– Som 17-åring flyttet jeg inn i Elverumgaten 15
til mine to kusiner som bodde der. Jeg ønsket å finne et arbeid i byen. Året var 1920. Mine kusiner var syersker på en skjortefabrikk, og der fikk jeg også begynne å arbeide.
Elverumgaten 15 besto av to gamle, gråmalte hus som lå tett inntil hverandre. Vi bodde i annen etasje og hadde vindu ut mot Kampen Menighetshus. Inngangen var ganske stor, og på hver side bodde det familier med mange barn – til tross for at leilighetene var små.
I annen etasje var det tre små leiligheter – trappen opp var bratt og smal – og i en av leilighetene bodde vi. Tvers over gangen bodde en familie med fire barn – faren var snekker på en kassefabrikk i nærheten. En liten familie etter datidens størrelse, og den familien hadde vi mye hygge sammen med.

«Det var vår egen by», kalte vår historiker Erik Melvold sin artige Oslobok som utkom i 1990.
Mange er nok opptatt av var, også når det gjelder Kampen. Ingen er vel i tvil om at vår bydel er vakrere i dag, enn den tidligere noengang har vært. Men mange eldre mennesker savner det
pulserende liv som engang preget Kampen. Butikker, håndverkere og industri er blitt borte. Kampen Vels leder, Wenche Halvorsen fortalte i et radioprogram sommeren 1993, at det en gang var en liten tobakksfabrikk i Brinken. (Om denne mangler historielaget opplysninger).
Også i Nannestadgaten har det vært industri. A. Hansens Jern- og Metalvarefabrik ble etablert i Nannestadgaten 7 i 1898. Bedriften ble senere kjent som «Metal-Hansen».

Willy Mikkelsen var født i 1928 på Kongsberg, men flyttet til Oslo som ung mann i 1949. Omtrent ti år senere etablerte han Willy Skredderservice i Hagegata 32.

Et viktig vendepunkt for Willy Mikkelsen var da han på slutten av 1950-tallet ble medlem av de homofiles organisasjon Det norske forbundet av 1948: En ny verden åpnet seg – han var ikke lenger alene! Snart ble han et viktig sosialt midtpunkt i organisasjonen – og fra midten av 1960-tallet hadde han sentrale verv som sekretær, og for en kortere periode rundt 1970, som formann.

Min far kjøpte huset av en som het Flikkeshaug og han fortsatte å bo der etterpå. I huset var det også et loft der han bl.a oppbevarte flere gamle sykler med ballongdekk. Jeg fikk en av disse som jeg malte grønn og brukte den i noen år.
Huset besto av to små leiligheter og et lite rom nede og to leiligheter og et rom oppe. Jeg bodde i 2. etasje i en “leilighet” som besto av en” tarm” til kjøkken rett inn fra gangen med vindu ut mot gården. Stue innenfor med to vinduer og sovealkove innenfor der igjen med et lite vindu.
Det var ikke innlagt vann og det var utedo på gårdsplassen bak huset.

Den 2-etasjers murgården ligger omtrent midt i gata på den siden som vender mot byen. På baksiden av huset er det en praktfull utsikt over byen og en liten gårdsplass ut mot skrenten ned til Brinken. Huset ble bygget ca 1870 og er som de fleste andre opprinnelige hus i denne gaten, på to etasjer. Tidligere bodde seks familier i bygningen, som også huset et bakeri i kjelleren og butikkutsalg i første etasje-

Øverst i Normannsgata, mellom Kampen skole og Kampen park, rager en del røde murblokker høyt over den øvrige bebyggelsen på Kampen.Det var byggmester Karl Johnsen som påtok seg oppdraget å bygge blokkene for Kampen byggeselskap med kommunale garantier, mot at kommunen fikk disponere de fleste av leilighetene.Christiania Stålverk eide tomtene,og den eneste bebyggelsen som fantes der var stålverket, som ble oppført under 1. verdenskrlg, I 1920 gikk stålverket konkurs, og like etter ble bygningen  tatt i bruk som sportshall (landets største).

I 1996, etter å ha lånt ulike hester et par år, kjøpte jeg fineste Blakken, eller Goliat som er hans egentlige navn.
Han var litt av en utfordring da han kom til byen. Det var ikke få som hang etter eller fikk seg en ufrivillig flytur. Han var også ekspert på å ødelegge gjerder. En dag sto han over gjerdet til andedammen og spiste maten til endene. En annen gang knuste han vinduet til hønsehuset og spiste maten deres, og slik fortsatte rampestrekene en stund. Men det ble jo en knakende bra hest etterhvert.

Han bor i et rosa hus med blå vindusrammer, men det er ingen forsiktighet over bildene hans. Helt fra han kom til Norge for 37 år siden, har Willibald Storn satt farge på landet. Som ung mann forlot han Wien og Østerrike, mønstret på en norsk båt, gikk i land her og begynte på Kunst- og håndverkskolen. I 1972 flyttet han til Kampen- og ble.

Engell og Kristiansen drev service (i bredeste forstand) for Esso i hele Sør-Norge, alle aktuelle ting som hadde med bensin og diesel å gjøre: pumper, tankbiler, tanker, bensinstasjoner osv., både rigg av nye stasjoner og service på eksisterende. E&K var et mekanisk verksted og lakkeringsverksted i Ullensakergata 15.Husker at hele bakgården var full av pumper og 200 liters tønner, oljesøl og parafinlukter av alle slag. Rart lungene ikke har tatt skade. ?
Jeg lærte å sprøytelakkere allerede som liten gutt. Når russetiden kom i 1969 på Sinsen gymnas, sprøytelakkerte jeg bilen sjøl, en flott Pontiac 1936 modell.

Fra Kampenposten 1980, avisa til Kampen Vel

Etter sommerferien vil Kampen VeI ha en diskusjonskveld om trafikkproblemene på Kampen. Foreløpig diskuterer styret saken med representanter fra bydelsutvalg 09 og trafikkingeniører på byplankontoret. Vi håper at de første konkrete trafikkforbedringstiltak kan virkellggjøres før 1981.
Våre planer er: