Bakgrunnen finner vi i dramatisk utenrikspolitikk – med forgrening til Kampen. Etter første verdenskrig ble Tsjekkoslovakia formet som selvstendig felles stat for tsjekkere og slovakere, som en del av Østerrike-Ungarns og Tysklands tap. Som innledning til andre verdenskrig ble Tsjekkoslovakia et første offer for Hitlers ambisjoner og aggresjon, og ble først delvis ”slukt” av Tyskland, etter Munchen-avtalen i 1938 mellom flere store europeiske land. Ingen spurte Tsjekkoslovakia, pussig nok. En stund senere brøt Hitler avtalen og slukte landet helt.

Vesla Vetlesen tar imot oss i den lille, men vakre hagen i Norderhovgata 21. Hun viser stolt frem peonen, som har vokst  i hagen i snart 100 år. Vesla og hennes mann, Leif, kjøpte huset i 1985. Nå bor Vesla alene i 2.etg etter at Leif døde i 2003. Hun er en aktiv dame på 90 år, i fjor kom den siste barneboken ut. Den heter Småkryp og er illustrert med tegninger som hun selv har laget.

Helt nederst i Eiriks gate på Nedre Kampen har Erling van Pham sitt sykkelverksted. Han åpnet Eiriksgate Sykkel Verksted i 2001 og bor også i samme bygård. I det breddfulle verkstedet løser han de fleste sykkelproblemer for en rimelig penge.

Frank Varner ble født i 1937 og vokste opp i Sigurds gate 20 på Nedre Kampen. Han gikk på Kampen skole, i samme klasse som blant andre Jon Herwig Carlsen og Jarl Frode Bech. Ungdomstiden var preget av fotball og ishockey på 1950-tallets østkant. Mens han utdannet seg i bedriftsøkonomi på kveldstid, arbeidet han i herreekvipering. Han hadde dermed en viss faglig bakgrunn da han som 25-åring åpnet sin første butikk på Grûnerløkka i 1965. Butikken het Frank Varner og det var kapital fra morens dagligvarebutikk i Sexes gate som la grunnlaget for etableringen.

Anna Bøe ble født på Kampen 1. mai 1864. I mer enn 37 år redigerte hun ukebladet Urd.

Foreldre til Anna var Hans Simonsen Bøe og Marie Ringstad. Da Anna ble født var faren 56 år og moren 44. Foreldrene flyttet til Kampen på begynnelsen av 1860-tallet, og ble de siste gårdbrukere på Kampen. Bøgata er oppkalt etter ham. Før det hadde familien vært gårdbrukere i Røyken. Annas tre eldre søstre var født i Røyken.

Visste du at vi har hatt en leverandør av lutefisk og tørrfisk på Kampen? I lokalene til det gamle, tradisjonsrike Otto Olsens Røkeri i Normannsgata 16. Røkeriet holdt på her fra 1891 og i nesten hundre år, etterfulgt av Brødrene Andreassens virksomhet, fra ca 1983.

I september 1982 var eplehøsten i frukthagen i Brinken 39 spesielt god. Gravenstenseplene var så store – nesten på en halv kilo – at Katta-eleven Mariann Hansen tilkalte fotograf fra Dagbladet for å dokumentere underet. (Dagbladet 27. september 1982). I avisoppslaget gikk det frem at familien Hansen var urolig for planlagt utbygging av terrasseblokker. «Slemme viljer har fått det for seg at de vil bygge terrassehus i den fine skråningen her hvor vi bor. Står det opp til oss, skal de iallfall aldri få viljen sin, sier Mariann. Som forståelig nok har god støtte både hos foreldre og naboer på Kampen i sitt syn i denne saken»

Anton Hansen, dansk tegner og satiriker, bosatt i det daværende Kristiania fra 1918 til 1924. Han spilte i disse årene en ikke ubetydelig rolle i byens radikale miljøer, ikke minst som illustrat0r og delvis, redaktør i tidsskriftet MOT DAG. I Erling Falks radikale bevegelse med samme navn, ble han en av de tidligste medlemmer, innmeldt allerede i april 1922. Han virket også som tegner i da¬ værende SOCIAL-DEMOKRATEN (fra 1923 ARBEIDER¬ BLADET). Videre i det satiriske tidsskrift EXLEX, hvor han nok fikk noe av sitt gjennombrudd.

Jordal idrettspark ble tegnet av Eyvind Strøm og åpnet i 1936. Strøms opprinnelige perspektivtegning viser fotballbane, håndballbane, amfi, 4 tennisbaner og friidrettsanlegg. Amfiet ble plassert i gropa etter leiruttaket til Jordal teglverk, som ble nedlagt i 1914.

Mine foreldre, Abel og Martha Kirschner, drev “Tekstilhjørnet” i Bøgata 25 i 1950 og -60 årene, i det lille hjørnelokalet som i dag er en del av Bunnpris. Tekstilhjørnet var en av datidens mange små manufaktur- og kortevareforretninger, der en kunne få alt fra trådsneller til forskjellige plagg. I butikkens to store vinduer var det utstilt et assortert vareutvalg. Jeg husker best det store glass-skaper med Gütermanns sytråd på sneller. Bak disken regjerte «personalet» – som regel min mor. Dette var en typisk «mann og kone»-butikk. Bak disken, bak en halv-vegg, sto en vannkoker og en liten benk til å lage mat på. Når det ikke var kunder, sydde Martha gardiner etter mål på sin Bernina, som sto bak disken. Gardiner var ettertraktede varer i gjenoppbyggingens Norge. Det var flere liknende butikker i området, og mine foreldre tok seg nok nær av at kunder stadig spurte om dette var «jødebutikken». De måtte bite det i seg. Dessverre er det et faktum at slike benevnelser var vanlige, og er det også i dag.