Mor i bakken – Inger Alida Christensen

Hvem er dette? Det er ingen ringere enn “Mor i bakken”, en fordums Kampeninstitusjon. Bakken er Nannestadgata på sitt bratteste. Mor i bakken var et av Oslos mest populære bevertningssteder i 60-, 70- og langt opp i 80-åra.

Etablissementets lokaliteter stod ikke helt i forhold til firmaets smakfulle, enkle meny: pølse med lompe eller pølse og lompe med løk. Noen forskjell? Egentlig ikke, men dog et assortement. Kvaliteten på råvarene og den uhyre varme og vennlige smaken, gjorde måltidene uforlignelige. Populariteten var derfor ikke underlig. Mange fant veien til Mor i bakken: taxisjåfører, ungdom i alle aldre og kampianere generelt selvfølgelig. Men monn ikke mennesker fra Furuset, Veitvedt, Stovner, Bøler og andre drabantbyer utgjorde flertallet i en slags interbydels ungdomsklubb, i hvilket fru Inger presiderte med varm vennlighet kombinert med myndighet.

Etter hvert som ferievaner endret seg fra “snilleste gutt i sovesal 1” til mer avanserte kontinentale sommerbeiter også for ungdom, fikk kioskens smule interiør mer internasjonal karakter. Postkort fra stadig mer fjerntliggende himmelstrøk og kulturer strømmet inn. Adressen var enkel: Mor i bakken, Kampen, Norway. Vi har bare opplevd liknende på Londons like beryktede som berømte pub Dirty Dick. Og det sier ikke så lite.

“En kone av meg”, som parentes bemerket var en av Mor i bakkens mest lidenskapelige pølsespisere, forsøkte en gang å avlure hemmeligheten bak smaksopplevelsen. Det var under en datidig kveldstur, hvor vi fikk en relativt uavbrutt prat med fru Inger. Svaret var en eksplosjon:
Hemmelighet? Tull! Her finnes intet heksebrygg som base. Bare topp råvarer og friskt, kaldt Maridalsvann, kokt opp på hjertevarme. Det var det hele. Ja, ja, en buljongterning ødelegger ikke. Og en skive løk.
Det kom et humoristisk glimt bak brillene: “Prøv sjøl”. Vi gjorde det, men kom ikke lenger enn til bakken. En fordums Osloglede er forsvunnet.