Politibetjent Andersen

Skrevet av Heidi C. Huitfeldt 28. september 2021. Publisert i Historiske Kampen, Kampenkalenderen

Kampens første politibetjent var Hans Andersen. Han
var født i 1840 og var en av Kristianias eldste konstabler.
Han tiltrådte stillingen på Kampen da politivakten ble
anlagt i Normannsgata 44 i 1878. Da han i 1891 ble gjort
ære på for 25 år i politiet hadde han vært på Kampen i
13 år. Han hadde vært med både under Onsum-slaget og
storbrannen på kirketomta i 1879.

Kampen skole

Skrevet av Fra Nasjonalbiblioteket 30. august 2021. Publisert i Historiske Kampen, Kampenkalenderen

Kampen skole har adresse Normannsgata 57 på Kampen, Bydel Gamle Oslo i Oslo kommune. Den er en barneskole og ble oppført i 1888 med Ove Ekman som arkitekt. Skolen fikk tidlig etter at den åpnet i 1888 over 900 elever og 29 lærere fordelt på 20 klasserom. Skolen hadde også overlærerbolig, en vaktmesterbolig, en gymnastikksal og et uværskur.
Skolen ble utvidet med en ny bygning i 1902 og fikk da totalt 40 klasserom. Kampen skoles musikkorps ble stiftet i 1906 av William Farre, og er byens nest eldste skolekorps, etter Møllergata fra 1901. Skolen hadde sitt høyeste elevtall rundt 1913 med 1 946 elever.

Mustad fabrikk

Skrevet av Tor Are Johansen 30. juli 2021. Publisert i Historiske Kampen, Kampenkalenderen

Mustad

Da Mustad overtok Christiania Hesteskosømfabrik i Sverres gate 4 på Nedre Kampen i 1909, overtok de også datterbedriften Bergedorf utenfor Hamburg. Stor etterspørsel etter hesteskosøm på kontinentet gjorde at de fleste sømmaskinene ble flyttet til fabrikken i Tyskland. Dermed ble det ledige lokaler på Kampen, og for Mustad betydde ledige lokaler nye muligheter. Bedriften bestemte seg for å utnytte dem til å konstruere og installere treskruemaskiner. Noen av dem ble sendt til Duclair, men åtte maskiner ble satt i drift på Kampen. I 1912 fremstilte det mekaniske verkstedet også skruemaskiner etter modell av  amerikanske maskiner.

Barndom på Kampen for snart 150 år siden

Skrevet av G. Line Arneber 7. juli 2021. Publisert i Historiske Kampen, Kampenkalenderen

Vi har jo statistikker, folketellinger og branntakster å basere oss på, men hvordan arbeidere og fattigunger egentlig hadde det i Christianias forstad Kampen for ca. 150 år siden, vet vi ikke så mye om.
En av de få autentiske kildene til oppvekst på denne tiden, er Nicolai Heiestad (1868-1949).
Familien hans var fattig og bosituasjonen var ustabil. Hele tiden ble de sendt på dør av sinte gårdeiere, og faren var alltid på jakt etter arbeid. De bodde i rå og kalde kjellerrom og i små fattigslige leiligheter uten kjøkken. Han bodde på Vaterland, Fjerdingen og Vika, på Kampen, Sagene og Grünerløkka. På Kampen flyttet de til Ullensakergata 7 på slutten av 1870-tallet.

Helt Konge på Kampen.

Skrevet av Arne Kristiansen 30. april 2021. Publisert i Historiske Kampen, Kampenkalenderen

Alle vil vel huske 17. mai 2020 som noe helt spesielt. Ikke noe barnetog oppover Karl Johan på grunn av smittevernsbestemmelsene for å hindre Korona viruset å spre seg. Kongefamilien ville gjøre noe helt spesielt for folket siden de ikke kunne vinke til barnetoget som vanlig. De bestemte seg for en kjøretur gjennom deler av byen i den ikoniske A1, Buick Roadmaster, fra 1939. Dette var bilen som kong Haakon VII brukte ved sin tilbakekomst til Norge 7. juni 1945. Bak dem kjørte Kronprinsparet i A5, en Lincoln Continental, som begge parene brukte i sine respektive bryllup i 1968 og 2001.

