Skomaker Julius Johannesen og hans kone bodde i Brinkens Gade 16 da sønnen Aksel Waldemar Johannesen ble født i 1880 og døpt i Kampen menighet. Familien flyttet kort etter til en av Hammersborgs mest slitne gråbeingårder. Han gikk på Hammersborg skole og videre syv semestre på Statens Håndverks og Kunstindustriskole.

Det var billedhugger Aksel Waldemar Johannesen ville bli, og i tillegg til studiene var han en periode ansatt som billedskjærer hos møbelsnekker og treskjærer Johan Borgersen. Han stilte ut skulpturarbeider fem ganger på Høstutstillingen uten å bli lagt særlig merke til, men han hadde enkelte bestillingsarbeider som ga han en viss inntekt som kunstner.

Stengt inne i leiligheten som brant, valgte Karoline Aspøy å kaste sønnen Brage fra 3. etasje og ned på en luftpute på gaten. To-årig Brage landet trygt på puten og så hoppet Aspøy selv ned. De mistet alt de eide, men reddet livet da bygården i Bøgata 30 begynte å brenne klokka seks om morgenen 21.november 2001.

“Jeg har vært heldig i livet”, sier 97 år gamle Normann Larsen. Han sitter i en rullestol på Bekkelagshjemmet, men ellers hører, ser og husker han godt. Knærne er blitt litt dårligere med årene og nå han har vanskelig med å gå.
Normann Larsen er født på Kampen i Havegaten 48 18.oktober 1920. Han ble døpt i Kampen kirke og senere også gift i kirken. Faren var smed og jobbet hos Mustad og sønn i Sverres gate. Han hadde en søster som var 15 år eldre. Normann begynte på Tøyen skole og fikk mange venner. “Han var en god gutt, men noen ganger var han litt rampete”, sa vennene om ham. Normann begynte på Bekkelaget skole i 2.klasse, da familien flyttet og bygget hus på Bekkelaget.
Men med morfar og mormor i Skarihaven på Kampen, holdt han kontakten med vennene sine. Flere ganger i uka var han på besøk i huset hvor Edward Skari og senere Anders Castus Svarstad bodde. Han var sprek og god på ski. En gang gikk han fra Tøyen over Kampen og videre til Oppsal, og inn i Østmarka.

I årene 1968 til -70 ble Frysja kunstsenter øverst i Akerselva etablert. Gjengen besto av studenter på Statens Kunstakademi og Kunst- og Håndverkskolen. Mange av oss hadde behov for et sted å bo, så i 1970 inngikk kunstsenteret en avtale med Oslo Kommune om å leie tomme hus på 1-måneds kontrakter. Tre bolighus ved senteret på Frysja, og Hurdalsgata 7 på Kampen ble tilbudt kunstnerne. Huset var rivningstruet, skakt og skeivt, verandaen på framsiden lente seg faretruende utover, og lysegrønn maling hang og slang på veggene. Det var spikret bord foran knuste vinduer. I første etasje til høyre, der det i gamle dager var melkebutikk, bodde Karl Johan Andersen, gammel krigsseiler. Han hadde 8 bilder av kong Haakon på veggene. Han ventet på gamlehjemsplass og bodde bare noen måneder sammen med oss i huset.

På Kampen var det tidligere to speidergrupper. Oslo 17. Som holdt til i Hølandsgata (Senere i Hagegata) og Oslo 63.KFUM som hadde tilhold i Kampens Menighetshus.
Jeg begynte som Ulvunge eller småspeidern som vi også ble kalt i Oslo 63. KFUM Speidergruppe som åtteåring i 1952. Gerd Knatterød, som bodde i Normannsgata var leder for ulvungene og også for jentene. Meisene som de ble kalt. Jeg kan ikke huske annet enn at det var en hyggelig ting å møtes der en ettermiddag/kveld i uken.

Dagbladet skrev:”Gallerieier Joronn Dahl har klart det bortimot umulige. I August åpner hun dørene for utstilling med Günter Grass i Galleri Kampen”
Noen gange har man behov for en udstilling, hvor galleriet kan få lidt ekstra oppmerksomhet. Så derfor skrev jeg til Günter Grass, som foruden å være en verdensberømt forfatter tillige var en fremragende billedkunstner, for å spørge om han havde lyst til å udstille hos meg. Den eneste referanse jeg nevnede i, brevet, var at hans redaktør i danske Gyldendal, var en ven av mine forældre.

Per Erling Olsen har Norges nest lengste kast gjennom tidene med spyd (gammel type); 90.30 m. Dette skjedde på Bislett juni 1983. En sånn prestasjon krever naturlig nok enorm fart, teknikk og eksplosiv kraft i gjerningsøyeblikket.

Da Rolf Hofmo døde i 1966 skrev Dagbladet:” En kan si at idrett, friluftsliv og film ble Rolf Hofmos favoritter. Og han brukte ikke lydløst kjøretøy der han ville ha sine hjertesaker igjennom, og i mange tilfelle var han rene bulldoseren”.

Christiania Nyheds- og Avertissements-Blad med undertittel Morgenposten, hadde stor utbredelse på slutten av 1800-tallet. Den fikk fotfeste blant arbeiderklassen og mange av innflytterne til Christiania trengte en upretensiøs og billig avis. Avisa ble populært kalt «Sværta».

Jeg er født i en gammel leiegård på Kampen i 1918. I første etasje i Hakadalsgt. 1 hadde vi en liten ett-roms leilighet. Inngang fra gården under en svalgang. I stua var det plass til en kommode, en skinnsofa, et bord og fire stoler, en barneseng og mammas tråmaskin. På kjøkkenet var det en svart vedovn med damphette, vedkasse ved siden av ovnen. Foran vinduet et lite spisebord og to stoler. Det var elektrisk lys i leiligheten og innlagt vann (vask). Da vi slo ut sofaen om kvelden, måtte vi skyve bordet bort til vinduet.
Hvordan man kunne få plass til juletre i denne lille leiligheten kan jeg ikke forstå, men jeg har et svakt minne om at vi gikk rundt juletreet. Mamma, pappa og jeg med mine to skamler for å danne en ring. Skamlene het «Lillegutt» og «Kåre».