En gård midt i byen

Skrevet av Gro Aschim 10. april 2014. Publisert i Historiske Kampen, Kampenkalenderen

BarnebondegårdenKampen Økologiske Barnebondegård (KØBB) ble åpnet i 1994. Barnebondegården ligger i den tidligere skolehagen til Kampen bondegårdKampen skole tett inntil jernbanen.Gården er delvis bygd på dugnad av folk i nærmiljøet med støtte fra Oslo Kommune,Miljøbyen Gamle Oslo, og sysselsettingsmidler.Alle som har vokst opp på Kampen det siste tiåret har et forhold til gården. Barnebondegården har ca. 20 000 besøk i året og i løpet av uken går det ikke en dag uten at en eller flere grupper fra byens barnehager eller skoler kommer for å hilse på dyrene eller lære om dyrking av grønnsaker eller urter.I helgene er det ikke uvanlig at 100-200 barn og voksne kommer innom. Bondegården har høns, gjess, kaniner, geit, sauer, griser, katter, esel og hest.Mange har fått sine første møte med dyr her på barnebondegården. KØBB var den første barnebondegård i Norge og er fortsatt unik.Bondegården har to ansatte og i tillegg bidrar rundt 25 voksne til å holde driften i gang i helgene og på kveldstid.

Kampen Framlag på Jordal

Skrevet av Tor Are Johansen 28. mars 2014. Publisert i Historiske Kampen, Kampenkalenderen

Framfylkingen 1960 Fot.Arb ark  Kampen FramlagFramlagene i Oslo hadde tradisjonelt markert 1. mai med store arrangementer på Dælenenga. Fra 1953 ble imidlertid arrangementene lagt til Jordal Amfi, som var blitt bygd til OL i 1952. Barna i Framfylkingen gikk i tog fra Youngstorget til Jordal, og det første året var arrangementet overfylt. Mer enn 10 000 mennesker var møtt fram for å høre Alf Prøysen synge og for å se en forestilling av Cirkus Arnardo. Barnetogene fra Youngstorget til Jordal kom etter hvert til å få karakter av morsomme opptog hvor framlagene konkurrerte om å ha de mest fantasifulle utkledningene og de morsomste plakatene.

Hovinbekken

Skrevet av Hassa Horn 17. mars 2014. Publisert i Historiske Kampen, Kampenkalenderen

HovinbekkenHovinbekken danner grensen mellom Vålerenga og Kampen. I vår tid er det vanskelig å oppfatte denne grensen, fordi Hovinbekken 2014bekken ligger nedgravet i en kulvert dypt under Jordal. I 1880-årene representerte bekken et stort hinder mellom bydelene, særlig for skolebarna fra Vålerenga som gikk på Kampen skole frem til Vålerenga fikk egen skole i 1895. Overlærer Ellefsen ved Kampen skole fikk derfor kommunen til å bygge en klopp over Hovinbekken slik at barna kunne gå tørrskodd frem og tilbake til skolen.

Arioso, Oslo Symfoniorkester

Skrevet av Gro Aschim 13. mars 2014. Publisert i Historiske Kampen, Kampenkalenderen, Kampianere

AriosoOrkesteret Arioso ble stiftet i 1927 av fire spilleglade ungdommer fra Kampen, Erling Nordlie,Nils og Torvald Kinnerød og Kinnerød Norderhovgate 36 bGodvar Hagan.De rekrutterte flere kampegutter og fikk på plass et orkester med fioliner,klarinett,fløyte og piano. Gjennomsnittsalderen var 17 år.Den 12 gamle Arvid Fladmoe var en av de første som ble rekruttert. Fladmoe var dirigent i Arioso, men ble enda mere kjent som konsertmester ved Nationaltheatret og kapellmester ved Den Norske Opera. En annen profilert medlem av orkesteret på den tiden var den senere kjente komponisten Knut Nystedt, som også var dirigent i orkesteret i mange år.

Ruth Kinnerøds pianoskole

Skrevet av Gro Aschim 27. februar 2014. Publisert i Historiske Kampen, Kampenkalenderen

Ruth KinnerødRuth Kinnerød ( født 1911) flyttet fra Berlin til Oslo da hun var 10 år gammel. Hun bodde lenge i Jens Bjelkes gate 99 på Nedre Kampen. Ruth var meget musikalsk og fikk somKinnerøds pianoskole ung jente pianoundervisning hos fru Olsen på Vålerenga.I mere voksen alder studerte hun klaver hos Mary Barrat- Due og Ivar Johnsen.Fra hun var 18 år begynte Ruth å ta pianoelever for å få penger til sin musikkutdannelse. De fleste barna i gården spilte hos henne.

Ruth flyttet til Stabekk i 1938, der hennes mor hadde kjøpt et hus. Her tok hun også i mot pianoelever.I 1939 giftet hun seg med Toralf Kinnerød, en av stifterne av orkesteret Arioso. Han var også dirigent for orkesteret Cantica, der Ruth sang. Etter krigen overtok Toralf og broren Nils familiens hus i Norderhovgate 36 B. Der ble det innredet et rom for pianoundervisning i underetasjen. På grunn av stor pågang med elever, ble det innredet et rom til, slik at de kunne ha to elever samtidig.

