Søylehuset Petersborg stod på oversiden av Ensjøveien, omtrent der Tiedemanns Tobakkfabrikk er nå. Ingar Arneberg skrev om Søylehuset og Sigurd Hoel i Kampenkalenderen i 1991. Noe av det stoffet er brukt her.

Sonja Henie besøkte Jordal Amfi med sitt isshow “Holiday Ice-Revue” både i 1953 og i 1955. Norges verdensberømte kunstløper og filmstjerne hadde da gjennom flere år turnert USA med sine spektakulære isshow. I 1953 var det første gang hun opptrådte med isshow i Norge, og hun måtte overtales til å stille.

I 1927 fikk kvinner for første gang konkurrere i krets- og norgesmesterskap i friidrett. Det var riktignok bare kvinner tilknyttet Arbeidernes Idrettsforening (AIF) som fikk lov til å delta på idrettsstevner. Først tjue år senere fikk kvinner som hadde vært tilsluttet “borgerlige” idrettslag delta i mesterskap i friidrett. Bildet er fra åpningen av arbeidsmesterskapet på Jordal idrettsplass i 1933.

Jordal Amfi ble bygget til de olymiske vinterleker i Oslo i 1952. Anlegget var arena for ishockeyturneringen samt kunstløpskonkurransene. I tillegg har til OL har Jordal vært arena for VM i ishockey i 1958 og 1999, samt B-VM i 1989 og 2004.

Christiania Staalværk ble oppført i 1916 i jobbetiden under første verdenskrig, en krigsprofitørvirksomhet basert på produksjon av våpen og krigsmateriell. Men krigen sluttet “for tidlig”, så verket gikk konkurs i 1920. Bygningen ble overtatt av idrettslaget Kampørn som bygde den om til sportshall på dugnad. Den rommet 3.500 tilskuere, og ble atletsportens høyborg i årene som kom.

Trolleybussen kom til Kampen 6. Februar 1949. Linje 20 ble elektrifisert og på bildet ser vi bussen på Sørli plass. Bussene var laget på Strømmen Værksted og hadde elektrisk utstyr fra Vickers i England.

Bøgata strekker seg fra Normannsgate til Kampen park, og den har lange aner som en av Kampens hovedgater. Den var tidligere en utpreget handlegate, fylt av gamle dagers folkeliv og småforretninger.

For de mange innvandrere på Kampen må vel månedens kalenderbilde fortone som hentet fra fjernsynsserien “Fleip eller fakta”. Men faktisk var trikken et kjært trekk i bybildet gjennom 60 år.

I januar 1896 gikk en gruppe damer og herrer sammen om å stifte foreningen “Foreningen for arbeidshjem for barn”. Foreningen skulle være “som en fortsættelse av en siden 1870-aarene virkende sy- eller klippeforening og hadde til formaal at gi folkeskolens barn lyst og adgang til nyttig beskjæftigelse utenfor skoletiden.” Et sted å være dersom fritida ble for lang.

Caltex-stasjonen ble bygget i 1957. På tomten stod det et garasjeanlegg, som ble revet for å gi plass til stasjonen. Aage Pedersen, som kom fra Sagene, ble forhandler på den nye stasjonen. Han hadde tidligere jobbet på Caltex i Hegdehaugsveien.