I årene 1968 til -70 ble Frysja kunstsenter øverst i Akerselva etablert. Gjengen besto av studenter på Statens Kunstakademi og Kunst- og Håndverkskolen. Mange av oss hadde behov for et sted å bo, så i 1970 inngikk kunstsenteret en avtale med Oslo Kommune om å leie tomme hus på 1-måneds kontrakter. Tre bolighus ved senteret på Frysja, og Hurdalsgata 7 på Kampen ble tilbudt kunstnerne. Huset var rivningstruet, skakt og skeivt, verandaen på framsiden lente seg faretruende utover, og lysegrønn maling hang og slang på veggene. Det var spikret bord foran knuste vinduer. I første etasje til høyre, der det i gamle dager var melkebutikk, bodde Karl Johan Andersen, gammel krigsseiler. Han hadde 8 bilder av kong Haakon på veggene. Han ventet på gamlehjemsplass og bodde bare noen måneder sammen med oss i huset.

På Kampen var det tidligere to speidergrupper. Oslo 17. Som holdt til i Hølandsgata (Senere i Hagegata) og Oslo 63.KFUM som hadde tilhold i Kampens Menighetshus.
Jeg begynte som Ulvunge eller småspeidern som vi også ble kalt i Oslo 63. KFUM Speidergruppe som åtteåring i 1952. Gerd Knatterød, som bodde i Normannsgata var leder for ulvungene og også for jentene. Meisene som de ble kalt. Jeg kan ikke huske annet enn at det var en hyggelig ting å møtes der en ettermiddag/kveld i uken.

Dagbladet skrev:”Gallerieier Joronn Dahl har klart det bortimot umulige. I August åpner hun dørene for utstilling med Günter Grass i Galleri Kampen”
Noen gange har man behov for en udstilling, hvor galleriet kan få lidt ekstra oppmerksomhet. Så derfor skrev jeg til Günter Grass, som foruden å være en verdensberømt forfatter tillige var en fremragende billedkunstner, for å spørge om han havde lyst til å udstille hos meg. Den eneste referanse jeg nevnede i, brevet, var at hans redaktør i danske Gyldendal, var en ven av mine forældre.

Per Erling Olsen har Norges nest lengste kast gjennom tidene med spyd (gammel type); 90.30 m. Dette skjedde på Bislett juni 1983. En sånn prestasjon krever naturlig nok enorm fart, teknikk og eksplosiv kraft i gjerningsøyeblikket.

Da Rolf Hofmo døde i 1966 skrev Dagbladet:” En kan si at idrett, friluftsliv og film ble Rolf Hofmos favoritter. Og han brukte ikke lydløst kjøretøy der han ville ha sine hjertesaker igjennom, og i mange tilfelle var han rene bulldoseren”.

Christiania Nyheds- og Avertissements-Blad med undertittel Morgenposten, hadde stor utbredelse på slutten av 1800-tallet. Den fikk fotfeste blant arbeiderklassen og mange av innflytterne til Christiania trengte en upretensiøs og billig avis. Avisa ble populært kalt «Sværta».

Jeg er født i en gammel leiegård på Kampen i 1918. I første etasje i Hakadalsgt. 1 hadde vi en liten ett-roms leilighet. Inngang fra gården under en svalgang. I stua var det plass til en kommode, en skinnsofa, et bord og fire stoler, en barneseng og mammas tråmaskin. På kjøkkenet var det en svart vedovn med damphette, vedkasse ved siden av ovnen. Foran vinduet et lite spisebord og to stoler. Det var elektrisk lys i leiligheten og innlagt vann (vask). Da vi slo ut sofaen om kvelden, måtte vi skyve bordet bort til vinduet.
Hvordan man kunne få plass til juletre i denne lille leiligheten kan jeg ikke forstå, men jeg har et svakt minne om at vi gikk rundt juletreet. Mamma, pappa og jeg med mine to skamler for å danne en ring. Skamlene het «Lillegutt» og «Kåre».

Allerede i 1887 startet Kristiania Byes Ingeniørvæsen med målinger av nedbør i Kampen Park. Målingene på Kampen, som ble gjort i kommunal regi, stoppet i 1961. Da nedla Oslo Kommune nedbørmålingene på Kampen og det var på dette tidspunktet ca. 70 offisielle målestasjoner i Norge. Målingene fra Kampen i hele perioden finnes nå i arkivene til Meteorologisk Institutt på Blindern.

I januar 2008 overtok jeg verkstedet på hjørnet i Normannsgata 43a, og kalte det Kampen Møbeltapetsering som seg hør og bør for et verksted beliggende i Kampen sentrum. Det hadde vært møbeltapetsering her i omlag 10 år før den tid, så det er nå 20 års moderne håndverkshistorie i veggene. Kampen Møbeltapetsering har i januar i år 10 års jubileum, og jeg har selv 20-års jubileum på Kampen!

Begrepet Kampenjazz oppsto en gang tidlig på 1990-tallet i forbindelse med Kjempedagene på Kampen. I noen år hadde Kampen historielag hatt ansvaret for fredagene med en allsidig kulturaften med deltakere som hadde tilknytning til Kampen. Hassa Horn ba meg om å ta det praktiske ansvar, og jazzen fikk en stadig større rolle.