En immigrant på Kampen oppfattet raskt at bydelen tapte meget da musikk-lysthuset ble revet. Paviljongen ga det vakre friareale liv. I mellomkrigsårene var det hornmusikk ukentlig. Kampianere fikk familiebesøk til torsdagskonsertene. Hele plassen var full av mennesker og madam Iversen solgte is, brus og godterier fra en kjerre i porten til «Slottet».
«Far tok alltid skalk på hodet da han skulle til parken», forteller en pen Kampen-dame, som nok vaker rundt de snes år. Parken var så annerledes, sies det- en bred vei fra Fetsundgaten opp til «Svømmeren», utsikten var bedre og det var noen imponerende portstolper.

Kampen sett fra Sommerfrydløkken.
Månedens fotografi viser Kampen sett fra sydvest.
I bakgrunnen til venstre ser vi husrekken på skrenten i Norderhovgata. Mot høyre skimter vi tårnet på den nybygde Kampen kirke. Skrått fra høyre og ned mot venstre ligger gårdene i Hagegata; nr. 50 og 52 er delvis skjult bak trærne.
Fotografiet må være tatt mellom 1890 og 1896, fordi husrekken i Hagegata stod ferdig i 1890. Kjølberggata 25 og 27 og Nannestadgata 2 kom først seks år senere, og disse ville ha skjult Hagegata fra fotografens ståsted.
Og fotografens ståsted må ha vært midt i Sommer-frydløkken.

Det er gjort flere funn fra vikingtiden som viser at det bodde vikinger på Kampen, eller Berg som området het først.

Bildet viser et sverd som ble funnet i 2001 i bakgården på Trysilgata 5. Mer enn hundre år tidligere, da vannbassenget på toppen av Kampen Park skulle anlegges i 1885-86 ble det også gjort funn. Det dukket opp beinrester og man var først sikker på at det lå en mystisk forbrytelse bak. Etter at Universitet hadde fått tilsendt og undersøkt funnet ble det konstatert at det var beinrester både fra mennesker og dyr og at det var veldig gammelt. Senere dukket det opp enda mer; flere beinrester, to sverd, hjelmer og økser, men dette ble dessverre ikke tatt vare på.

En ekte kampenbeboer har kommet hjem fra hvalfangst etter en overvintring på Syd-Georgia. Bødtker Oluf Martin Jacobsen, født på Oslo Hospital i 1857 og oppvokst på Kampen, var med på de tidligste hvalekspedisjonene til Syd-isen.

I en del år nå har det ikke vært utdannet håndverkere i bødtkerfaget, men det ser ut til at interessen har begynt å komme tilbake.

Oluf var bødtkersvenn på ABC bryggeriet, Aktie-bryggeriet i Åkerbergveien, en tøff men viktig jobb. Ølet skulle lagres på tønner og fat. Han hadde også sine kunder blant fiskerne på brygga, som trengte fiskekasser og tiner og sjøen lokket.

Hilmar Johannes Andersen ble født på Kampen 8. mai 1896 av foreldrene Anette og Johan Emil. Han vokste opp i Hølandsgata 40 (der hvor Jordal Amfi ligger i dag), og etter hvert talte ungeflokken 5 – tre gutter og to jenter. Hilmar var skoleflink, og lærerens ønske var at han skulle fortsette skolegangen etter folkeskolen. Slik skulle det ikke gå. Hans far ble «borte på sjøen», som de kalte det den gangen. Da var den yngste broren Karl Johan – født i 1905 – bare noen måneder gammel. Moren Anette arbeidet på  fystikkfabrikken på Grønvold. Hun var en av de unge jentene som deltok i Fyrstikkarbeiderstreiken i 1889 og var med å stifte fagforeningen.

Hilmar er født på Ringebu i 1932. Han kom til Oslo midt på 60-tallet og bodde i 2-3 år på Nordstrand. Der leide han en liten hybel hos en familie som hadde et lite jordbruk. I tillegg drev familien med utkjøring av koks og ved, og Hilmar hadde jobb med å kjøre dette ut til befolkningen på Nordstrand.

Han bodde noen få år på Grunerløkka, men der var hus-været så dårlig at han søkte Oslo kommune om et annet sted å bo. Slik kom han til Åkebergveien og har bodd her i 6 år. Han har jobbet på Fellesmeieriet og Isberg.

Trygve Davidsen er født i 1925 og vokste opp nederst i Brinken, i et hus som for lengst er revet, men som lå der trappa opp til Kampens park begynner. For gutter på Østkanten var det viktig å få seg en jobb og tjene penger når de sju obligatoriske åra på folkeskolen var unnagjort. Ikke minst for å bidra til husholdningens trange budsjett. Trygve ble visergutt.

– Som 17-åring flyttet jeg inn i Elverumgaten 15
til mine to kusiner som bodde der. Jeg ønsket å finne et arbeid i byen. Året var 1920. Mine kusiner var syersker på en skjortefabrikk, og der fikk jeg også begynne å arbeide.
Elverumgaten 15 besto av to gamle, gråmalte hus som lå tett inntil hverandre. Vi bodde i annen etasje og hadde vindu ut mot Kampen Menighetshus. Inngangen var ganske stor, og på hver side bodde det familier med mange barn – til tross for at leilighetene var små.
I annen etasje var det tre små leiligheter – trappen opp var bratt og smal – og i en av leilighetene bodde vi. Tvers over gangen bodde en familie med fire barn – faren var snekker på en kassefabrikk i nærheten. En liten familie etter datidens størrelse, og den familien hadde vi mye hygge sammen med.

«Det var vår egen by», kalte vår historiker Erik Melvold sin artige Oslobok som utkom i 1990.
Mange er nok opptatt av var, også når det gjelder Kampen. Ingen er vel i tvil om at vår bydel er vakrere i dag, enn den tidligere noengang har vært. Men mange eldre mennesker savner det
pulserende liv som engang preget Kampen. Butikker, håndverkere og industri er blitt borte. Kampen Vels leder, Wenche Halvorsen fortalte i et radioprogram sommeren 1993, at det en gang var en liten tobakksfabrikk i Brinken. (Om denne mangler historielaget opplysninger).
Også i Nannestadgaten har det vært industri. A. Hansens Jern- og Metalvarefabrik ble etablert i Nannestadgaten 7 i 1898. Bedriften ble senere kjent som «Metal-Hansen».

Willy Mikkelsen var født i 1928 på Kongsberg, men flyttet til Oslo som ung mann i 1949. Omtrent ti år senere etablerte han Willy Skredderservice i Hagegata 32.

Et viktig vendepunkt for Willy Mikkelsen var da han på slutten av 1950-tallet ble medlem av de homofiles organisasjon Det norske forbundet av 1948: En ny verden åpnet seg – han var ikke lenger alene! Snart ble han et viktig sosialt midtpunkt i organisasjonen – og fra midten av 1960-tallet hadde han sentrale verv som sekretær, og for en kortere periode rundt 1970, som formann.