Lorange og Arne Kristiansen

Normannsgata 29

Endelig kunne historielaget tilby et levende, fysisk arrangement! 50 interesserte var med på byvandring på Kampen i kveld med tema «nyere tid»: saneringstrusselen på 50-70-tallet, planer og «motplaner», nybygg, rehabilitering, ny bruk og gradvis modernisering.

Les om huset her på hjemmeiden Stikkord Vognmann Steen

Avduket i dag av Trine Skei Grande

Vandring gjennom det moderne Kampen, onsdag 22.9, kl. 18.00.

Oppmøte: ved Tjekkerblokka, Hølandsgata 1.

Guider: Robert Lorange og Arne Kristiansen.

Turen går oppover Kampen og vil ta for seg utviklingen gjennom siste halvdel av forrige århundre og fram til i dag; Forfall og fraflytting, saneringstrusselen på 1950-70-tallet, byfornyelse med bevaring og rehabilitering, riving av gamle bygg av ulik kvalitet, eksempler på nybygg og presentasjon av den gradvise moderniseringen av Kampen i perioden. Vi ser på ulike boligprosjekter og lokale institusjoner etablert gjennom de siste 70 år, som er med på å gjøre Kampen til den spennende bydelen den er i dag.

Kampen skole har adresse Normannsgata 57 på Kampen, Bydel Gamle Oslo i Oslo kommune. Den er en barneskole og ble oppført i 1888 med Ove Ekman som arkitekt. Skolen fikk tidlig etter at den åpnet i 1888 over 900 elever og 29 lærere fordelt på 20 klasserom. Skolen hadde også overlærerbolig, en vaktmesterbolig, en gymnastikksal og et uværskur.
Skolen ble utvidet med en ny bygning i 1902 og fikk da totalt 40 klasserom. Kampen skoles musikkorps ble stiftet i 1906 av William Farre, og er byens nest eldste skolekorps, etter Møllergata fra 1901. Skolen hadde sitt høyeste elevtall rundt 1913 med 1 946 elever.

Mustad

Da Mustad overtok Christiania Hesteskosømfabrik i Sverres gate 4 på Nedre Kampen i 1909, overtok de også datterbedriften Bergedorf utenfor Hamburg. Stor etterspørsel etter hesteskosøm på kontinentet gjorde at de fleste sømmaskinene ble flyttet til fabrikken i Tyskland. Dermed ble det ledige lokaler på Kampen, og for Mustad betydde ledige lokaler nye muligheter. Bedriften bestemte seg for å utnytte dem til å konstruere og installere treskruemaskiner. Noen av dem ble sendt til Duclair, men åtte maskiner ble satt i drift på Kampen. I 1912 fremstilte det mekaniske verkstedet også skruemaskiner etter modell av  amerikanske maskiner.

Vi har jo statistikker, folketellinger og branntakster å basere oss på, men hvordan arbeidere og fattigunger egentlig hadde det i Christianias forstad Kampen for ca. 150 år siden, vet vi ikke så mye om.
En av de få autentiske kildene til oppvekst på denne tiden, er Nicolai Heiestad (1868-1949).
Familien hans var fattig og bosituasjonen var ustabil. Hele tiden ble de sendt på dør av sinte gårdeiere, og faren var alltid på jakt etter arbeid. De bodde i rå og kalde kjellerrom og i små fattigslige leiligheter uten kjøkken. Han bodde på Vaterland, Fjerdingen og Vika, på Kampen, Sagene og Grünerløkka. På Kampen flyttet de til Ullensakergata 7 på slutten av 1870-tallet.

Den svensk-norske lagmatchen mellom Indianerne og Piratene på Jordal ble ingen publikumssuksess. Det var bare noen få hundre tilskuere tilstede på tribunen. Man tenkte umiddelbart tilbake på de vellykkete speedwaystevnene på Dælenengen, som trakk flere tusen tilskuere. Det er fem-seks år siden det ble arrangert stevner i Oslo, og interessen for speedway har kommet helt i bakgrunnen. Mange av stjernekjørerne fra storhetstiden var imidlertid på plass.

Normannsløkka er en byløkke nordvest for Ensjø i Oslo. Den var opprinnelig del av Bergsløkka, men ble utskilt tidlig på 1800-tallet.^[1]

Navnet kommer fra kjøpmann Isach Normann, som forpaktet eiendommen frem til sin død i 1802. I 1838 var det bakermester Johannes Eegh som utvidet løkka til totalt 85 mål ved at tomten “Østre Udsikten”^[2] ble kjøpt opp og slått sammen med Normannsløkka. I 1840 anla Johannes Eegh et teglverk på Normansløkka. Teglverket ble solgt i 1861 til kasserer Lauritz G. Baardsen, før sakfører Knut Knudsen ble eier av løkka i 1875. ^[3]

Ole Rikard Høisæther innledet med å fortelle om Selskabet for Oslo Byes Vel. De har nå satt opp over 400 blå skilt i Oslo og mange i andre byer og steder landet rundt. I år har de bare hatt to på grunn av korona situasjonen.

Undertegnede  fortalte litt om området i historisk perspektiv. På spørsmål om hva Frank V. svarte når folk spurte ham hvor han var fra sa hans kone at han alltid svarte Kampen.

Turid Varner holdt en personlig takketale. Hun var veldig glad og skulle ønske at Frank kunne sett dette. Yngste sønn Joakim var også tilstede. Turid fortalte om søndagsmiddager hos Frank, at hun ble meget godt mottatti  i familien og hun fortalte om kvelden de møttes på Pingvin da Frank var i militæret.

Turid Varner fikk, som alle andre som avduker, boka som forteller om alle de blå skiltene i Oslo.

Vi var akkurat 10 stykker tilstede,

Alle vil vel huske 17. mai 2020 som noe helt spesielt. Ikke noe barnetog oppover Karl Johan på grunn av smittevernsbestemmelsene for å hindre Korona viruset å spre seg. Kongefamilien ville gjøre noe helt spesielt for folket siden de ikke kunne vinke til barnetoget som vanlig. De bestemte seg for en kjøretur gjennom deler av byen i den ikoniske A1, Buick Roadmaster, fra 1939. Dette var bilen som kong Haakon VII brukte ved sin tilbakekomst til Norge 7. juni 1945. Bak dem kjørte Kronprinsparet i A5, en Lincoln Continental, som begge parene brukte i sine respektive bryllup i 1968 og 2001.