Årsmøte i Festsalen Kampen Bistro onsdag 19.04.17
Totalt ca. 50 fremmøtte.

1. Konstituering:
Årsmøteinnkallingen ble godkjent.
Terje Berner ble valgt til ordstyrer og Lasse Solberg til referent.
Elisabeth Sørlie og Espen Revold underskriver referatet

Det er en fin senvinterdag 1935. Pappa Rolf er på tur med veslejenta, Grethe. En pappa trillende på barnevogn i Kampen park var slett ikke et vanlig syn på 30-tallet, og mamma Astrid hadde spurt flere ganger før de gikk ut om mannen virkelig ville trille barnevogn i parken. Men han var stolt av dattera og ville gjerne ut på tur med henne. Mamma var nok hjemme og lagde søndagsmiddag som skikken var.

Det innkalles med dette til årsmøte
onsdag 19. april kl. 19 i Bistroen, Kampen Bydelshus
1. Konstituering – valg av ordstyrer

2. Styrets beretning

3. Regnskap

4. Innkomne forslag

5. Valg

Eventuelle andre saker / forslag må være styret i hende 1 uke før årsmøtet.

Etter årsmøtet (ca 19.30):

Det ble en hyggelig kveld med roerbrødrene Alf og Frank Hansen på Bistroen en onsdag i mars. 50 interesserte tilhørere hadde møtt opp og denne gangen var det flere menn enn kvinner i salen. Mange av dem hadde vokst opp sammen med brødrene fra Nedre Kampen.

Ottar Lie ble født i 1896 og vokste opp i enkle kår på Løten. Faren var småbruker og smed og med i Arbeiderpartiet fra dets første spede begynnelse i Hedmark. Han sto mang en kveld og dro pressa til den vesle avisa «Demokraten» på Hamar. Ottar ble på denne måten fra barndommen fortrolig med radikale sosialistiske idéer.

Bistroen var fullsatt da journalisten Beate Muri fortalte og viste bilder fra boka”Wilses Kristiania”. Anders B. Wilse var en norsk fotograf som dokumenterte Norge fra 1900-1947. Det er mange tusen bilder han har etterlatt seg til stor glede for alle med hjerte for historien. Han besøkte også Kampen flere ganger og bildene herfra er også med i boka til Beate Muri.

Ja, månedens motiv får vel de fleste til å utbryte:”Det er jo Joronn,jo”. Galleri Kampens dynamisk leder, dette herlige resultat av norsk/dansk alliance, som med sin smilende, livsbejaende innstilling til livet i alminnelighet og livet på Kampen i særdeleshet- er en livgivende vitamininnsprøytning for alle her oppe på Oslos egentlige Monmartre.

At Kampen-bebyggelsen ikke led samme skjebne som Enerhaugen,
skyldes tidsånden og middelklassens inntogsmarsj.

Jeg er født i 1944. Mine foreldre giftet seg i 1942 og flyttet inn i en leilighet i indre gård i Normannsgata 22. Vi bodde i, til på Kampen å være, en stor leilighet i første etasje i indre gård. Huset må ha blitt renovert like før krigen.

Da Kampen ble innlemma i Kristiania, var forstaden en overbefolka samling rønner uten gatebelysning.

Forstaden som oppsto på Bergsløkka mellom de to byutvidelsene i 1859 og 1878, falt mellom to stoler – Aker og Kristiania – når det gjaldt kommunale tjenester. Ansvaret for å skaffe beboerne vanntilførsel, kloakkanlegg, gatebelysning samt brann-, politi-, fattig- og helsevesen falt på Kristiania. Men myndighetene forhasta seg ikke.