Gata som ble borte

Skrevet av Jan Johansen 11. juni 2015. Publisert i Historiske Kampen, Kampenkalenderen

Jordal Amfi 1952 Kroken ca 1940Det var i 1949, jeg var 8 år og kom fra landet til min fars foreldre i Hølandsgata 33 på Kampen – det ble min barndom og ungdoms store opplevelse – sammen med min storebror som hadde bodd der siden 1942.

Hølandsgata 33 lå akkurat der hvor gata gjorde en sving ned (i en liten dal som fra gammelt av het Jordal) hvor Jordal Amfi ligger i dag – ”kroken” ble den kalt.

Kampetrikken i norske revyviser

Skrevet av Ragnhild Hoel 30. april 2015. Publisert i Historiske Kampen, Kampenkalenderen

KampetrikkenKampetrikkenKampetrikken var i 60 år et kjært innslag i bybildet, og lever videre i norsk revy- og visehistorie. Trikkevisa (Bare døtt på!) fra 1942, som Finn Bø skrev sammen med Bias Bernhoft, slo an med det samme.  Den ordkjappe visa ble Arvid Nilssens gjennombrudd som revyskuespiller.  Bø var en av Norges fremste revyforfattere og en mester i å fange ”Oslo-tonen” i sine tekster. Han hadde for øvrig stor suksess med tekster for Kampens egen Einar Rose.

Hopprenn i London

Skrevet av Knut Nielsen 3. mars 2015. Publisert i Kampenfolk, Kampenkalenderen

Hampstead Heath 1950.Hoppren London 1950Det var en nesten uvirkelig følelse da jeg skuet ut over folkehavet i Hampstead Heath fra toppen av det 20 meter høye stillaset midt i parken. Ca 100 000 tilskuere skulle se meg hoppe i denne bakken som hadde snø som var fraktet fra Finse i Norge. Jeg var 17 år og fikk mitt livs opplevelse.
Ideen til rennet i London kom fra formannen i Sørli Idrettsforening, Roar Antonsen. Etter sukssessen med sommerhopprennene på Ola Narr i 1948 0g 1949, tok han kontakt med det engelske skiforbundet. De tente på ideen og i mars 1950 gikk hopprennet av stabelen over to dager. Snøen ble fraktet i kasser med tørris og veide tilsammen 45 tonn. Vi som skulle delta, reiste over med med fly, DC3 fra Fred.Olsen.

Ragnhild Braathen fra Brinken 63

Skrevet av Tor Are Johansen 27. januar 2015. Publisert i Kampenfolk, Kampenkalenderen

Ragnhild Braathen fra Brinken 63Brinken 63  Høsten 1955 ble Ragnhild Braathen avbildet og presentert i Arbeiderbladet. Anledningen var at hun skulle gå av med pensjon etter å ha vært ansatt femti år i bedriften Wittusen & Jensen. Avisen skrev at Ragnhild Braathen var kampejente. Sammen med sine to søstre bodde hun i ”Brinkens gate 63, like innunder Kampens park”.

Konduktør på Kampetrikken

Skrevet av Trygve Panhoff 1. november 2014. Publisert i Historiske Kampen, Kampenkalenderen

KampentrikkenBrinkenI 1904 åpnet trikkelinjen Sagene-Kampen. Flere innflyttere fikk arbeid som trikkekonduktører, så også min farfar B. Alfred Pedersen (1879-1960), som tok dette bildet med sitt Hasselblad glassplatekamera. Vognføreren het Hansen. Huset bak trikken sto på hjørnet av det nåværende omsorgsbygget i Brinken. Helt tilsvarende hus står fortsatt over gata mot høyre.

Med kølla i 70 åra

Skrevet av Vidar Johansen 1. oktober 2014. Publisert i Kampenfolk, Kampenkalenderen

Tore K med faren BjarneHer ser vi Tore «Kræsj» Kristiansen i gamle-parkenutsikt fra Norderhovgt 28 en gang midt på 1950-tallet sammen med sin far Bjarne «Bjaggen» Kristiansen. De få som ikke spilte ishockey ble henvist til nye-parken. Tore er født og oppvokst i Norderhovgata 28, en tre-etasjes mursteingård som ble revet på 80-tallet. Det stod et tilsvarende bygg i bakgården og herfra kunne man se amerikabåten komme hver tredje uke.

