Første mai i året 1900 foregikk det et drama i Brinkens gade 15 av en slik art et det ble behørig omtalt i mange av landets aviser under overskrifter som «Drama i Brinkens gade», «Naar Arbeiderne fester», «Taterslagsmaal på Kampen», «Blodige scener. Omstreiferens kniv» og «Knivstikkerne. En Dolk i Sengen»
I følge Verdens Gang foregikk byens 1.maitog i kontrollerte former dette året: «… Vi saa ingen fuld Mand i Toget, ingen usømmelig Optræden…» Om kvelden ble det imidlertid rapportert om fyll og spetakkel : «Al Byens kvindelige Bærme … vrimlede i beruset Tilstand i Ryttergangen og anfaldt alle mere velklædte Mænd. … Ellers dominerede der hundrevis av døddrukne Arbeidere, der kjæglede, sloges og var raa, og inde i Bodegaen anførte en Del av Byens Herrer under Champagneproppernes Knald Vildskaben.»

 AS/ Kampen Mekaniske Verksted ble startet i 1865 som L. Engebretsen Mek. Verksted. Bedriften lå i Brinken 50 i de bygningene som nå er Kampen Hotel.

Bedriften produserte ovner, komponenter til annen industri og all verdens små-artikler i støpejern og stål som panner, vaffeljern og kniver.   Det var også en stor grad av produktutvikling og mange kom til Engebretsen for å få laget prototyper til forskjellige nyvinninger.

Helt nederst i Eiriks gate på Nedre Kampen har Erling van Pham sitt sykkelverksted. Han åpnet Eiriksgate Sykkel Verksted i 2001 og bor også i samme bygård. I det breddfulle verkstedet løser han de fleste sykkelproblemer for en rimelig penge.

Rolf Olsen er rørleggeren som fikk bolig og postrute på Kampen. Siden 2012 har vi sett den blide mannen fra Senja gå rundt med tralla å levere ut post. Han starter med forberedelser på Helsfyr tidlig på morgenen, før han tilbringer dagen i gatene på Kampen. Han kjenner alle og alle kjenner ham.

Der Beyerbrua går over Akerselva ved Sagene står skulpturgruppen ”Fabrikkjentene” utført av Ellen Jacobsen. Den ble avduket i 1986, og er et monument over Oskar Braatens forfatterskap. Han skildrer hvordan en strøm av fabrikkjenter passerte brua hver morgen og kveld til og fra arbeidet i de store tekstilfabrikkene Graah spinneri og Hjula veveri. ”Fabrikkjentene” er kanskje det arbeidet Ellen er mest kjent for, men rundt om i landet finnes det mange andre eksempler på hennes kunst: ”Telefondamene” ved Televerket i Lødingen i Nordland, ”Ferdamannen” i Vadheim i Sogn, ”Skarv” på Nordland psykiatriske sykehus i Bodø, for å nevne noen.

Betagende vakker er altertavlen i Kampen kirke. Motivet er inspirert av Bibelens ord om Jesus oppstandelse. Vi ser engelen forkynne for kvinnene ved graven:- Han er ikke her. Han er oppstanden. Ifølge evangelisten Markus er kvinnene Maria Magdalena, Maria, mor til Jacob den yngre, og Salome. Kunstneren Axel Ender utformet selve motivet i fem altertavler. Den første – originalen- malte han til Kampen kirke. Den ble innviet Kristi Himmelfartsdag 22.mai 1884, to år etter at kirken ble vigslet. Utenlandske turister som besøker Kampen kirke gjenkjenner straks kunstverket, og forteller om reproduksjoner i sine respektive hjemland.

Kari og Willy Olsen har bodd på Kampen hele livet, fra 1935 til nå. Kari ble født i kjellerleiligheten i Normannsgata 28, hvor familien bodde som folk flest; på ett rom og kjøkken. Willy ble født noen spydkast unna, også han hjemme, i Håkons gate. Nå bor Kari og Willy i leiligheten i første etasje i Normannsgata 28, som de kjøpte på 1980-tallet en gang for 190.000 kroner.
Willy og Kari giftet seg i 1955, og så kom det barn, som det etterhvert ble fem av; Vigdis, Turid, Berit, Rune og Per Erling.
Kari gikk på Kampen skole, Willy på Gamlebyen. Krigen og tysk okkupasjon forstyrret imidlertid skolegangen for begge; de måtte flytte rundt i andre lokaler og ha skole der.

«Postmann Thor» gikk med posten på Kampen på 1960- og 70-tallet. Bildet er tatt av John Dahling (1926 – 2003) som drev fotobutikk på Nedre Kampen fra slutten av 1960-tallet og frem til 1987.
Postmann Thor var en kjent figur på Kampen på 1960- og 70-tallet. Bildet er fra 1970, og han har på seg Postens sommeruniform i brungrønn farge med knapper og striper i gult metall. Stripen på jakke-ermene viser at Thor var budformann. Denne uniformstypen ble innført i 1962, og var, med mindre endringer, i bruk til 1985. I den varmeste sommertiden var det tillatt å gå uten uniformsjakke og slips, men uniformsreglementet forutsatte da at skjorteermene var oppbrettet og at det ikke ble brukt bukseseler eller vest. Fra 1967 ble det også, under samme forutsetninger, tillatt å gå uten lue.

En immigrant på Kampen oppfattet raskt at bydelen tapte meget da musikk-lysthuset ble revet. Paviljongen ga det vakre friareale liv. I mellomkrigsårene var det hornmusikk ukentlig. Kampianere fikk familiebesøk til torsdagskonsertene. Hele plassen var full av mennesker og madam Iversen solgte is, brus og godterier fra en kjerre i porten til «Slottet».
«Far tok alltid skalk på hodet da han skulle til parken», forteller en pen Kampen-dame, som nok vaker rundt de snes år. Parken var så annerledes, sies det- en bred vei fra Fetsundgaten opp til «Svømmeren», utsikten var bedre og det var noen imponerende portstolper.

Kampen sett fra Sommerfrydløkken.
Månedens fotografi viser Kampen sett fra sydvest.
I bakgrunnen til venstre ser vi husrekken på skrenten i Norderhovgata. Mot høyre skimter vi tårnet på den nybygde Kampen kirke. Skrått fra høyre og ned mot venstre ligger gårdene i Hagegata; nr. 50 og 52 er delvis skjult bak trærne.
Fotografiet må være tatt mellom 1890 og 1896, fordi husrekken i Hagegata stod ferdig i 1890. Kjølberggata 25 og 27 og Nannestadgata 2 kom først seks år senere, og disse ville ha skjult Hagegata fra fotografens ståsted.
Og fotografens ståsted må ha vært midt i Sommer-frydløkken.