Portstuene på Normannsløkken er revet, men da bildet ble tatt i 1937 var husene bebodd av henholdsvis familien Roverud (første til høyre) og en familien Toresen ved siden av. I 1942 ble det bygd et hus i mellom disse to. I 1944 ble alle tre husene okkupert av tyskerne og familiene måtte flytte. De fikk sine hus tilbake i 1945. Hovinbekken, som i dag ligger i rør, gikk den gang mellom disse husene, og vi kan såvidt skimte en bro midt i bildet. Det hvite, noe eldre huset tvers over veien, tilhørte familien Nilsen

I Brinkens gate 65 vokste jeg opp, i huset som en gang i tiden var Kampen skole. Huset var i mange år i familiens eie og rommet fire leiligheter og en forretning, først melkebutikk og så glassmester. I bakgården var det en stall hvor vi hadde griser under krigen.

I mine øyne var Kampen et ideelt sted å vokse opp på med sin varierte bebyggelse og fine parker og løkker å leke på. Om vinteren var begge parkene islagte og der tok jeg mine første ustøe skøyteskjær på skruskøyter. Skøytene satt ikke så godt for jeg husker ennå frosne fingre som måtte feste skøytene til støvlene med skrunøkkel. Senere ble det jo finere skøyter og jeg var mye på Jordal hvor det som regel var masse folk og de spilte fin musikk.

Det var et utrolig miljø i denne gården under og etter krigen. Det bodde mange barn i gården og noen av foreldrene var veldig kreative og flinke med barna. Hvert år til 17. mai ble det laget et skuespill som ble fremført i gården, hvor det ble snekret opp en scene. Barna øvet i vaskekjelleren helt til alle replikker satt, som de skulle. Mødrene laget også kostymer til skuespillet. Det var også laget en egen fane for barna i gården, og før framføringa i gården, var det tog rundt på Kampen hvor Kampen skoles musikkorp gikk først i toget.

Husene i Norderhovsgata 1-5 ble oppført på 1870-tallet. Da lå Kampen i Aker utenfor Christiania og Norderhovsgata het Bruunsgate. Mine oldeforeldre var en av de første som flyttet inn i bakgården i Norderhovsgata 1, “Familiekroken”. De hadde 5 barn.

Kampen var opprinnelig en forstad til Christiania – en fattigslig, konsentrert trehusbebyggelse utenfor bygrensen som vokste frem i 1860- 70 årene. For Aker kommune var disse forstedene en pest og en plage som tappet kommune- kassen for penger til fattigstell og skolevesen. Derfor var det en fordel da forstedene ble innlemmet i Christiania, og på Kampen ble det straks mer orden på ting. I 1878 kom det egen politipost, to år senere ble det etablert egen menighet og i 1882 kom Kampen kirke.

Kristi Menighet er en dissentermenighet noe i likhet med pinsemenigheten. Min familie på morssiden hørte til i Kristi menigheten og det var barn av disse som gikk på skolen.

Min far gikk også der. Han begynte på Vålerengen skole og gikk der i 2 år men en gang ble han slått med pekestokk over hendene av en lærer ved skolen.

Bildet er tatt under krigen og viser mamma, pappa og en tante  og er tatt fra den tiden vi kun bodde på 2 små rom og kjøkken. Spisestuen er ca 10 m2 og har spisestuemøbler i lys eik med uttrekkbart bord. I julen ble det dekket til 8 – 10 personer her, så når vi alle var benket ned var det neppe mye gåplass. Ellers 5-armet lysekrone midt over bordet, i julen dekorert med en bjelle i pappmasjé, hvit med glitter som skulle forestille snøkrystaller, røde bær og litt grønt, hengt opp med rød sløyfe. Litt lenger ned i rommet sto gjerne mors symaskin, en slik med bord, pyntet med en nisselandsby med hus laget av pappesker, nisser, sleder og reinsdyr laget av piperensere, skøyteis laget av speil og det hele dekket med hvit bomullsvatt.

Den franske grunderen Auguste Pellerin (1853-1929) grunnla i 1876 en bedrift i Oslo som var den første i Norden i sitt slag. Fabrikken lå i Borggata, og navnet “Pellerin” ble nærmest synonymt med produktet, MArgarin (med trykk på første stavelse). I 2006 ble fabrikken gjort om til boliger.

Fra Kampenposten har vi fått denne historien:
Øivind Kristiansen er en statelig, høy mann som ser veldig mye yngre ut enn de 82 årene han har levd. Øivind vokste opp på Kampen, rett ved siden av skolen. Der fotballbanen er nå, lå to Hedmarksgata 33 i en dumpæ.
Familien på fem bodde på ett rom og kjøkken. Etter hvert fikk de slått sammen to leiligheter som skaffet dem litt bedre plass. Øivind bodde her fra 1927 og gikk på Kampen skole. – Det var nesten bare å hoppe over gjerdet etter å ha spist frokost!

Akerselva Kultur- og teaterlag (AKT) arrangerte lokalhistorisk vandring i gatene på Vålerenga mandag og tirsdag denne uka. Historiene hadde AKT hentet fra Vålerenga historielag og Kampen historielag og fra levende skildringer fra beboerne. Det var fem tablåer, eller stopp under veis, med sang, historier og sketsjer. Fra oss hadde de hentet “Konjakkfatet som forsvant”, det ble fremført i en bakgård i Etterstadgata av Steinar Arnesen og Ivar Christensen (“Andersen”). Vandringen startet ved kirken og endte ved Vålerenga Vertshus. På turen vi var med, deltok ca. 200 stykker. Det var i alt fire fremføringer tirsdag og onsdag og 600 deltok . Dette sier Akerselva Kultur- og teaterlag selv om spillet: