Det var helt fullt på Bistreon da Anders Heger fortalte om Kampens store sønn, forfatteren Thorbjørn Egner. Egner bodde i sin barndom i Normannsgata 5, der hans far hadde butikk i 1.etasje. Kampen preget Egner og Egner preget Kampen. Hans storhetstid fra 1935 til 1980 falt sammen med den sosialdemokratiske historien til Einar Gerhardsen og Norge. Egner var selv ikke sosialdemokrat, men delte Gerhardsens visjoner om et Norge som vi skulle bygge sammen.

TIRSDAG 16. OKTOBER KL. 19.00 I BISTROEN, BYDELSHUSET
FRA KLASSEKAMP TIL KARDEMOMMEBY – THORBJØRN EGNERS KAMPEN v/ANDERS HEGER
Var Kampen viktig for Thorbjørn Egner? Er Thorbjørn Egner viktig for Kampen? Egner ble født i Normannsgata 14 i 1912. Da han var seks år flyttet familien til Normannsgata 5. Der bodde han til han var 25 år.
Hva slags samfunn vokste Egner opp i på Kampen? Barnedødelighet, klasseskiller, fattigdom, store sosiale forskjeller – og likevel optimisme? Anders Heger vil snakke om hvordan dette preget Norges mest leste forfatterskap.
Anders Heger har gitt ut biografien om Thorbjørn Egner med tittelen: «Egner. En norsk dannelseshistorie».

“Jeg har vært heldig i livet”, sier 97 år gamle Normann Larsen. Han sitter i en rullestol på Bekkelagshjemmet, men ellers hører, ser og husker han godt. Knærne er blitt litt dårligere med årene og nå han har vanskelig med å gå.
Normann Larsen er født på Kampen i Havegaten 48 18.oktober 1920. Han ble døpt i Kampen kirke og senere også gift i kirken. Faren var smed og jobbet hos Mustad og sønn i Sverres gate. Han hadde en søster som var 15 år eldre. Normann begynte på Tøyen skole og fikk mange venner. “Han var en god gutt, men noen ganger var han litt rampete”, sa vennene om ham. Normann begynte på Bekkelaget skole i 2.klasse, da familien flyttet og bygget hus på Bekkelaget.
Men med morfar og mormor i Skarihaven på Kampen, holdt han kontakten med vennene sine. Flere ganger i uka var han på besøk i huset hvor Edward Skari og senere Anders Castus Svarstad bodde. Han var sprek og god på ski. En gang gikk han fra Tøyen over Kampen og videre til Oppsal, og inn i Østmarka.

FRA KLASSEKAMP TIL KARDEMOMMEBY – THORBJØRN EGNERS KAMPEN v/ANDERS HEGER

Var Kampen viktig for Thorbjørn Egner? Er Thorbjørn Egner viktig for Kampen? Egner ble født i Normannsgata 14 i 1912. Da han var seks år flyttet familien til Normannsgata 5. Der bodde han til han var 25 år.
Hva slags samfunn vokste Egner opp i på Kampen? Barnedødelighet, klasseskiller, fattigdom, store sosiale forskjeller – og likevel optimisme? Anders Heger vil snakke om hvordan dette preget Norges mest leste forfatterskap.
Anders Heger har gitt ut biografien om Thorbjørn Egner med tittelen: Egner. En norsk dannelseshistorie –

Møtet er kl 19 tirsdag 16. oktober på Kampen Bistro.

Melding fra Bymuseet etter vår vandring i går kveld: ” Fantastiske tilbakemeldinger fra publikum og ansatte ved museet. Hele 350 byhistorieinteresserte fra start til slutt, det er ikke dårlig gitt. Takk for at dere ville bidra til Bymuseets “Kjenn din by” program. Hilsen Helene H.”

Lederen i historielaget, Arne Kristiansen, var vår kjentmann på vandringen. Vi startet ved kirken og hadde stopp i trappa ved skolen og avsluttet det hele ved “En svømmer” i Kampen park.

Og så gikk noen av oss til Kampen Bistro, som feiret 17 år.

I årene 1968 til -70 ble Frysja kunstsenter øverst i Akerselva etablert. Gjengen besto av studenter på Statens Kunstakademi og Kunst- og Håndverkskolen. Mange av oss hadde behov for et sted å bo, så i 1970 inngikk kunstsenteret en avtale med Oslo Kommune om å leie tomme hus på 1-måneds kontrakter. Tre bolighus ved senteret på Frysja, og Hurdalsgata 7 på Kampen ble tilbudt kunstnerne. Huset var rivningstruet, skakt og skeivt, verandaen på framsiden lente seg faretruende utover, og lysegrønn maling hang og slang på veggene. Det var spikret bord foran knuste vinduer. I første etasje til høyre, der det i gamle dager var melkebutikk, bodde Karl Johan Andersen, gammel krigsseiler. Han hadde 8 bilder av kong Haakon på veggene. Han ventet på gamlehjemsplass og bodde bare noen måneder sammen med oss i huset.

Vi har den store glede å invitere dere til en vandring i middelalderbyen. Oslos gamle historie utspilte seg bare noe steinkast fra Kampen. Når vi også har fått en av de største ekspertene på denne epoken, Leif Gjerland til å vise oss rundt, borger det for en strålende ettermiddag. Han representerer Foreningen Middelalder-Oslo, som har som ett av sine hovedmål at flest mulig oslofolk skal bli kjent med vår sjeldne middelalderby, både dens fortid og dens muligheter for framtidig formidling. Vandringen vil vare ca. halvannen time og inneholde: – Middelalderbyens fortid – Den begravde, overkjørte og glemte byen – Dagens pågående gjenerobring og morgensdagens mål.

Torsdag 6. september, kl.17.00. Vi møtes på Oslo torg, rett ved Oslo ladegård. Vandringsleder: Leif Gjerland. Ankomst: Trikk 18 og 19 / buss 34 og 74 til St. Halvards plass

Publikum har talt: ønskevandring i de gamle arbeiderstrøkene på Tøyen og Kampen 4.9.2018
Tøyengata er hovedgata i det gamle arbeiderstrøket på Tøyen. På samme tid er det også en gate som i nyere tid er preget av innvandring og gentrifisering. Det tidligere arbeiderstrøket er fortsatt synlig i dagens arkitektur og Gråbeingårdene står som monumenter over østkantens sosial – og bolighistorie.

Fra Enerhaugen til det som kan kalles den ekte «kardemommeby» finner vi Kampen. Det er her Torbjørn Egner vokste opp og som har inspirert mye av hans forfatterskap. Området er preget av eldre bebyggelse fra 1800-tallet der fabrikkpiper, teglsteinsbygninger, kirke og trehus står i skjønn forening og minner oss om hva dette stedet en gang var – et industri og boligområde for byens arbeidere.

Turguider: Marte Ofstad, Interkulturelt Museum og Arne Kristiansen, Kampen historielag.

Fremmøte Tøyengata 38 B kl 18. Vandringen på Kampen starter ved kirken ca kl 1845.

På Kampen var det tidligere to speidergrupper. Oslo 17. Som holdt til i Hølandsgata (Senere i Hagegata) og Oslo 63.KFUM som hadde tilhold i Kampens Menighetshus.
Jeg begynte som Ulvunge eller småspeidern som vi også ble kalt i Oslo 63. KFUM Speidergruppe som åtteåring i 1952. Gerd Knatterød, som bodde i Normannsgata var leder for ulvungene og også for jentene. Meisene som de ble kalt. Jeg kan ikke huske annet enn at det var en hyggelig ting å møtes der en ettermiddag/kveld i uken.

Dagbladet skrev:”Gallerieier Joronn Dahl har klart det bortimot umulige. I August åpner hun dørene for utstilling med Günter Grass i Galleri Kampen”
Noen gange har man behov for en udstilling, hvor galleriet kan få lidt ekstra oppmerksomhet. Så derfor skrev jeg til Günter Grass, som foruden å være en verdensberømt forfatter tillige var en fremragende billedkunstner, for å spørge om han havde lyst til å udstille hos meg. Den eneste referanse jeg nevnede i, brevet, var at hans redaktør i danske Gyldendal, var en ven av mine forældre.