vanskelig å finne fram i. Vi reagerer også på at papirutgaven av planen har vært så godt som utilgjengelig, bl.a. på Deichmanns filialer. En så omfattende plan med tilhørende kartmateriale er ikke umiddelbart tilgjengelig som pdf på hjemmedatamaskiner. Kommuneplanen legger opp til avvikling av en rekke underliggende planer. Dette gjør planen uoversiktlig og gjør det svært vanskelig å være sikker på hva som er konsekvensene av det som foreslås. For lekfolk blir det umulig å få oversikt. Men når det ikke er mulig å lese hva som blir de konkrete konsekvensene for byen, og spesielt for ens eget område, blir det et demokratisk problem. Det skaper usikkerhet og det blir vanskeligere å komme med innspill. Det har vært orienteringsmøter, der det har vært åpnet for innspill. Møtene har imidlertid i stor grad dreid seg om hovedgrepene i planen, i mindre grad de forhold som utgjør dilemmaer, og selvsagt enda mindre om det planen ikke har fokusert på. Vi ber om at Oslo kommune, i tråd med statlige intensjoner, lager høringsdokumenter og planverk som er tilgjengelige og tydelige og lette å forstå, der konsekvensene av forslag til endringer blir vist klart og tydelig.

For Kampen vel

Tommy Grotterød Marit Bache Robert Lorange

(sign.) (sign.) (sign.)

For Kampen historielag

Ragnhild Hoel Line Arneberg

(sign.) (sign.)