Christiania Staalværk ble oppført i 1916 i jobbetiden under første verdenskrig, en krigsprofitørvirksomhet basert på produksjon av våpen og krigsmateriell. Men krigen sluttet “for tidlig”, så verket gikk konkurs i 1920. Bygningen ble overtatt av idrettslaget Kampørn som bygde den om til sportshall på dugnad. Den rommet 3.500 tilskuere, og ble atletsportens høyborg i årene som kom.

Trolleybussen kom til Kampen 6. Februar 1949. Linje 20 ble elektrifisert og på bildet ser vi bussen på Sørli plass. Bussene var laget på Strømmen Værksted og hadde elektrisk utstyr fra Vickers i England.

Bøgata strekker seg fra Normannsgate til Kampen park, og den har lange aner som en av Kampens hovedgater. Den var tidligere en utpreget handlegate, fylt av gamle dagers folkeliv og småforretninger.

For de mange innvandrere på Kampen må vel månedens kalenderbilde fortone som hentet fra fjernsynsserien “Fleip eller fakta”. Men faktisk var trikken et kjært trekk i bybildet gjennom 60 år.

I januar 1896 gikk en gruppe damer og herrer sammen om å stifte foreningen “Foreningen for arbeidshjem for barn”. Foreningen skulle være “som en fortsættelse av en siden 1870-aarene virkende sy- eller klippeforening og hadde til formaal at gi folkeskolens barn lyst og adgang til nyttig beskjæftigelse utenfor skoletiden.” Et sted å være dersom fritida ble for lang.

Dette gatenavnet er gammelt – og pussig, dansk som det er. På norsk skulle det nemlig hete “brekka”, det vil si bratt bakke, kanskje som betegnelse på kneika opp fra Kampen Mekaniske Verksted til Kampens gate. Før 1871 het denne veistubben Underhaugsveien og resten Brinken. Da man ikke kunne ha to “underhaugsveier” i byen, fikk hele stekket tilbake sitt gamle navn, Brinkens gade.

Caltex-stasjonen ble bygget i 1957. På tomten stod det et garasjeanlegg, som ble revet for å gi plass til stasjonen. Aage Pedersen, som kom fra Sagene, ble forhandler på den nye stasjonen. Han hadde tidligere jobbet på Caltex i Hegdehaugsveien.

Tobakksfabrikk på Kampen? Det skal ha vært en tobakksfabrikk på Kampen før århundreskiftet, der det blitt sagt. Ja, det er ganske riktig, det har det vært. Men hvor lå denne fabrikken?