Friidrett for kvinner

Skrevet av Gro Aschim 16. februar 2008. Publisert i Historiske Kampen

Åpning av arbeidermesterskapet på Jordal idrettsplass (1933)I 1927 fikk kvinner for første gang konkurrere i krets- og norgesmesterskap i friidrett. Det var riktignok bare kvinner tilknyttet Arbeidernes Idrettsforening (AIF) som fikk lov til å delta på idrettsstevner. Først tjue år senere fikk kvinner som hadde vært tilsluttet “borgerlige” idrettslag delta i mesterskap i friidrett. Bildet er fra åpningen av arbeidsmesterskapet på Jordal idrettsplass i 1933.

Splittelsen i idrettsbevegelsen som førte til dannelsen av Arbeidernes Idrettsforening i 1924, bidro blant annet til at kvinner fikk muligheter til å delta i egne idrettsstevner. Mot slutten av 30-tallet bedret forholdet mellom AIF og den borgerlige idrettsbevegelsen, og i 1940 ble de to idrettsforbundene slått sammen. Dette førte imidlertid ikke til noen ny giv for kvinneidretten. Antall kvinnelige medlemmer i friidrettsforbundet var relativt høyt rett etter krigen, men medlemstallet sank raskt, og det var ikke før på midten av 50-tallet at medlemsmassen var tilbake på 1946-nivå.

Etter et friidrettsstevne på Bislett i 1947, der det var satt opp et 800 meter-løp for kvinner, skrev Dagbladets journalist følgende: “Mens det som regel er vakkert å se på en mannlig gruppe styrte mot målsnoren, virker kvinnene langtfra slik vi helst vil se dem. Ansiktene fordreies i en stygg grimase og selve løpet ble ustøtt og komplett stilløst”.

Samfunnets fordommer mot kvinnelige idrettsutøvere som her kommer til uttrykk, bidro sterkt til at det tok tid å få frem gode kvinnelige utøvere innen friidretten. Første kvinne ble forøvrig valgt inn i sentralstyret i Norges Idrettsforbund i 1957.

Tagger:

Bli medlem!

Medlemsavgift:
kr 225 per år

Til innmeldingsskjema

Lik oss på Facebook!

“Tilværelsen på Kampen”

Bok: Tilværelsen på Kampen

Historielagets bok om Kampen.