Oversikt for Kampenkalenderen

Skrevet av Styret 4. september 2014. Publisert i Kampenkalenderen, Om Historielaget, Om Kampen

Oversikt Kampenkalendere 1988-2017

En barnevennlig miljøgate

Skrevet av Robert Lorange 25. august 2014. Publisert i Historiske Kampen, Kampenkalenderen

Hurdalsgate Barnehave 1994 Hurdalsgata har sin opprinnelse fra før byutvidelsen av 1878. En bitte liten, tidligere forsømt kommunal gatestump, med flere trehus Hurdalsgt 1992.langsetter uten verken hager eller utearealer. Fra 1991 startet en storstilt statlig/kommunal satsning på Gamle Oslo som miljøby, Oslo Øst skulle rustes opp. Og da skulle selvsagt mange forskjellige miljøforbedringstiltak settes i gang. Et av de kanskje ikke største og mest betydningsfulle, men dog lokalt betydningsfulle miljøprosjektene, var forvandlingen av Hurdalsgata til en hyggelig, bilfri og barnevennlig miljøgate. Gjennomføringen skjedde i et økonomisk spleiselag mellom stat og kommune

Oppvekst i 28

Skrevet av Torill Hjalmarsen 28. juli 2014. Publisert i Historiske Kampen, Kampenfolk, Kampenkalenderen

Norderhovgate 28   VNorderhovg 28 i flyttet inn i Norderhovgate 28 i 1948. Det var to gårder, en forrgård og en bakgård. Vi bodde i bakgården, med fantastisk utsikt over byen. Vi hadde to rom og kjøkken på 50 kvm, så det var ikke så veldig god plass for mor, far, søsteren min og jeg. Men sånn var det vel for mange på Kampen og Oslo på den tiden. Vi hadde bare kaldt vann i springen på kjøkkenet og do i oppgangen. Den ble tømt en gang i uka.Vi fyrte med koks i en stor ovn, men det var ofte så kaldt i leiligheten at det frøs is på innsiden av vinduene.

Vi hadde bryggerhus i den forrgården, så det var ikke bare, bare å vaske klær. En svær bryggepanne måtte fyres opp og klærne ble hengt ut på lange snorer i bakgården.De lange snorene gikk på trinser mellom forr -og bakgård så man kunne dra inn og ut klesvasken

Tre på tur ved en av dem

Skrevet av Tore Hell Hansen 28. juni 2014. Publisert i Kampenfolk, Kampenkalenderen

Tore Hell HansenVi var tre tidligere skolekamerater som skulle på ferie sammen. Her er vi ved avreisen i Brinken 2b. Sjåføren og eieren av bilen RolfPå tur fra Kampen Aastad, sitter foran til høyre. Bilen, en Ford Cabriolet 1939, hadde rattet på høyre side. Jeg sitter i midten og tredje mann er Eivind Bergersen.Rolf og Eivind var bilmekanikere, mens jeg gikk “i læra” i Lysverket. Teltet vårt ligger bak på “Svigermorsetet”. Det kunne svinges ned i bilen og brukes som et sete, derav navnet.

Vi skulle altså på telttur nedover til Sørlandet. Teltet var et pyramidetelt med stang i midten. Det hadde ingen bunn.Første stopp ble en campingplass på Tjøme.Her var det mye dans og moro for tre ungkarer fra Kampen. Neste stopp var Storsanden camping ved Fevik. Været var fint den sommeren i 1953 og vi badet og koste oss. Men vi hadde også med oss fiskestenger og i Setesdalen ble det god anledning til fisking i Otra. Det ble mye god mat for sultne unge gutter.

Bli medlem!

Medlemsavgift:
kr 225 per år

Til innmeldingsskjema

Lik oss på Facebook!

Bestill “Tilværelsen på Kampen”

Bok: Tilværelsen på Kampen

Bestill historielagets nye bok om Kampen.