Naar Arbeiderne fester «i forstædernes kroge»

Skrevet av Line Arneberg 25. mars 2021. Publisert i Historiske Kampen, Kampenkalenderen

Første mai i året 1900 foregikk det et drama i Brinkens gade 15 av en slik art et det ble behørig omtalt i mange av landets aviser under overskrifter som «Drama i Brinkens gade», «Naar Arbeiderne fester», «Taterslagsmaal på Kampen», «Blodige scener. Omstreiferens kniv» og «Knivstikkerne. En Dolk i Sengen»
I følge Verdens Gang foregikk byens 1.maitog i kontrollerte former dette året: «… Vi saa ingen fuld Mand i Toget, ingen usømmelig Optræden…» Om kvelden ble det imidlertid rapportert om fyll og spetakkel : «Al Byens kvindelige Bærme … vrimlede i beruset Tilstand i Ryttergangen og anfaldt alle mere velklædte Mænd. … Ellers dominerede der hundrevis av døddrukne Arbeidere, der kjæglede, sloges og var raa, og inde i Bodegaen anførte en Del av Byens Herrer under Champagneproppernes Knald Vildskaben.»

Osebergskipet ble flyttet med løsning fra Kampen

Skrevet av   Heidi C. Huitfeldt 22. februar 2021. Publisert i Historiske Kampen, Kampenkalenderen

 AS/ Kampen Mekaniske Verksted ble startet i 1865 som L. Engebretsen Mek. Verksted. Bedriften lå i Brinken 50 i de bygningene som nå er Kampen Hotel.

Bedriften produserte ovner, komponenter til annen industri og all verdens små-artikler i støpejern og stål som panner, vaffeljern og kniver.   Det var også en stor grad av produktutvikling og mange kom til Engebretsen for å få laget prototyper til forskjellige nyvinninger.

Sykkelfyren i Eiriks gate

Skrevet av Lasse Solberg 29. januar 2021. Publisert i Kampenkalenderen, Kampianere

Helt nederst i Eiriks gate på Nedre Kampen har Erling van Pham sitt sykkelverksted. Han åpnet Eiriksgate Sykkel Verksted i 2001 og bor også i samme bygård. I det breddfulle verkstedet løser han de fleste sykkelproblemer for en rimelig penge.

Postmann Rolf

Skrevet av Lasse Solberg 28. mars 2020. Publisert i Kampenkalenderen, Kampianere

Rolf Olsen er rørleggeren som fikk bolig og postrute på Kampen. Siden 2012 har vi sett den blide mannen fra Senja gå rundt med tralla å levere ut post. Han starter med forberedelser på Helsfyr tidlig på morgenen, før han tilbringer dagen i gatene på Kampen. Han kjenner alle og alle kjenner ham.

Et langt kunstnerliv i Hurdalsgata

Skrevet av Amund Eriksen 25. februar 2020. Publisert i Historiske Kampen, Kampenkalenderen

Der Beyerbrua går over Akerselva ved Sagene står skulpturgruppen ”Fabrikkjentene” utført av Ellen Jacobsen. Den ble avduket i 1986, og er et monument over Oskar Braatens forfatterskap. Han skildrer hvordan en strøm av fabrikkjenter passerte brua hver morgen og kveld til og fra arbeidet i de store tekstilfabrikkene Graah spinneri og Hjula veveri. ”Fabrikkjentene” er kanskje det arbeidet Ellen er mest kjent for, men rundt om i landet finnes det mange andre eksempler på hennes kunst: ”Telefondamene” ved Televerket i Lødingen i Nordland, ”Ferdamannen” i Vadheim i Sogn, ”Skarv” på Nordland psykiatriske sykehus i Bodø, for å nevne noen.

Bli medlem!

Medlemsavgift:
kr 225 per år

Til innmeldingsskjema

Lik oss på Facebook!

Kampenstoff

På jakt etter mer om Kampen? Søk i Kampenstoff, samlet av Line Arneberg.

“Tilværelsen på Kampen”

Bok: Tilværelsen på Kampen

Historielagets bok om Kampen.