Tøyen fritidsklubb

Skrevet av Arne Fjellstad 26. februar 2014. Publisert i Historiske Kampen, Kampenkalenderen

Tøyenfritidsklubb På slutten av 60-tallet kom Tøyen Fritidsklubb inn i lokalene i Økernveien 9 – «Sporveisbygget». Nevnte bygg stod ferdig i 1966, så det er mulig at klubben var inne fra start,Gerd Bekken men jeg har ikke funnet noen eksakt dato for åpningen. Mine erfaringer skriver seg uansett fra perioden 1971 – 1975, og videre skal jeg i korte trekk fortelle litt om klubben og innholdet, hvordan den ble drevet, hvilke utfordringer vi hadde og klubben i nærmiljøet.

Klubben bestod av to «avdelinger»: Juniorklubb og ungdomsklubb, og jeg jobbet i dem begge.

Juniorklubben hadde barn og ungdom i alderen 7 – 14 år som målgruppe, og de aller fleste medlemmene var fra nærområdet. Det vil i hovedsak si Tøyen og Kampen.

For denne aldersgruppen var det et opplegg med ulike aktivitetstilbud, fra spill og leker, til formingsaktiviteter og turer/arrangement i nærområdet.

For å nevne et par spesielle tiltak, så var den eldste delen av klubben av og til med på riding og stell av dyr ute på Søndre Aas gård (Holmlia) og vi var på sommerleir på Utøya i Tyrifjorden hver sommer.

Damene bak disken

Skrevet av Siri Bryn 20. februar 2014. Publisert i Historiske Kampen, Kampenkalenderen

Gunnar RuudSolfrid Nordahl og Marit Melby har arbeidet i kjøttforretningen Gunnar Ruud i 20 og 23 år.Dette er allerede historie, men bildet av damene er som brent fast på netthinnen: Gunnar Ruud 2014Alltid smilende og hjelpsomme i sine grønne forklær, med en service man skal lete lenge etter.Også den smittende gode tonen som hersket blant de 5 ansatte i butikken. De kjente etter hvert kundene sin så godt at det kunne bli ekstraservice såsant det ikke var kø.

Tidligere var det vanlig at det var kø da butikken åpnet, særlig fredag og lørdag. Da bommen stengte Hedmarksgaten, var det merkbart at endel kunder forsvant. Da de store butikkjedene  etablerte seg på Kampen, var det også en grunn til at omsetningen minket. Det hjemmelagede, gode pålegget var fremdeles en ettertraktet vare, men det er for lite for å få en butikk til å gå rundt.Vel, hadde det vært jul året rundt, kunne det kanskje være håp.

Norderhovgata 15

Skrevet av Jannik 17. februar 2014. Publisert i Historiske Kampen, Kampenkalenderen

Østa Norderhovgata 15Kampens Fisk Norderhovgata 15 ble bygget i 1870 og er, som mange hus fra Kampen på den tid, et bindingsverkhus.Mellom treverket er det mur, fra det gamle tegleverket på Kampen.Kiosken «Østa» på hjørnet av huset, ble drevet frem til 1974. I lokalene på oversiden var det en fiskebutikk som også ble nedlagt på 1970-tallet.

Siden huset ble bygget, har det huset mange forskjellige personer med ulike arbeidstitler:

Rasmus Pedersen, født 1834, lyktetender

Nyborg i Evens gate 2

Skrevet av Kari Korbøl 3. februar 2014. Publisert i Historiske Kampen, Kampenkalenderen

Normannsgata NyborgEvensgate 2Nedover Normannsgata fra kirken ned til Galgeberg var det i forrige århundre en rekke småbutikker. Det var i hovedsak melkebutikker, men også kortevarebutikker, manufaktur- og skobutikker.I løpet av 1960 og 1970- tallet forsvant de fleste, også Nyborg på hjønet av Evensgate og Normannsgata.

Jørgen Nyborg startet kolonialforretning i 1885. Han eide gården fra 1882. I 1917 ble butikke overtatt av Håland/ Larsen som drev butikken videre til midten av 1950- tallet.

Kampens KFUK speidere

Skrevet av Torunn(Klausen) Syversen 29. januar 2014. Publisert i Kampenkalenderen, Kampianere

Kampen KFUK speidereInger Lagset 2012Høyt over Oslos gater og slott, der ligger Kampen så fritt og så flott, der har vår speidervugge stått…..

Slik begynner sangen til Oslo 26. KFUK speidere. Speiderne holdt til i Menighetshuset på kampen. Bildet er tatt i 1955 eller 1956, sikkert like etter at vi begynte i meisene, for det er svært få som har drakter, bare skjerf. Vi hadde mye moro, lekte, lærte og var på turer i skog og mark. Vi hadde speiderhytte i Svartskog, men dro også på teltturer og krets- og landsleire.

En av de tingene jeg husker best fra speidertida på Kampen var julekveldene. Da møttes vi på formiddagen og laget til pappesker med mat, frukt og kaker, og kanskje litt julepynt. Så gikk vi på besøk til slike som ikke hadde det så godt. Der sang vi julesanger. Matkassene ble svært godt mottatt. For noen var det den eneste maten de fikk til jula. Det var ganske rart å gå fra slike fattige kår, som slett ikke var uvanlig på Kampen, og hjem til masse deilig mat og fine julegaver.

Bli medlem!

Medlemsavgift:
kr 225 per år

Til innmeldingsskjema

Lik oss på Facebook!

“Tilværelsen på Kampen”

Bok: Tilværelsen på Kampen

Historielagets bok om Kampen.