Jeg søker en fetter av min farfar . Han het Sverre Emanuel Kristiansen og var født i 1897 samme år som min farfar. HAns mor var søster av min svenske olderfar. Han var gift med Ragna og bodde i Brinkesnsgate 19a. Han arbeidet etter det jeg forstår på Blindeforbundets utsalg og var kurvmaker av yrke. JEg driver med slektsgranskning og vil gjerne vite om det er etterkommere etter ham og kona? Han hadde en ett år eldre bror som het Toralf Alexander og var utdannet skredder og han hadde en 6 yngre bror som het Øyvind født i 1903 tror jeg. Faren og moren jobbet på Freia og var sjokoladearbeidere. Da jeg driver med slektsforskning er det viktig å få tak i noen som husker så langt tilbake slik at det evt er mulig å få kontakt med evt etterkommere

På forhånd takk
Per Inge Renström

På 1970-tallet var det stor aktivitet blant Kampens beboere mot datidens rivings- og store utbyggingsplaner. Dette skjedde samtidig i flere av bydelene i indre Oslo med tilsvarende trusler, og det vokste opp mange folkelige beboeraksjoner mot rivingshysteriet. En av beboermarkeringene – som vises på bildet – foregikk våren 1976 mot det foreslåtte fireetasjes blokkprosjektet i bakgårdene mellom Normannsgata og Hølandsgata. Forslaget vakte stor lokal harme. Beboerne fulgte etter bygningsrådet i Oslo, som var på befaring for å se på de lokale utbyggingsmulighetene, også blokkprosjektet. Prosjektet ble heldigvis ikke gjennomført. (På bildet til høyre ser vi nr 37 i 1964)

Portstuene på Normannsløkken er revet, men da bildet ble tatt i 1937 var husene bebodd av henholdsvis familien Roverud (første til høyre) og en familien Toresen ved siden av. I 1942 ble det bygd et hus i mellom disse to. I 1944 ble alle tre husene okkupert av tyskerne og familiene måtte flytte. De fikk sine hus tilbake i 1945. Hovinbekken, som i dag ligger i rør, gikk den gang mellom disse husene, og vi kan såvidt skimte en bro midt i bildet. Det hvite, noe eldre huset tvers over veien, tilhørte familien Nilsen

I Brinkens gate 65 vokste jeg opp, i huset som en gang i tiden var Kampen skole. Huset var i mange år i familiens eie og rommet fire leiligheter og en forretning, først melkebutikk og så glassmester. I bakgården var det en stall hvor vi hadde griser under krigen.

I mine øyne var Kampen et ideelt sted å vokse opp på med sin varierte bebyggelse og fine parker og løkker å leke på. Om vinteren var begge parkene islagte og der tok jeg mine første ustøe skøyteskjær på skruskøyter. Skøytene satt ikke så godt for jeg husker ennå frosne fingre som måtte feste skøytene til støvlene med skrunøkkel. Senere ble det jo finere skøyter og jeg var mye på Jordal hvor det som regel var masse folk og de spilte fin musikk.

Roar Antonsen var en tid tilbake en av landets mest profilerte skiledere. Hans fremste tillitsverv er selvsagt presidentvervet i Norges Skiforbund. Han har vært formann i Sørli Idrettsforening og var allerede i 1952 billettsjef under de olympiske leker i Oslo i 1952.

Tross alt arbeidet innenfor ulike organisasjoner vil Roars navn være uløselig knyttet til de minnerike sommer hopprennene på Ola Narr og i Hamstead Heath i London. Landets beste hoppere var med i Oslo og samlet 50. 000 tilskuere. I London i 1950 ble rennet overført direkte på TV.

Det var et utrolig miljø i denne gården under og etter krigen. Det bodde mange barn i gården og noen av foreldrene var veldig kreative og flinke med barna. Hvert år til 17. mai ble det laget et skuespill som ble fremført i gården, hvor det ble snekret opp en scene. Barna øvet i vaskekjelleren helt til alle replikker satt, som de skulle. Mødrene laget også kostymer til skuespillet. Det var også laget en egen fane for barna i gården, og før framføringa i gården, var det tog rundt på Kampen hvor Kampen skoles musikkorp gikk først i toget.

Per Kristian Hansen eller “Per på hjørnet” er død. Han har vært syk en tid og da avisa Østbyen skulle ha et bilde av kona hans, Karin i forbindelse med Kampenkalenderen 2011, stod Per i vinduet i annen etasje.I Kampenkalenderen for 2002 hadde vi dette om “Per på hjørnet”:

Hjørdis Mortensrud ervervet melkebutikken i Normannsgata 14 med mannen sin, Oscar, i begynnelsen av 30-årene. Hun kom fra Tomter og han fra Solør. Fru Mortensrud drev butikken i over 40 år, helt til hun pensjonerte i begynnelsen av 70- tallet. Først på slutten av 60- tallet ble det tatt inn kolonialvarer i butikken. Det var en utvikling som var nødvendig. Det ble laget en del mat på kjøkkenet på bakrommet som ble solgt i butikken – mest vafler, men også oster som ble laget av melk som var til overs. Noe kundene satte pris på. Det som var spesielt med butikken var at den var skinnende ren til alle tider.

Husene i Norderhovsgata 1-5 ble oppført på 1870-tallet. Da lå Kampen i Aker utenfor Christiania og Norderhovsgata het Bruunsgate. Mine oldeforeldre var en av de første som flyttet inn i bakgården i Norderhovsgata 1, “Familiekroken”. De hadde 5 barn.